I denne romanen møter vi den danske zoologen Marie Hammer (1907-2002) - en av historiens underfortalte kvinneskjebner. Hammer var den første kvinnen som var med Knud Rasmussen på en av hans ekspedisjoner. Hun reiste verden rundt og samlet tusenvis av jordmidd som hun undersøkte og kategoriserte, og etter årevis med ulønnet arbeid fikk hun endelig bekreftet sin teori om at verdens kontinenter en gang hang sammen som ett.
Forlaget om handlingen:
Marie Hammer oppnådde internasjonal anerkjennelse og respekt for sitt arbeid, men hun betalte en høy pris på hjemmebane. I lange perioder forlot hun både mann og barn til fordel for lidenskapen, noe som ble møtt med misforståelse og misnøye både fra familien og omverdenen.
Kvinnen som samlet verden er et portrett av en kompromissløs forsker, av en mor som skrev sin doktordisputas ved kjøkkenbordet med fire barn rundt seg, og av en enestående vitenskapskvinne som reiste ut og satt sine spor i verdenshistorien, men som kom hjem igjen til en familie det hadde slått sprekker i.
Marie og tvillingsøsteren Aase ble født i 1907, og det er også her romanen starter. Vi hører om barneflokken som de er en del av, og kan nyte fine skildringer av oppveksten deres, og deres drøm om å komme seg vekk.
Romanen beveger seg fremover hele tiden, men med tydelig merking av tidsepoker er det ikke vanskelig for leseren å henge med på lasset. Historien er bygget av like store deler forskning, reiser og familiære utfordringer, noe som bidro til at det aldri ble kjedelig.
Marie begynner som en av tre kvinner på et naturhistorisk fakultet. Hun bor med en venninne og vi hører om studentlivet, og møtet med hennes første kjæreste. Det er på universitetet hun først hører om Alfred Wegeners teori om fastlandsforskyvninger, en idè som ikke blir allment akseptert, men tiltaler henne. Dette blir motoren i hennes forskning, og den første som hjalp henne i gang, etter hun hadde vært på Island, var polarforskeren Knud Rasmussen, som tok henne med til Grønland.
Etter 3,5 måned sammen med bare menn på denne ekspedisjonen, kommer hun hjem til Danmark, møter Ole Hammer og gifter seg med ham. Det blir en vanskelig tid for henne, etter 10 år, tre barn, en doktorgrad og en verdenskrig, løsriver hun seg fra pliktene og reiser ut på ekspedisjon igjen.
Historiene er mange fra denne ekspedisjonen, lille Peder som hun forlot hjemme er bare 2 år, så tankene og kvalene rundt familien hun har forlatt, blandes med engasjementet for middene hun samler og forsker på. Så vokser barna opp og det blir lettere å reise ut, mot slutten av sin kariere har hun vært i alle verdenshjørner, og lært mange kulturer å kjenne.
Forskningen hennes vekket internasjonal oppsikt ganske tidlig, men hele arbeidslivet strevet hun med å skaffe midler til å fortsette jobben. Hun var ikke ansatt ved noe universitet, men søkte ivrig på alle legater som kunne finansiere forskningen hennes.
Hun kom i mål til slutt, men det skjedde det som måtte skje, en (mannlig) kollega vil at de skal skrive en felles avhandling, noe hun etter nøye overveielse takker ja til. Dermed forsvant navnet hennes mer eller mindre fra offentligheten, og med det sluknet også ilden i henne, gammel som hun nå var.
Historien fortelles via flere virkemidler, som Maries notisbøker, intervjuer hun ga, brev hjem, og korrespondanse med kolleger. Jeg hadde stor glede av å lese denne historien, aldri har jeg hørt om en mer hardtarbeidende kvinne, som trosser all motstand både fra offentligheten og fra familien, og klarer via de usynlige dyrene, å bevise at der er slektskap mellom den sørlige og nordlige halvkule.
At Marie Hammer mot slutten av sitt liv leverte inn sin korrespondanse, personlige brev, dagbøker, regnskapsbøker, manuskripter og bilder til det offentlige Fredensborgarkivet, muliggjorde å legge denne romanen tett opp til virkeligheten. Auckland University har bevart 300 originale mosemiddtegninger av Marie Hammer, de skulle jeg gjerne likt å sett ☺
Har du, som meg, litt rødstrømpe i blodet, og liker å lese om kvinner som pløyde marken for friheten vi nyter i dag, er historien om Marie Hammer verdt å ha på leselisten!
Denne boka virker spennende for meg som har litt dilla på kvinner som har gjort slike bragder. Nå har jeg visualisert ca 50 kvinner, men har ikke så mange forskere, og få danske.
SvarSlettJeg noterer meg boka, så kanskje jeg en dag skal vise mine hommage smykker i DK, da er det fint å ha noen navn på lista. Takk for tips. NB: jeg sa i fjor at jeg skulle avslutte prosjektet, men det baller jo på seg, så ingen vet når man trenger fine tips. Ha en fortsatt fin ferie! :)
Så bra at det begynte å krible i de kreative cellene dine, denne damen er en som virkelig fortjener den heder hun kan få :)
Slett