Trolldomsfjellet av Thomas Mann

Det er litt av en murstein jeg ga meg i kast med i februar, etter å ha lest Herbjørg Wassmo sin nyeste roman Mitt menneske. Trolldomsfjellet har en helt egen rolle i Wassmos roman, og jeg ble veldig nysgjerrig på den. Boken finnes på 1001-listen, så jeg snek den inn på planen min for 2022, der den havnet på juni, i kategorien "forfatter fra Europa". Thomas Mann fikk Nobelprisen i 1929.

Forlaget om handlingen: 
Den unge Hans Castorp drar til tuberkulosesanatoriet i Davos for å besøke sin syke fetter. Selv er han ikke særlig syk. Likevel blir han værende i syv år. Her opplever han det meste og får møte en rekke frodige personligheter. 

Thomas Mann fremstår i denne romanen som en stor ironiker, men også som humorist. Fortellingen handler om kampen mellom radikale og konservative ideer, mellom den opplyste, siviliserte verden og en verden full av ikke-rasjonelle ideer; om psykoanalysen og det okkulte. 

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 1924/min utgave 2005
Sider: 730
Kilde: Kjøpt selv

Det er nesten utrolig at en bok på 730 sider kan foregå innenfor veggene på et sanatorium. Hver detalj er tatt med, ankomsten til hovedpersonen Hans Castorp inkluderer alle hans observasjoner og tanker om de han møter. Han og fetteren er stadig sammen, og dialogen dem imellom gir teksten flyt og god fremdrift.

Når Castorp ankommer sanatoriet, får han utlevert et pasientrom, i likhet med de syke. Legene anbefaler ham om å ta del i pasientenes daglige rutiner, som inkluderer fem kraftige måltider, en luftetur og ikke minst liggekurer. Når de tre tiltenkte ferieukene er over, har han endelig vendt seg til å være der, han fasineres av Klavdija Chauchat, en av de andre pasientene, og han forlenger oppholdet sitt. 

Karakterskildringene i denne romanen er fantastiske, blant mange så møter vi Hermine med det stupide blikket sitt, den leverflekkede Fru Iltis og den elfenbenfargede Levi. Alle er innlagt og alle har tanker og meninger som luftes og diskuteres. Italienske Settembrini er frekk og full av svada, hans baksnakking av de andre, blir ofte tema for Hans og fetteren Joachim Ziemssens samtaler.

Forskjellige tildragelser blant pasientene skaper stemning, deres iakttagelser og inntrykk utbroderes i det lengste. De diskuterer moralske dilemma, sjelens forkrøpling og kjedsommelighetens vesen, samtidig som de undrer seg over hvordan tidssansen blir forrykket. Tid og tidsopplevelse er temaet som springer frem som det tydeligste i romanen, men gjennom denne lange boken kan en også skimte kulturkritikk, og en mengde tematiske motsetninger. 

Når Joachim har vært på anstalten i halvannet år, gjør han opprør og vil hjem, så han reiser mot Dr. Krokowskis vilje. Med det er han ute av historien, men Hans Castorp, som fikk beskjed om å ta følge med sin fetter, protesterte heftig på dette. Han skal komme til å bli på lungesanatoriet Berghof i Davos, i til sammen syv år. Da har vi kommet til 1914, og alle vet hvilke svarte skygger som truet Europa dette året. 

Jeg skal ikke legge skjul på at Trolldomsfjellet ble en langdryg affære, men samtidig kjenner jeg på meg at jeg kommer til å lese den på nytt (når jeg blir pensjonist), så jeg satte den pent opp i klassikerhyllen min. Jeg er ikke i tvil om at her finnes mange kryssreferanser i teksten, som jeg ikke har fått med meg, så en repetisjon av boken føles påkrevd. Kanskje jeg kan gjøre det på Waldhotel Bellevue i Davos, stedet som i sin tid var et sanatorium, og forbildet til den institusjonen vi blir kjent med i Trolldomsfjellet.

I etterordet poengteres det at boken er en idèroman, en syntakstung tankebok og en skjebneroman. Det er Per Quale som har oversatt boken, og skrevet det ni sider lange etterordet. Hadde jeg lagt merke til det før jeg startet lesingen, ville jeg lest dette først. Jeg leste det etter endt lesning, og mye falt på plass. Her får vi også lese om noen virkelige personer som flere av skikkelsene er bygget på, Edith Södergran nevnes også, som en av pasientene som besøkte sanatoriet samtidig med Thomas Manns kone.