Den velkjente redaktøren skriver i årets utgivelse, om hvordan hans eget oppgjør med janteloven i Norge, ble drivstoffet i gründerhistorien bak Subjekt. I boken snakker han om hvordan enkelte annerledestenkende, kreative og ambisiøse personligheter opplever motvilje mot det de forsøker å få til.
Når de som stikker seg ut, slås ned, mister vi ikke bare unike individer, inspirerende talenter og eksepsjonelle prestasjoner, men også samfunnets evne til å tenke stort - og til å drømme enda større. Slik kan det ikke fortsette, mener Subjekt-redaktør Danby Choi, som etter bestselgeren Kanseller meg hvis du kan (2023) nå er tilbake i storform.
Denne gangen oppfordrer han leseren til å tro på seg selv, samtidig som han viser hvordan janteloven kommer til utrykk i dagens Norge. Du skal tro at du er noe inviterer oss til å betrakte det særnorske fra den talentfulle outsiderens perspektiv og presenterer slik et skarpt og humoristisk skråblikk på folkesjelen.
Ispedd personlige anekdoter og hans velkjente oppgjør med alle samtidens moralistiske tendenser, får vi lese om alt fra jantelovpregede politikere, kunstnere og lekfolk til genial, japansk jernbanelogistikk, toppidrettsutøvere på OnlyFans og hva Choi selv har lært av sin olympiske far.
Etter å ha lest Kanseller meg hvis du kan for halvannet år siden, så jeg frem til nye refleksjoner fra denne mannen. Ikke ser jeg noe særlig på TV, så debatter, sladre- og realityprogrammer går meg litt hus forbi, men jeg har fått med meg, at folk ikke akkurat roper høyt, at de lytter til Danby Choi sine meninger. Uten noe av dette "støyet" fra media, men bare ved å lese det han skriver i bøkene sine, kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor det ikke skulle være "stuereint" å lytte til det han har å si.
Janteloven er rammen rundt innholdet i denne boken, som inneholder en ganske så personlig skildring av Chois oppvekst, og ikke minst får vi fine refleksjoner rundt kulturforskjellene mellom Norge og Sør-Korea. Det var spennende å høre om viraken rundt 17-maitalen han ble invitert til å holde i 2024. Den flotte talen står også i boken, for oss som ikke var tilstede på Henrik Ibsens grav denne dagen.
I likhet med Ibsen som opponerte mot konsensus et helt liv, er Choi kontroversiell. Han kjemper mot politisk korrekthet og enighetskultur, og i denne boken gjør han det på en måte som gjør det lett for leseren å skjønne hvor han vil hen.
Med den koreanske mentaliteten i ryggraden ønsker forfatteren at han og alle andre skal oppføre seg ordentlig mot hverandre i offentligheten. Selv er han motstander av flokkmentalitet og ikke minst autoriteter, og ser på den helnorske dugnadsånden som ren restriksjonspolitikk. Når han forklarer, er jeg hjertens enig. Hvorfor vi fortsetter å legge bånd på mennesker som vil opp og fram, gir ikke mening.
Choi forklarer hvordan velsiktet kritikk ofte er lite nyansert og gjennomtenkt, og råder oss til å tenke oss om før en stiller spørsmål ved folks moralske integritet.
De som vil prøve å leve av idrett eller kunst, får gjerne en bit av skattepengene våre i form av ymse "sponsormidler". Her belyser Choi blant annet hva som skjer i de mye omtalte konfliktene mellom idrettsforbund og utøvere. Vi hører om Lucas Braathen som endte opp på landslaget til Brasil, og om kunstneren Thorvald Hellesen som Norge ikke ville ha, men som senere ble solgt på Christies og utstilt på Tate.
Bodø som kulturby i 2024 - denne misplasserte pengebruken er sprø lesning altså! Lurer på hvor mye av pengene Bodø Kommune brukte på dette, som gikk til å bedre livsvilkårene for kunstneriske utøvere, - og dermed også utvide tilbudet til publikum?
Du skal tro at du er noe burde være pensum på videregående. Her får leseren en rekke innspill til å se samfunnet vårt fra en annen vinkel. Har du stivnet i en overbevisning om hvordan skolene drives, om formueskatten eller andre ting, så kanskje du tar deg en runde til og får nyansert meningen din, etter å ha lest denne boken. Når det orwellske ordet "tankepolitiet" dukker opp, gikk det kaldt nedover rygget på meg:
Du trenger ikke være spesielt kompetent på mediepolitikk for å forstå hvilke implikasjoner en stats voldsomme engasjement mot desinformasjon fører med seg. Det er bare tankeløse politikere som ikke er redde for tankepolitiet.
Jeg er åpen for ny kunnskap, og samtidig heier jeg på Danby Choi som kjemper mot enighetskulturen som preger samfunnet vårt. Annerledeshet skal vi heie frem, jeg støtter et samfunn som er bygget på at folk får mulighet til å utrette ting de brenner for, heller enn å sikte seg inn på den store felleskassen som vi er så heldig å ha i ryggen.
Årets utgivelse er lettlest og til tider underholdende lesning. Forfatteren bruker et språk en kan kjenne seg igjen i, og forklarer synspunktene sine på en lettfattelig og grei måte.
I går var jeg på Skadefryd, Dag Sørås sitt soloshow, hvor Danby Choi var en av dem han harselerte med. Sørås påsto å ha lest denne boken, men ut i fra hva han sa, kan han umulig ha gjort det. Jeg kjente at jeg ble litt provosert på et tidspunkt, og som alltid ergrer jeg meg over folk som er så forankret i fordommene sine, at de ikke kan åpne opp for nye tanker. (Showet var forøvrig veldig morsomt)
Jeg anbefaler gjerne Du skal tro at du er noe videre ⚄
Fin anmeldelse Tine:) Jeg holder på med boka, leser litt nå og da mellom andre ting. Var på Chois lansering i Oslo som du vet, og følger både han og debattene på SoMe, og alt oppstyret mellom han og Magnus Marsdal blant annet. Og Skal vi danse.:) Han er en av de absolutt beste der, men i går måtte han i duell med fare for å ryke ut. Det skjønte jeg ingenting av , han lå som nummer 2 av 7 etter dommerstemmene. Men etter publikumstemmene måtte han og Emilie Enger i duell. Heldigvis vant han den. Tror folk kan glemme å stemme når noen virker å være sikret å gå videre, har skjedd før det. Håper ikke det er andre grunner.. jfr tematikken i boka. Vet du ikke ser Skal vi danse, men nå fikk du et kort innblikk fra en engasjert seer;) God søndag Tine:)
SvarSlett