mandag 5. desember 2022

Dette er ikke farvel av Han Kang

Den koreanske forfatteren Han Kang tar med Dette er ikke farvel opp den tematiske tråden, med kollektive koreanske krigstraumer fra tidligere utgivelser. Jeg har tidligere lest og likt Vegetarianeren, Levende og døde og Hvit, så forventningen til denne romanen var stor.

Forlaget om handlingen:
Romanforfatteren Kyung-ha har en foruroligende drøm. Tusenvis av svarte trestubber stikker opp av jorden, som gravstøtter. Kyung-ha lurer på hvorfor gravplassen ble bygd på et slikt sted og om beinrestene under gravene allerede har blitt skylt vekk av bølgene fra havet. Hun våkner opp mens hun løper fortvilet rundt. 

En dag får Kyung-ha en telefon fra vennen Inseon som fortsatt bor på barndomsøya Jeju. Hun har vært i en ulykke og har blitt fraktet til sykehus i Seoul. Inseon trygler Kyung-ha om å reise hjem til Jeju for å ta vare på fuglen hennes som er helt alene i et avsidesliggende hus i fjellregionen. 

På øya konfronteres Kyung-ha med vennens smertefulle familiehistorie. 


Inseons mor har brukt flere tiår på å prøve å finne broren som forsvant under massakren i 1948, hvor 30 000 sivile ble drept og hundretusenvis av hjem brent. 

I romanens begynnelse har hovedpersonen det vanskelig, uten forpliktelser som familie og jobb, kunne hun holde seg inne, noe hun gjorde i to måneder. Hun skriver om massakre og tortur, men greier ikke å konfrontere sine egne minner. 

Inseon, filmskaperen som Kyeongha tidligere har hatt et samarbeid med, har satt henne opp som nærmeste pårørende i tilfelle krise. Sykehuset hun er innlagt på får tak i Kyeongha, for Inseon trenger henne, og det sender henne ut i verden, til der Inseon kommer fra, for å mate fuglen hennes.

Det blir en dramatisk tur gjennom øde landskap. Ensomheten er til å ta og føle på, når snø, kulde og lys som forsvinner dramatiserer nåtidshandlingen. 

Til slutt ankommer bussen P. Jeg skimter skilt som jeg gjetter viser banken og postkontoret. Jeg strekker fram hånda og trykker på stopp-knappen. Bussen sakker farten. Som om det var avtalt, begynner vinden å løye. Nei, den løyer ikke. Den stilner. Det føles som vi er kommet til stormens øye. Klokka er litt over fire på ettermiddagen, og den mørke himmelen vitner om at en enda større snøstorm nærmer seg.

Gjennom denne historien pipler det små dråper av tragedien som startet ved delingen av landet i 1945. Massakren som ble utført i 1948, helt uten hensyn til sannheten, gjorde evakueringssonen ulevelig. Dette som skjedde midt i oppbyggingen av Europa etter andre verdenskrig, var nytt for meg. I kjølvannet av delingen startet den tre år lange Koreakrigensom i 1950, som resulterte i den 4 km. brede demilitariserte sonen. 

Det er heftig lesning dette her, i lys av at det er sant, eller i alle fall bygget på faktiske hendelser. I tillegg skriver Han Kang på en måte som binder leseren til boken, historien fortelles via fotolinsen til Inseon, og detaljer skildret via tidsvitner, samt det de begge har opplevd selv. 

Dette er ikke farvel anbefales på det varmeste!

Forlag: Pax
Utgitt: 2022
Sider: 265
Kilde: Leseeksemplar

6 kommentarer:

  1. Han Kang skriver sterke bøker. Men akkurat nå orker jeg ikke denne type bøker. Noteres til senere:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er heftig hva det landet har vært gjennom, alt til sin tid :)

      Slett
  2. Jeg har lest de tre du har lest og likte de kjempegodt, står på venteliste på biblioteket for denne. Gleder meg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Glede deg kan du, plutselig er det din tur :)

      Slett
  3. Står i hylla, men skal plukkes frem når tiden er riktig. Han Kang skriver fantastisk bra.

    SvarSlett
    Svar
    1. Akkurat denne er verdt å velge rett tid for, det er ikke noe feelgood dette her :)

      Slett