Kjærlighet i endetid av Jon Ewo

Jon Ewo debuterte som forfatter i 1986 med en novellesamling, han skrev en til, før han gikk over til å skrive romaner og krim for voksne, samt litt sakprosa. Men, det han har skrevet mest av er sakprosa og skjønnlitteratur for barn og ungdom, og når jeg så gjennom den kjempelange listen av titler fra hans penn, fant jeg en bok jeg har lest. Den glade dystopien Kjærlighet i endetid er hans første bok for voksne på tjue år, om han har ruget like lenge på denne historien, vet ikke jeg, men nydelig lesning det er det. 

Forlaget om handlingen:  
Gunder elsker Rikke. Det gjør også Manfred. Og Rikke elsker dem begge. Da hun blir alvorlig syk, må de to mennene hennes forholde seg til henne og hverandre på en ny måte. På vidunderlig vis tar romanen avstikkere til japansk kunst, forskning på kråkers intelligens og jakten på en morder som drives av hat mot kjærlighetens svikere. Romanen og kjærligheten tar forunderlige veier.

Forlag: VigmostadBjørke
Utgitt: 2021
Sider: 182
Kilde: PDF fra forlaget

For et eventyr det var å lese denne boken! Selv om boken fremstilles som en dystopi, så har den ikke mange av karakteristikkene fra denne sjangeren. Tidsmessig befinner vi oss tre år etter koronaepidemien var over, en tid som betegnes som slutten på menneskehetens tidsalder, uten at dette utdypes så veldig tydelig.

Manfred Ingot venter på endetiden, og biter seg merke i tegn på nedbryting, rust for eksempel. Han forventer den økologiske kollapsen, som vil resultere i at kråkene overtar herredømmet. Av profesjon er han forsker, og han forsker på kråker, noe som åpner opp for spennende betraktninger, som skildres på en underholdende måte. 

Manfred elsker Rikke, som er gift med politietterforskeren Gunder. Trekantforholdet deres fungerer, men begge mennene finner det en smule anstrengt. Helt til Rikke blir syk, og de søker støtte i hverandre for å takle motgangen. 

            Målt opp mot klodens endetid er ett menneskes sviktende helse ubetydelig. Til tross for at han ofte tenker å verdens endetid og liknende store tanker, blir de nå helt abstrakte og unte mening. Innholdet av brevet gjør ham mer personlig vondt enn tanken på at menneskeheten forsvinner. 

I tillegg til disse tre hovedpersonene møter vi Gunders mor, som er et spøkelse han forholder seg ganske konkret til, men som forsvinner når Rikke kommer hjem. Hans kollega Nora og kunstselgeren Victor har også små men betydelige roller i denne utrolig skjønne romanen. 

Rikke driver et galleri, og i den forbindelse skrives kunsten inn i historien. Mens Rikke ligger i koma har hun en "drøm", som tar oss med til Japan. Jeg har samme forhold til drømmer som jeg har til fotnoter, de er vanskelig å forholde seg til. Historien om de to mennene som støtter hverandre gjennom tunge dager, var mye mer interessant å lese enn det Rikke opplevde mens hun var i koma.

Men, Hokusais bilde Den store bølgen ved Kanagawa, var det spennende å høre om. Dette er et nydelig tresnitt som ble vist frem for første gang i 1832. Jeg har hatt det notert på min private lille ønskeliste, og det rare er at da vi var på middag hos min datter like etter jeg avsluttet boken, så hang bildet over hennes seng!?! Er det mulig tenkte jeg, og falt helt i staver over det vakre kunstverket.

Er du ute etter en dystopi med voldsomme skildringer av verden etter en stor krise, så er kanskje ikke dette den rette, men kan du like en kjærlighetshistorie med en fin vri, og som ikke er klissete, så er Jon Ewo sin nye roman ikke å komme forbi.