Høstferien i Italia ble en megasuksess!!

Tenk å reise fra våte Bergen i oktober, og få oppleve 10 dager med sol fra blå himmel. Turen gikk over all forventning, alt klaffet, selv om bilen gjerne skulle hatt et 6 gear. Motorveier i Italia koster penger, men det er verdt det. I 130 blåser en lett vekk noen mil på kort tid. Vi er så heldig å ha GPS så nå er det slutt på å tenke, hun navigerer oss til de mest intrikate adresser. Eneste "tabben" hun gjorde var da vi skulle kjøre langs Gardasjøen, tok hun oss høyt opp i fjellene på en snirklete bratt vei, siden denne hadde 90 grense og den rette fine veien langs sjøen hadde 50 grense.

Kjempefin veggis på Promenade du Soleil i Menton

Dag 1: Vi landet i Milano, hentet leiebilen og kjørte mot Menton. Vi stoppet i en liten by som heter Noli, den var anbefalt som en av de hyggeligste landsbyer langs den vestlige riviera. Vel fremme i Menton, fant vi hotel Claridges. Et gammelt slitt hotel som ikke anbefales. Rent og billig var det, så hvis det er de eneste kriteriene, så "go for it". Jeg hadde googlet meg frem til en vegetarrestaurant i Menton, og her gikk vi. Den heter "Loving Hut" og kan anbefales.

Monaco er et bratt lite land, med mye flott å se på

Dag 2: Vi kjørte til Monaco og brukte litt tid på å finne det høyeste punktet i landet. Det er ikke markert på noe vis, men vi hadde forberedt oss med beskrivelser fra andre fra WWV og et gps koordinat. Returen til bilen gikk via havnen og kasinoet, før vi spiste lunch og kjørte mot Levanto. På veien stoppet vi i en skjønn liten by som heter Portofino. Her spiste vi is, og gikk opp til en borg på høyden, for å ta bilder av byen.
Vel fremme i Levanto fant vi hotel Carla, som var et stilig designerhotel, men nydelig frokostbufè.

Fra Castello Brown oppe på høyden var det fin utsikt til Portofino

Dag 3: Vi brukte hele dagen på å kose oss i Cinque Terre. Dette er 5 små byer som ligger som klasket oppover fjellsidene. Det er utrolig koselig med de små gatene, kafèene og restaurantene. Vi tok toget til Riomaggiore, og beveget oss tilbake mot Levanto. Første etappen til Manarola gikk vi på 20 minutter. Her drakk vi vin i vannkanten og utforsket byen før vi ville gå videre. Det viste seg at stien var stengt, så da var eneste utvei å vente på neste tog. Når vi først var på toget, tøffet vi forbi første by Corniglia (sånn at vi har en unnskyldning til å dra tilbake...) og havnet i Vernazza. Igjen en kjempefin liten by, med små fiskebåter dradd langt oppover i gatene, innimellom butikker og restauranter. Her spiste vi lunch før vi tok fatt på den lengste strekningen til Monterosso. Det tok oss 70 minutter å gå denne stien, som gikk høyt opp og bratt ned igjen. Absolutt en tur å anbefale! I Monterosso hoppet Sondre i badebuksen, mens Frode og jeg satt oss ved nærmeste vannhull og nøt livet.

Fler bilder kommer i eget innlegg....  her var det mye fint :)

Dag 4: Vi forlot Levanto og kjørte mot Rimini, og den lille søvnige avstikkeren Riccione. På veien stoppet vi i Pisa, og fikk se hvor skjevt tårnet er med egne øyne. Vi stoppet i en fin liten by på veien som heter Arezzo. Denne var preget av små gater med "borg" kulisser, som så mange av de gamle byene i Italia. Vel verdt et stopp. Hotellet ved Rimini "Park Hotel Kursaal" var stilig, med basseng og spa og fin frokost, men jeg skjønte fort hvorfor det var så billig (1000,- for to netter med frokost for tre personer). Dette ligger ca. 25 minutter sør for Rimini, og her var sesongen definitivt over. Promenaden var full av hoteller og restauranter men det meste var stengt. Vi måtte faktisk leite litt for å finne noen som kunne servere oss mat den kvelden.

