Jeg er glad i kunst, og strektegninger i svart/hvitt finner jeg veldig fascinerende. Bente Sandtorv debuterte i fjor med boken Hjerteriss, hvor hun i likhet med årets utgivelse deler sine tanker gjennom ord og tegninger.
Venterommet er en illustrert diktsamling der hovedtemaet er andres forventninger og egen selvfølelse i overgangen fra voksen til litt mer voksen.
De lister seg rundt på gangen, alle forventningene. De tror ikke jeg hører dem. Etter en stund med rasling og kloring, banker de på døren. Jeg åpner litt, bare på gløtt, for å høre om det er noe nytt.
Før jeg vet ordet av det, setter de foten i døren. Jeg holder igjen, holder igjen. Det lokkes og smigres om det perfekte livet, toppturer og livets dessert.
Men jeg smeller igjen døren midt i fleisen på dem.
Venterommet lå lenge fremme i lesekroken min. Jeg leste litt i den hver dag, og tok meg tid til å gå inn i tekster og illustrasjoner med hele min oppmerksomhet. Dette ga meg flere fine leseopplevelser.
De små diktene og den tilhørende strektegningene er satt sammen side ved side, gjennom hele boken. Dette gir et ryddig og rolig inntrykk som jeg tok med meg inn i lesingen. Ikke alt traff meg like godt, men flere av diktene gikk rett i hjerteroten.
Det er noe sårt over disse tekstene, de skildrer utenforskap og ensomhet med en stor dose selvironi.
Jeg likte Venterommet godt, og anbefaler den gjerne videre ⚃
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar