1001-lesesirkel - Ben Lerners roman 10:04

Årets første utfordring i Elidas 1001-lesesirkel er å lese en bok utgitt etter 1961. Mitt valg falt på Ben Lerners samfunnskritiske roman fra 2014. Jeg hadde ikke hørt om denne forfatteren før, men fant ham på listen, og ble nysgjerrig.

Forlaget om handlingen:
I det foregående året har fortelleren i 10:04 nydt overraskende litterær suksess, fått en alvorlig hjertediagnose og blitt bedt av sin beste venn om å hjelpe henne med få barn. 

I et New York utsatt for stadig mer uvær og sosial uro, må han konfrontere sin egen dødelighet og muligheten for å bli far i en by som tilsynelatende snart er i ferd md å oversvømmes.

Er du på jakt etter seriøs samtidslitteratur, sjekk ut 10:04!

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2014/på norsk 2016
Sider: 236
Kilde: Lånt på biblioteket

10:04 ga meg en fascinerende og tankevekkende start på det nye leseåret. Historien starter med forberedelser til en orkan som skal komme, og avsluttes med det som er igjen etter at en voldsom storm har herjet med befolkningen.

Vi befinner oss i New York, og i åpningsscenen ble jeg invitert med på reisen, siden forfatteren var ute og gikk på den nedlagte høybanen som nå er omgjort til en parksti oppe i luften. Jeg har også gått tur på High Line! på det som var mitt første (og sikkert siste) besøk i NY.

Hovedpersonen er en navnløs "jeg" som forteller. Flere karakterer blir introdusert, men det er hans venninne Alex som er den som følger handlingen fra begynnelse til slutt. Alex har lyst å bli gravid, og ser for seg bestevennen sin som far til barnet, men hun vil ikke ligge med ham. 

En av handlingstrådene er hvordan de jobber med dette dilemmaet, en tematikk som omfatter mange refleksjoner rundt det å være et menneske i samkvem med andre mennesker. De kloke refleksjonene kommer som perler på en snor, om oppfattelse av alder, om å være tidløs, eller unndratt tiden.

Du har sikkert også opplevd å for alltid huske hvor du var, da du fikk en viktig beskjed, eller noe dramatisk hendte a la "hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?". Jeg husker i alle fall hvor jeg var 11 september eller 22 juli. Når han skriver om den spesielle følelsen en kan få når en går ut døren på et sykehus, eller ut fra et kinolokale, så kjenner jeg igjen fornemmelsen han vil frem til.

Romanen er handlingsdrevet på en litt novellistisk måte, da flere av hendelsene alene, er meningsbærende. Her skildres møter mellom mennesker, som fremprovoserer filosofiske betraktninger, uten at det dveles for lenge ved hver enkelt. Fra en av de morsommere scenene:

Jeg prøvde å huske om jeg hadde sett dette i andre land. Uansett lo vi begge på dette tidspunktet, lo voldsommere enn jeg hadde ledd på en lang stund, for nå reiste demonstranten seg og satte i gang en perfekt utført imitasjon av den typiske Midtvesten-mannens vannlatingsforberedende oppvisningsritual.

Jeg likte godt å lese en amerikansk roman med handling i "The Big Apple", som ikke hadde det klassiske "amerikanske" i skriveteknikk eller språkbruk. Det var som om forfatteren snakket til noe inni meg, da han gang på gang fikk meg til å puste inn med begeistring, og sakte ut mens et smil bredte seg i ansiktet mitt. 

Da jeg leste takksigelsene sist i boken, forsto jeg at Ben Lerner har lagt igjen mye av seg selv i denne historien. Flere av forankringspunktene i handlingen viser seg å være tatt ut i fra hans eget liv.

Enten du leser 1001-bøker eller ikke, er du opptatt av samfunnsspørsmål, så må du få med deg Ben Lernes roman fra 2014 ⚄

*******

Ben Lerner kommer fra Kansas og arbeider som litteraturprofessor ved Brooklyn College i New York. I tillegg til å skrive romaner, har han gitt ut tre diktsamlinger, essay, samt kunst- og litteraturkritikk  i fremtredende aviser og tidsskrift og vært poesiredaktør i Harper's Magazine.