Det skjeve tårn i Pisa, er virkelig skjevt

Dag 5: Tur til San Marino. Det er ikke lange kjøreturen fra kysten og opp til denne lille republikken, og vi nøt atter en tørr og trivelig dag i solen. I likhet med toppen i Monaco er heller ikke San Marino veldig opptatt av å vise fram høyeste toppen i landet sitt. Etter å ha vært innom diverse tårn og knipset på det vi tenker er høyest, fant vi oss et flott bord med spektakulær utsikt ned mot kysten. Lunchen inntok vi i Rimini, et sted som viste seg å være mye koseligere enn vi hadde sett for oss.

På jakt etter den høyeste toppen i San Marino

Dag 6: Vi sjekker ut og kjører til Venezia. Her kjører vi over broen og parkerer i parkeringshuset på Piazzale Roma. Dette koster flesk 30 euro i døgnet, og du må levere fra deg bilen åpen, med nøklene i. Hotellet vårt lå rett over en kanal, og vi kunne se bort til bilen. Jeg hadde bestilt superior rom med kanalview, og det angret vi ikke på. Vi ble fraktet opp på taket, og hadde egen terrasse med 180 graders utsikt over Canal Grande. Her fra fikk vi med oss ettermiddagens travelhet på kanalen, kvelden med alle lysene og ikke minst alle fraktebåtene på morningen. Hotel Santa Chiara var kjempefint, og jeg anbefaler å be om rom 401...
Har du lyst på noe annet enn pasta, kan jeg anbefale en vegetarrestaurant. Den har bare 7 bord og begrenset meny, men den var veldig koselig, og rett ved en rolig kanal. "Tearoom Caffè Orientale" på adressen Rio Marin, S. Croce 888. De hadde små varmretter og deilig bakst i tillegg til et skikkelig utvalg av te.

Gondolene florerer i Venezia, og førerne holder et fæla liv seg i mellom

Dag 7: Vi kjørte fra Venezia før det var gått 24 timer for å finne vårt siste stopp på turen, Hotel al Molino i Malcesine ved Gardasjøen. Vi stoppet i Padova på veien  og tittet på livet, før vi nådde frem. Hotellet er lite og drevet av en familie med to små barn. De var også med å arrangerte løpet som Frode var med i. Dagen gikk med til å gjøre oss kjent i Malcesine, en utrolig fin perle av en by.

På denne plassen ved vannkanten i Malcesine likte vi oss godt

Dag 8: Vi starter dagen med å kjøre til Riva del Garda helt i nordenden av sjøen, og litt videre til Limone, som ligger nesten tvert over for der hvor vi holdt til. Her er masse bratte veier opp i fjellene, som blir ivrig brukt av syklister og turgåere.

Her er de i gang, Frode skravler i vei med en svenske han traff i startområdet

Dag 9: Lørdagen er her, og feriens høydepunkt. Etter frokost følger Sondre og jeg Frode til startstreken, ønsker ham lykke til på ferden mot 1760 moh. Vi tar banen opp og står klar å knipser ham i det han løper over målstreken på 2 timer og 7 minutter. Etter å ha vært med på festen på toppen tok vi banen ned alle tre, og satte oss på en av de koselige kafeene og nøt noe kaldt. På kvelden var vi invitert på fest på en "Speckstube" som lå like overfor hotellet. Kulinarisk var dette ikke noe for oss, men vi fikk ost og brød, og øl går jo alltids ned. Her hadde vi det fint sammen med fler som hadde vært med på løpet.
Dag 10: Startet før hotellet var våken (kl. 0700) så vi stoppet på en Autogrill ca. halvveis til Milano og tok en kaffe. Vel fremme på flyplassen, måtte vi vente litt på innsjekking så da ble det frokost der.
Italia er et vidunderlig land, med flotte mennesker, og et kjempefint språk å boltre seg i. Vi planlegger allerede et gjensyn til sommeren...