Bergensere drar til Oslo for å oppleve kunst, musikk og stolpejakt

Selv om jeg bor i verdens vakreste by, så er det godt å komme seg en tur til Oslo innimellom. Jeg glemmer, men blir minnet på hver gang jeg er der, hvilken fin by hovedstaden vår egentlig er. Pinsehelgen ble fylt med alt som har stått på ønskelisten de siste årene, så her får du se bilder av Munchmuseet, av Roald på Naturhistorisk museum, Operaen hvor vi så Carmen, Blå hvor vi fikk med oss en rockekonsert, Grotten, Vigelandsparken og Emanuel Vigelands mausoleum. 

Gogol Bordello dundret på i to timer, til ellevill jubel fra publikum på Rockefeller

Grunnen til turen var konsert med sigøynerpunkbandet Gogol Bordello, konserten fant sted på Rockefeller, et utested jeg har hørt om siden jeg var liten. Veldig gøy å være der, og for en fantastisk konsert denne gjengen ga oss. Det New York-baserte bandet ble startet i 1999, men flere av musikerne kommer fra øst-europa, blant annet Ukraina, noe de tok med seg inn i konserten. På de heftigste låtene hoppet hele huset opp og ned, gulvet nede sto publikum skulder ved skulder, alle var med og drev opp stemningen. Vi var heldige og fikk sitte opp en etasje, og hadde majestetisk utsikt til begivenheten. 

Moren foran Munchmuseet

Munchmuseet har jeg gledet meg til å få se, og som KODE-medlem kom jeg gratis inn (yuhu!!) Frode sin billett måtte vi betale for, og også audioguider, som jeg anbefaler alle å benytte seg av. Vi tok oss god tid og lyttet til det kuratorene hadde å si til mange bilder. Vi har mange Munchbilder i Bergen, og det er ikke lenge siden vi hadde en utvidet utstilling her, men jeg fikk allikevel mye ny kunnskap. 

Vi likte godt det mørke Satyricon-rommet, her henger det kunst langs tre vegger, og en benk strekker seg langs den fjerde. Musikken har Satyricon skrevet spesielt for dette prosjektet, og den virker sammen med rommet og bildene, som et atmosfærisk kammer. Det er veldig mektig, liker du ikke black-metal så vil du allikevel synes om dette, for komposisjonen åpner for refleksjon rundt eksistensielle tema. 

Piren som museet står på var stengt fredagen vi var her, for dagen etter var det tid for avduking av "Moren". Dette er den 18 tonn tunge skulpturen du ser på bildet. Den er 9 meter høy og laget av den britiske kunstneren Tracey Emin. Skulpturen passet godt inn i omgivelsene, men på nært hold var den ikke spesielt fint utført (kanskje det mange tenker om noen av Munchs malerier...)

Mens vi var i Bjørvika tok vi turen innom det flotte Deichmanske bibliotek, et av mange signalbygg i dette området. Jeg har latt meg begeistre av omtaler jeg har lest og av bygget, men da jeg var der, utenfor og inni, så tenkte jeg at jeg kom for tett på bygget, som har for mange stilige bygg rundt seg. Når du ser bilder av det gamle hovedbiblioteket, så er det nesten like stilig inni, med det flotte maleriet i kortenden.

Operaen i Oslo sett fra Munchmuseet

På kvelden hadde vi sikret oss plasser på rad 3 i operaen, vi skulle se Carmen. For en fin oppsetning det var, lang men med få dødpunkter. Vi så godt, og var glad for at operaen i Oslo har tekstingen i seteryggen foran. Det var trangt om plassen her, i Grieghallen har vi mye bedre plass til beina. Etter våre mange besøk i nevnte Grieghall, tok vi det som en selvfølge, at man fikk ta med seg vinglasset inn i konsertsalen. Det får man ikke, ei heller kan man bestille til pausen, like før forestilling, det må gjøres på nett dagen før, e det mulig? sa bergenseren....

Roar til høyre der, han gjorde virkelig ikke mye ut av seg

Etter å ha kost meg med boken om Roar, den nye triceratopsen på Naturhistorisk museum, ble en tur til Tøyen et must denne helgen. Stolpejakten ble lagt til Grünerløkka, og på veien skulle Roar være høydepunktet. Etter å ha betalt 300,- for to billetter ble det en skuffelse, hodet til Roar sto rett innenfor døren, den lille plaketten med info sa ingenting om den historien jeg har lest, ikke navnet hans en gang, hadde vi gått feil? var det ikke Roar? Ikke mange minuttene senere var vi ute av døren, det fine sommerværet fristet mer enn å leite videre etter Roar.

En av mange konserter på musikkfestivalen, her på BLÅ

Turen tok oss med langs Akerselva, og ved Blå tok vi oss en pause. Det var musikkfestival i Oslo denne helgen, og på Blå fikk vi med oss en tøff rockekonsert, mens vi lesket ganen. På veien videre var det en synth-konsert under en av broene, det var gøy å stå der inne, og kjenne rytmen dundre i tarmene. Det var nydelig vær denne helgen, Oslofjorden har mange flytende badesteder, med brygge og badstue, veldig kjekt å se.

Sånne badeanlegg skulle vi hatt i Bergen også 

Grotten hadde jeg også lyst å se, siden jeg hadde lest Ingvild Bræin sin bok om dette bygget og kunstnerne som har bodd her. Huset ble bygget av Henrik Wergeland i 1841, og har siden 1924 vært Statens æresbolig for kunstnere. Det er Jon Fosse som bor her nå, tidligere har Christian Sinding, Arnulf Øverland og Arne Nordheim bodd her. Eiendommen ligger i utkanten av Slottsparken, og var lett å finne.

Søndag hadde vi sikret oss billett til Emanuel Vigeland sitt mausoleum. Det ligger på Slemdal, så vi spaserte gjennom Vigelandsparken, og helt opp. Det var verdt turen og inngangspengene, for dette var veldig spesielt. Etter strenge instrukser om total stillhet, ikke bruke blits, og skjule skjermlyset, smøg vi oss inn den lave døren. Her var det med en gang putt mørkt, jeg følte med tåen fremover før jeg turte å ta et steg. Sammen med noen få andre gikk vi sakte rundt og så på freskene som var malt på tak og vegger. Emanuel Vigeland satt opp sitt Tomba Emanuelle i 1926, det skulle romme hans kunst, men som navnet tilsier, hans urne står også her. Rommet har en 20 sekunders etterklang, som vi ikke fikk teste siden vi måtte være stille, men det avholdes konserter her. 

Masse sol (en plutselig regnbyge) god stemning, masse musikk, kunst og kultur - en oslotur i ny og ne er ikke å forakte. Jeg gleder meg allerede til september, når jeg skal av gårde med tre venninner, da står Nasjonalmuseet på planen, og et besøk nummer to i operahuset☺

Gustav Vigeland er den mer kjente storebroren til Emanuel

Et lite utdrag av den store fresken til Emanuel Vigeland