Stille grender er den første boken i Ryer-serien. Krimserien utspiller seg på Sunnmøre i begynnelsen av 1900-tallet. Av utgivelsene til Martin Baldysz har jeg tidligere lest Vardane som jeg likte godt, og Fallgard som jeg likte enda bedre.
Sunnmøre, Hausten 1902. Dotter til storbonden, Hedda Fosen, blir funnen brutalt drepen i den avsidesliggande Mardalen. Johan Ryer, fersk overkonstabel frå Ålesund, blir send for å etterforske. Med seg får han systera Sonja som assistent.
Krøkt mellom fjord og fjell ligg grenda der det usagde veg tyngre enn det sagde. Sterke krefter står steilt mot kvarandre, og no har noko mørkt sloppe laus.
Ryer-serien følger det umake etterforskarparet Johan og Sonja – han nøyaktig, mild og oppteken av detaljar, ho intuitiv, frittalande og med lite til overs for autoritetar. Eit klassisk mordmysterium i historisk drakt – med sterke karakterar, lun humor og den stille uhygga som berre ei avsides norsk fjordbygd kan romme.
Tenk å være en nyutdannet politibetjent, og så få et ferskt drap å hanskes med. At han tar med seg sin egen søster som assistent, sier kanskje litt om forholdene på begynnelsen av 1900-tallet.
Stille grender er en krimroman som byr på mye stemning fra naturen, det liker jeg. At leseren også får innblikk i leveforhold på landsbygda på denne tiden, ga enda et pluss i min bok.
Rammen rundt handlingen minner nesten om Romeo og Juliet, siden bygden vi befinner oss i er preget av konflikten mellom de to største gårdene. Dette er en feide som har pågått i generasjoner, alle vet at Fosenslekten og Jordalslekten ikke vil og kan ha noe med hverandre å gjøre, men ikke alle har fått med seg hvorfor.
Hedda Fosen blir funnet av en bonde som ser lyset fra lykten hennes. Hun er livløs og sterkt skamfert, så Anton Fosen tilkalt, og han får datteren i jorden før noen andre får sett henne. Verken lensmann eller lege på stedet har tatt affære, så Johan Ryer blir sendt av gårde for å sjekke hva som foregår.
Søsteren Sonja Ryer jobber på et asyl i byen, men hun vantrives i jobben, som også innebærer å hanskes med en innpåsliten sjef. Denne karakteren likte jeg godt, en jente med bein i nesa, som tenker mye fortere enn broren, og som har sine fysiske utfordringer å stri med. Ekstra artig var det å se bygden med Sonja sitt "byblikk", på toppen av det bildet, som allerede hadde begynt å danne seg hos meg.
Stille grender er en magisk historie, som jeg tok inn med alle porene i kroppen, lyden av den buldrende elven, det tette mørket, lukten av mold og mose, lyset i skogen og skodden som kom og gikk. Handlingen er sanselig på mer enn en måte, så det er bare til å glede seg til å lese denne.
Det er en krim dette, og selv om det er mye stemning og historie glemmer en aldri det. Her er det et tydelig plott, mange det skal prates med, og mye som skjer i kulissene. Det er en handling med temperament, og intrigene som utspiller seg engasjerer.
Jeg gleder meg allerede til neste bok i serien ⚄
Forlag: Samlaget
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar