Tur til Portugals høyeste topp Pico 2351 moh

Dag to på øya og vårt andre forsøk på å få tatt turen. Denne gangen er været bedre og de lar oss starte vår vandring. En må skrive seg inn i boken deres, og ha med pass for å bekrefte hvem en er. Jeg tror ikke de hadde latt Sondre gå opp uten passet... Deretter skulle vi se en rask liten sikkerhetsvideo og bli utstyrt med gps, før vi kunne labbe i vei. Jeg tror de må være vandt med en masse rare fjellfolk, for det var mye dikkedering før de lot oss gå.

Sondre og Frode på vei oppover gjennom tåken

Sikten var klar da vi startet, men veldig snart kom tåken drivende. Det varte dog ikke lenge før vi hadde passert tåkebeltet og utsikten strømmet i mot oss. Ruten er godt merket med 45 stolper oppover mot kraterkanten, så det var bare å starte å telle. Stien var tydelig å gå etter, så vi hadde fint klart oss uten stolpene. Jeg tok masse bilder av blomster på veien opp, også her var det frodig selv på 2000 meters høyde.  Der var et par andre grupper ute å tuslet, men oppoverbakker er vi god på, så vi hastet forbi alle sammen.

To glade gutter ved den siste stolpen, nå gjenstår bare selve toppen

Etter nesten 2 timer var på på kraterkanten, og bare den siste lille toppen på 70 meter var igjen. Sondre (som har litt høydeskrekk) stivnet litt til ca. halvveis, men han kom seg opp. Vi er utrolig stolte av ham, at han overvant skrekken og kom seg til toppen.

Turen ned igjen tok like lang tid som turen opp, først nå la vi merke til hvor mye løsmasse vi gikk på. Sondre fikk seg et lite fall, og Frode fikk seg et stort fall, med skrubbsår både her og der. Heldigvis holdt han hodet over bakken, så det gikk bra. Vel nede fikk vi oss en hyggelig prat med de som "passet på oss". Frode ble puslet med og plastret litt, og vi leverte inn gps`en som hadde hatt i sekken.
Dette var en av de fineste turene jeg har godt, og på tross av logistikken med å komme seg hit, anbefales det på det sterkeste å skrive turen på "ønskelisten"

Sommerferie 2011 Lisboa-Pico-Lisboa

Upåklagelig utsikt fra flyplassen

De 9 første dagene av årets sommerferie, skulle sikre oss sol og varme. Vi bestemte oss for Lisboa og Pico for å  få litt storby, litt gourmet, litt nasjonstopp og masse sol og varme. Vi reiste fra Bergen med 3 timers stopp i Stockholm før vi var i Lisboa på kvelden. Vi gikk en tur rundt hotellet, men Radisson SAS i Lisboa lå lengre utenfor byen enn vi hadde beregnet, så vi returnerte og spiste en nydelig kvelds på hotellet.
Tidlig neste morgen var vi allikevel på vei til flyplassen for å fly til Pico. Etter 2,5 time i flyet kunne vi hente leiebilen og kjøre mot huset som vi hadde booket.

Huset vårt i tradisjonell lavastein-stil

Jose kom å møtte oss ved huset og ga oss en kjempevelkomst. Han og familien hans driver utbygging av feriehus på Pico, og de har pusset opp og leier ut på denne adressen. Vi er veldig fornøyd og kan trygt anbefale å leie herfra. (3500,- for 5 dager med god plass til 4 stykker)
Første inntrykket av øyen var utrolig bra. Hele øyen er preget av at den er en vulkan. Overalt er det murer. Langs alle veier, rundt alle hus og jorder er det murer av lavastein. Alle hus er bygget av denne steinen, så uansett hvor du snur deg må du tenke på vulkaner og lava. En annen ting du fort legger merke til, er at det er utrolig frodig her. Langs de fleste veier er det blomster, store hageblomster og flotte hekker som blomster. De må jo være plantet en gang, men de ser ut til å vokse og klare seg selv.

Veien ned fra Portugals høyeste topp er også smykket med vakre blomster

Vi kjørte rundt hele øyen. Det går en hovedvei noen kilometer fra klippene, og alle tettsteder ligger i bratte bakker ned mot sjøen fra denne veien. Hvert lille tettsted har sin kirke, bar og minimaked og det er det du finner av fasiliteter på øyen. Hvis du er på jakt etter turistfasiliteter eller å bli underholdt på noen måte, er dette ikke øyen for deg. Første dagen vi skulle forsøke oss på turen opp til Pico, ble vi stoppet av de myndigheter som registrerer all ferdsel i fjellet.
Vi var allerede kledd for kulde, så da la vi turen til grotten Das Torres, som er med sine 5150 meter den største vulkanske grotten i Europa.
Her har det heller ikke blitt særlig lagt til rette for turister, så vi måtte gå med hjelm og egen lommelykt når vi skulle bevege oss inn her. For oss som har vært i svære dryppsteins grotter i Frankrike og Italia, var dette en liten puslegrotte, men utrolig interessant å ha vært inni allikevel.

Sondre og Frode, ferdig med briefing og klar for grottetur

Jada, jeg var med jeg også 

Siste oppkjøring til årets langtur

Verdens skjønneste tur kamerat

Vi går mye på fjellet her hos oss, og siden vi bor på Vestlandet blir det mye rett opp og rett ned. Vi vet etterhvert at 1000 høydemeter ikke er noe problem, så turen opp på Portugals høyeste fjell om et par dager ser vi bare frem til. Siden toppen ligger langt ute i Atlanterhavet og temperaturen på toppen ligger rett over null, så vi må allikevel ta våre forholdsregler.
De siste månedene har både liten og store vært flinke å fly opp og ned fjellsidene her, for å trene opp både muskler og kondis. Turen min opp til Storsåta i ettermiddag, gikk på rekordfart, så jeg føler meg i rute.
Brann ledet 1-0 ved pause, og da mente Sondre vi kunne ta en tur opp på Eidsvågsfjellet i pausen. Det tok oss litt lenger tid enn en fotballpause, men ikke så mye mer, og de ledet 2-0 da vi kom tilbake til tv`en. Sondre fikk i alle fall en topp til på sin private "Trimtoppenliste".
Han hadde stor glede av Viking`s versjon av Trimtoppen i fjor, men i år har konseptet blitt helt annerledes og BT har overtatt regien. Muligheten for barn å være med er ikke tilstede, da en må ha Facebook for å delta. Jeg derimot, registrerer turene mine på btsprek, og ligger nå før ferien godt an.

Hva spiser du til frokost?

Varmt vann, chiafrø og gojibær er starten på min supersunne frokost

Stafettpinnen er plukket opp hos Elinslivsstil, og jeg vil gjerne sende den videre. Min frokost ser for et utrent øye, lik ut hver dag, men der finnes små variasjoner.
Forberedelsene blir gjort om kvelden når jeg lager min siste kopp te for dagen. Litt varmt vann helles i en skål, og når det har fått en temperatur type lunken har jeg oppi 1 toppet ss chiafrø og 2 ss gojibær. Dette rører jeg i, til chiafrøene har sugd til seg vannet. Deretter har jeg oppi 2 toppede ss med frøblandingen min: solsikkefrø, sesamfrø, gresskarkjerner, knuste linfrø, og heller over mandelmelk eller havremelk. Jeg rører inn 1 ss hjemmespiret og tørket bokhvete som gir en god krønsj, i tillegg til masse næringsstoffer.
Til slutt har jeg i en neve bær (bringebær eller blåbær) evt. mango eller kiwi hvis jeg er tom for bær. En liten klatt Tyrkisk yoghurt gir det hele en rund fin smak.
Ofte, men ikke hver dag, rister jeg ut Activated Barley, Spirulina, Purelygreens, AloeVera eller annen supermat i mandelmelken, før jeg tømmer den over frøblandingen.
Det ser kanskje arbeidssomt ut dette her, men det hele gjør seg selv mens jeg rydder vekk kveldens siste aktiviteter på kjøkkenet.
Denne frokosten anbefaler jeg alle som ønsker et skikkelig energi kick fra morgenen av, og den har gjort underverker for magen min, som nå fungerer supert. Hvis jeg skulle ramset opp alle de gode næringstoffene i denne frokosten hadde innlegget blitt langt, men tro meg her er det masse kroppen din jubler over.
Hva er din favoritt frokost? 

Og resultatet; deilig, næringsrik og mettende frokost

Sommerferie 2011 står for døren

I år hadde vi bestemt oss for å bruke 14 dager på å kjøre fra Bergen til Snåsa. Grunnen til at det skulle ta så lang tid er at vi ville besøke 2-3 kommunetopper hver dag. Kart og turbeskrivelser er skrevet ut for 30 topper langs kysten og motivasjonen for mange fjellturer er på topp.
Men..... et snev av værsjuke har sneket seg på, og vi har lagt inn en liten tur til varmere strøk før vi kjører oppover. Dermed blir kjøreturen nordover kuttet ned til 7-8 dager og kommunetoppene som blir besøkt blir følgelig færre.

Utenlandsturene våre de siste årene, har vært preget av at vi vil gå på nasjonstopper, og så også i sommer. Vi bestemte oss for Portugal, og høyeste toppen i Portugal ligger på Azorene, nærmere bestemt på øya Pico langt ute i Atlanterhavet. Denne toppen, som er en vulkan, er 2351 meter høy, og man går til fots de siste 1100 høydemeterene.
Fra Bergen var det ingen enkel måte å komme seg til Pico. Der er ingen charter og de vanlige flyselskapene har ikke rute ut dit. Nå flyr vi via Stockholm til Lisboa og overnatter der. Dagen etter flyr vi med et lite Portugisisk flyselskap ut til øya. Her skal vi være i 5 netter, og håper inderlig at en av dagene skal være klar nok til at vi får en fin tur, og blir belønnet med utsikt fra toppen. Når vi kommer tilbake til Lisboa skal vi ha to dager her før vi flyr hjem til det kalde nord igjen. Jeg sjekker yr før returen, og hvis det er like kaldt/vått her om en uke, ja så emigrerer jeg på direkten.
Håper å komme sterkt tilbake med masse fine solskinnsbilder 10 juli :)
God sommer!!

Rå deilig krydderkake

Deilig krydderkake fra Caroline Fibæk sin bok RawCake

Kanel brukes tradisjonelt til forebyggelse av forkjølelse og influensa, til og fremme appetitten og fordøyelsen, og så har den antimikrobielle og soppdrepende egenskaper. Kanel virker dessuten blodsukkerregulerende. Så vet du det...
Denne kaken var lett og lage, og smakte himmelsk, prøv da vel!
Kakebunn:
2 dl mandler fin males
2 dl valnøtter og
1 dl hasselnøtter grov males
2 dl dadler uten sten og
saften fra 1/2 appelsin kjøres i blender til en jevn masse
Skall fra 1 appelsin
2 ts kanel
2 ts kardemomme
1 strøken ts nellik
1 ss revet ingefær
1 revet eple
Bland sammen de malte mandlene og krydderet og ha i dadel/appelsinmosen.
Press alt sammen ned i en form som du har kledd med plast, og sett det i kjøleskapet.
Appelsinkrem:
1 dl macadamianøtter som har lagt i bløt i 2-3 timer
Saften fra 1 appelsin
Revet skall fra 1/2 appelsin
1 ss agavesirup
1 ss lecitingranulat
Blend alt sammen, (hold av litt appelsinskall til pynt)
Vend kaken ut av formen, og hell over glasuren. Pynt med appelsinskal
Den smakte fortreffelig med en gang.

Operaeventyr for stor og liten

Siden Sondre får en overdose med idrett denne uken (fotballskole 4 dager), tenkte jeg at vi måtte veie opp med litt kultur. Han har vært med meg på opera før, i oktober i fjor så vi Veslefrikk med fela, og det gikk rett hjem. Denne gangen er det Hans og Grete som settes opp, og vi har de beste setene i Grieghallen i kveld. Det er Den Nye Opera som står for forestillingen, med Ung Symfoni, dansere fra Bergen Kulturskole, sangere fra Griegakademiet  og operaens barnekor som utøvere.
De unge utøverne, får spesielt godt skussmål i dagens BT, som ikke kommer i skyggen av de voksne profesjonelle aktørene.
BT forteller også om fantasifull regi og scenografi og veldig dyktige sangere som har skjønt den spesielle formen en opera av denne typen har.
Etterpå: Jeg blir alltid litt forvirret når historien ikke følger de linjer som jeg allerede er kjent med. Barna ble her jaget ut i skogen av en rasende sint mor, og ikke fulgt ut og forlatt av faren, sånn som i eventyret. Grieghallen var halvfull, og vi satt midt foran på andre rad, så vi fikk med oss det meste. De som sang, sang en om gangen, og da ble det nesten litt for mye av det gode med det store orkesteret. Skuespillerne var fantastisk flinke, og barna som var med så ut til å ha det kjempegøy, samtidig som de gjorde det de skulle. 
Sondre satt som et lys ved siden av meg og så ut som han nikoste seg, noe han bekreftet etterpå at han hadde gjort. Det er godt å se en så aktiv gutt som løper rundt hele dagen, sitte i stillhet og ta inn inntrykk, med hele seg. Gleder meg til august, da skal vi se Kaptein Knurr i Gamle Bergen.