Vigdis Hjorth er en av mine favorittforfattere, hun imponerer stadig med sin fortellerkunst når hun skildrer mellommenneskelige forhold. Det gode mennesket i Sandvika er en tragisk og småmorsom roman om økonomi, spill, øl, skjebne og klasse. I likhet med de fleste plasserte jeg raskt tittelen hos Bertolt Brecht og hadde stor glede av å blande hans tanker med Vigdis Hjorth sine.
Hun begynner å gå til den brune puben. Tar med maskina og arbeider der, en øl på bordet, hunden hennes ligger rolig under bordet. En annen kvinne har fast bord ved tv-en, hver lørdag sitter hun med lottokupongen.
Puben er livligst den dagen da pengene kommer fra Nav. Er de i samme båt, selv om hun har penger hele måneden? Hva slags spillerom har de som går på puben, egentlig? En kveld skjer det noe som snur opp-ned på alt.
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2025
Sider: 147
Kilde: Biblioteket
Handlingen utspilles i spennet mellom to kvinners ganske så forskjellige liv. Troskyldige Ada sitter der med tippekupongene sine hver lørdag, hun nærmer seg hunden til hovedpersonen, og ender etter hvert med å gi den godbiter.
Samtidig som vi blir kjent med disse to, hører vi også om Hikke-Per, Snurrebarten og flere av de andre som frekventerer dette etablissementet.
Vigdis Hjorth er belest og filosofisk anlagt, det har jeg merket meg ved flere anledninger. I denne romanen formidler hun filosofi på sitt aller beste, og jeg frydet meg over, å få anledning til å trekke noen lange linjer og selv få øye på filosofiske betraktninger.
Midtveis skjer det noe dramatisk, som gir romanen et tydelig vendepunkt. Jeg var allerede i gang med mine refleksjoner rundt om det er mulig å være et godt menneske. Etter en litt lang og rolig oppbygging, kom denne plutselige dramatikken brått på, men nerven det førte med seg var kjærkommen.
Jeg anbefaler gjerne Det gode mennesket i Sandvika videre ⚄
Få med deg den fine omtalen på Artemisias Verden!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar