Teaterhøsten er i gang for fult, og jeg er heldig å ha billetter til det meste på DnS. I dag er det en nydelig lørdag her i Bergen, og Sondre og jeg har vært avgårde til by`n for å se de kjente og kjære Knutsen og Ludvigsen presentert på teater. Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen har produsert et mangfold av sanger, spekket med ablegøyer, som alle litt oppi årene kjenner godt fra sin barndom. Det er fantastisk hvor flott hvordan Kristoffer S. Aalberg og Pål Rønning klarer å formidle gjøgleri og teaterlek helt i originalenes ånd. Sondre som ikke har fått en like stor dose Knutsen og Ludvigsen i sin barndom som meg, syntes også det var kjempegøy.
Handlingen er på selveste DnS hvor våre to venner regelrett ramler inn på scenen. Her møter vi sufflører, skuespillere og teknikere, og ikke minst en eksentrisk og en smule femi teatersjef, som minner mistenkelig om en teatersjef, vi har blitt veldig glad i. Stykket stormer frem, freidig og kaotisk, men med handling. 18 sanger senere sitter vi lykkelige i salen og føler vi har vært med på et stykke bergenshistorie.
Patrioter er vi nok, for "Eg ve te Bergen" kunne vi alle, og sang med av full hals.
:)
SvarSlettVi så den på torsdag og ler ennå! Utrolig vittig når de skulle varme opp før konserten, tårene trillet hos liten og stor!
SvarSlett