Haralds mamma av Johanna Frid

Haralds mamma knytter sammen satire og tristesse på beste måte. Johanna Frid er en svensk lyriker som i 2019 også kom med sin første roman Nora eller brenn Oslo brenn. Haralds mamma er dermed den vanskelige andreboken, men dette kom hun seg fint igjennom. 

Forlaget om handlingen:
En ung kvinne og hennes svigermor befinner seg på en flyplass i Nord-Sverige. Begge har ett mål for øye: Å ta med seg Harald hjem. Sitt hjem.

Etter hvert som den ene avgangen etter den andre blir innstilt, tvinges de til å konfrontere det store spørsmålet som ulmer mellom dem: Hvordan kan de ha seg at de begge elsker Harald, men hater hverandre?

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2025
Sider: 253
Kilde: PDF fra forlaget

Det ser gjerne ut som det er Harald som er hovedperson i denne romanen, men det er det ikke. Her er det kjæresten hans som stort sett er anonym, som er den vi følger tettest. 

Vi hadde ikke lært noe om henne, hadde hun ikke blitt speilet opp mot svigermoren fra helvete. Harald selv er en underlig skrue, han følger med strømmen som er livet, og tar seg sjelden sammen. At han har blitt sånn, skjønner en etter hvert som en blir kjent med hans mor, for til tross for at han for lengst er voksen, så tvinger hun seg på, og duller voldsomt med ham. 

Det er ikke tvil om at jeg heier på Haralds samboer, som er den som er der når han, eller ADHD`en hans gjør ham oppskrudd og umulig å få kontakt med. Han er i perioder manisk og pillemisbruket hans, går helt av skaftet.

Haralds mamma har en god dose mørk humor av typen hvor en puster fort ut, og rister på hodet. Det er ikke nødvendigvis språket som er morsomt, men situasjoner som karakterene kommer opp i. Mest av alt er historien trist, i forhold til hvordan relasjonen mellom Claudia (som jeg tror hun het) og svigermoren har utviklet seg. Romanen har god fremdrift, skrivemåten og språket gjorde at den holdt på min oppmerksomhet til siste slutt.

Jeg anbefaler gjerne Haralds mamma videre ⚄