Espen Skjerven ga meg en liten overraskelse med denne boken, som ikke er en av kriminalromanene hans, men en roman som tar opp et alvorlig tema. Det er nok jeg som ikke har fulgt med i timen, for siden jeg liker krimserien godt, satt jeg i gang med lesingen, som vanlig uten å lese bakpå boken først, så snart den var lastet ned til Kindelen.
Oscar er femti år og jobber som lærer. Han lever et godt og harmonisk liv med kona Maria og sønnen Erik. Rett før påskeferien spør rektor om han kan snakke med en elev på skolen, som har fått parykk. Oscar føler seg overrumplet, fordi han ikke har fortalt sin egen historie til noen på skolen. Han mistet håret syv år gammel og gikk med parykk i mange år.
I ferien kommer Oscar også over en artikkel om en ny, lovende medisin – en behandling staten ikke vil støtte økonomisk. Alt dette rører noe i ham. Han kjenner et behov for å sette ord på følelsene sine – følelser han knapt har delt med noen.
Ingenting å skjule er Skjervens første skjønnlitterære roman. Skjerven opplevde selv å miste håret som barn, og selv om historien er fiktiv, er den inspirert av egne erfaringer.
Til tross for at leseren vet at denne historien er bygget på forfatterens egne erfaringer, så fremstår den helt tydelig som fiksjon. Den milde og tydelige måten boken er skrevet på gjør at jeg gjerne anbefaler den også til tenåringer som blir rammet av Alopecia.
To ting skjer på en gang i Oscars liv, han blir bedt om å snakke med eleven som har fått Alopecia, og han leser artikkelen om at Norge ikke vil prioritere medisinen som finnes. Når de reiser på hytten i påsken, bruker Oscar mye tid på å tenke gjennom hvordan det opplevdes å miste håret som syvåring .
Vi hører om hvordan moren hans reagerte på det plutselige håravfallet, om hvordan det var å gå på skolen noen dager senere, med parykk på hodet, og om de andre utfordringene i livet hans.
Historien veksler mellom minner fra barndommen som etter hvert beveger seg godt opp i ungdomstiden, og nåtid hvor han er på en tenkende og skrivende påskeferie med familien.
I vårt moderne samfunn er det mange mennesker som lever uten hår på hodet, men for førti år siden var det ikke moderne. I boken reflekterer Espen Skjerven over om det er verre for jenter enn for gutter å oppleve hårtap, og hvilken påvirkning Alopecia har på livskvaliteten til den rammede. Mange kan oppleve betydelige psykiske belastninger, som kan slå ut i dårlig selvfølelse og skam.
Oscar sin oppveksthistorie forteller oss at det går bra til sist, men det var tøft det han var gjennom, og det er ikke tvil om at han gikk glipp av mye glede og moro som barn, da han hele tiden skulle holde parykken hemmelig for klassekameratene.
Ingenting å skjule biter ikke tydelig fra seg på noen måte, men er en interessant og lærerik historie å få med seg. Boken er bygget opp på en logisk og ryddig måte, vekslingene mellom nåtid og fortid er tydelige og skjer naturlig.
Jeg anbefaler gjerne Ingenting å skjule videre ⚃
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar