Dette er Eva J. Stensrud sin debut som kriminalforfatter. Noen kjenner henne kanskje fra romanserien Storgårdsfolk, som har vært veldig populær. Nå prøver hun seg på krim, og i mine øyne er dette mer enn et forsøk, for dette er en superspennende og uforglemmelig historie.
Skyggeadvokaten er en dagsaktuell og altoppslukende kriminalroman. Bakteppet er Khomeinis maktovertakelse i Iran i 1979, som tvinger en norsk ambassaderåd i Teheran og hans iranske kone på flukt, sammen med medlemmer av hennes familie.
Mange år senere treffer vi flyktningene igjen i Norge i 2017, i og utenfor et iransk eksilmiljø. De har utdannet seg til leger og advokater, lever sammen med nordmenn, eller uten. En dag blir en iransk kvinne fra dette miljøet, Anna, funnet død i sitt hjem på Nesodden, og mistanken rettes mot mannen hun en gang forrådte. På grunn av koblingen til Iran blir etterforskningen et samarbeid mellom overbetjenten i Kripos, Asbjørn Skar, og PST-etterforskeren Liv Lindemann. Men er det egentlig i fortiden svaret på drapsgåten ligger?
Da jeg satt meg ned med denne romanen for første gang, skulle jeg bare lese litt før frokost. Handlingen fengslet meg til de grader at dagens første måltid kom på et uvanlig sent tidspunkt.
I prologen er vi i den unge republikken Teheran i 1979, hvor Ayatolla Khomeini tar strupetak på det iranske folket. Major Omar Rashid i IRGC er broren til Anna, og nå vil han gifte henne bort til en gammel inkontinent mann, noe hun setter seg sterkt imot.
Diplomaten Hans Os jobber på den norske ambassaden, og i åpningsscenen er han og kona Gulbahar stresset, fordi de ikke får tak i familien til kona. Det som ikke skulle skje, skjer. De er for sent ute og finner familien massakrert i sitt hjem. Bare ti år gamle Elias blir reddet, og han tar de med seg til Norge.
Uten bruk av adjektiv og superlativer greier Stensrud å skrive frem et fargerikt bilde av landet og situasjonen karakterene befinner seg i. Det føltes som om miljøet omsluttet meg der jeg satt trygt i sofaen og leste, og det er godt gjort, sånn før frokost.
Så tar historien oss med frem til nåtiden, som utspiller seg i 2017. Gulbahar er 60 år og ektemannen Hans Os ti år eldre. Elias er ikke hjemme men den alkoholiserte kona hans Susanne er i huset på Svartskog, sammen med Gulbahar og Anna, en venn fra som flyktet sammen med dem i sin tid.
Anna forlater dem og går hjem til seg selv, og det er når hun er alene hjemme om natten, at noen bryter seg inn og tar livet av henne.
Det går fem dager før de finner liket av Anna, da er kriposetterforsker Asbjørn Skar på plass, sammen med et kobbel av teknikere og etterforskere. PST kobles fort inn, og nå blir vi kjent med Liv Lindemann, en medarbeider med en historie som i begynnelsen bare ligger og ulmer under overflaten.
Kollegaen Per Fjetre kommer med en ufin tilnærming ved kaffemaskinen, og leseren kan ane hva traumet til Liv kan bestå av. Men, det skal komme mer, for Liv bearbeider fremdeles traumet etter en hjerteskjærende opplevelse.
Hun har avslått forskeren Shaadi Amadi sin søknad om oppholdstillatelse, og nå blir det tatt ut sivilt søksmål i denne saken. Maria Ekeberg er advokat og jobber med menneskerettigheter, Elias Farnoush er også advokat, og disse to kommer til å jobbe med ankesaken til Amadi. (Litt kryptisk, men jeg vil ikke røpe for mye)
Herfra og ut er dette en thriller av dimensjoner, som tar oss med til Iran og de lite humane forholdene i et fengsel i Teheran. Scenene som gjenspeiler leveforholdene i fengselet, som ingen slipper ut av, er veldig levende skildret, det er bare til å klamre seg til boken.
Handlingen tar oss med tilbake til Norge, og nå er det ikke bare Annas drap Kripos og PST skal finne ut av. De jobber dag og natt for å nøste opp i floken av informasjon, og finne ut av motiv og gjerningsperson.
I tillegg til et høyt spill med internasjonal kobling, er relasjonene mellom karakterene godt bygget ut, med følelser og relasjoner på tvers. Skyggeadvokaten er et hurtigtog av en thriller, med interessante miljøer, og et plott som vekket nysgjerrigheten min fra første side. Her er mye dramatikk, men handlingen har også tematikk som ga hodet litt å jobbe med underveis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar