Pål Gerhard Olsen debuterte som forfatter i 1985. Siden da, har han skrevet over 30 bøker, i forskjellige sjangre, for barn og ungdom, krim og romaner. Til margen byr på en utradisjonell etterforsker i en fortelling der mystikken står like sterkt som rasjonaliteten.
Havnesjefen i en mellomstor østlandsby blir funnet drept på gruoppvekkende vis i en Tesla på sin egen arbeidsplass.
Politiførstebetjent Maria Jensegs uortodokse etterforskning leder oss inn i skogens mørke og menneskers nattside – og til et uoppklart, bestialsk teltdrap på to tenåringsjenter.
Pål Gerhard Olsen har skrevet en intens og dyptloddende krimfortelling der løsningen ikke ligger i en ren og skjær rasjonell tilnærmingsmåte.
For Maria er innlevelsen i den skyldiges psyke av avgjørende betydning. En metode som også kaster lys over de første, fortrengte leveårene hennes på Filippinene.
Er du glad i krim(romaner) hvor dialog og språk skiller seg ut som styrken i historien, da er Til margen midt i blinken for deg. Nå må det nevnes at jeg ble litt mettet av artigheter, uttrykk og adjektiver, ettersom midtpunktet i boken ble passert, men jeg trakk fremdeles på smilebåndet av ordvalg og språk som oste av mening.
Jeg koste meg med årets utgivelse fra Pål Gerhard Olsen, som innledes av en henrivende skildring av en sulten mus på jakt, som selv blir jaktet på. Deretter blir vi kjent med Maria, den hardtarbeidende etterforskeren i denne historien.
DNA og digitale pakkeløsninger var blitt politiets alfa og omega. Vel og bra, bare ikke den psykologiske dimensjonen ble nedprioritert. Men det var det Maria mente å ha sett klare tendenser til. Hun som selv bare var på nett i jobb-øyemed og som anså online-dominansen for å være en litt barnaktig mani. Et kjettersk synspunkt hun sensurerte bort for ikke å bli stemplet som bakstreversk.
Her kan det se ut som vi møter på den klassiske typen "vil ikke ha noe med data å gjøre", men sånn er ikke Maria. Hun bruker hodet, og hun er på hugget. Hun arbeider alene, sjekker bare inn med sjefen med ujevne mellomrom, for å få bekreftet at han sitter godt i stolen sin og prokastinerer.
Historien er en klassisk hvem-gjorde-det-krim, hvor mulige koblinger og karakterenes forbindelser avdekkes etter hvert. Det er Marias væremåte, og det lille vi får vite av hennes historie, som gir Til margen mer å lene seg på, enn bare artig språk og litt uortodoks skrivemåte.
Jeg hadde glede av å lese boken og anbefaler den gjerne videre ⚃
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar