Jeg har tidligere lest Sivert N. Nesbøs tredje roman Sjøen om vinteren, en historie jeg likte veldig godt, så forventningene var store til denne romanen. Dette er en roman som utforsker en følelse, eller en sjelelig tilstand, så du gjør lurt i å være åpen for også det som står mellom linjene.
Varme og vatn er eit konsentrert erkjenningsarbeid rundt stilla og saknet som kan finnast i eit ungt menneske.
I romanen følgjer vi fjorten år gamle Lars nokre veker på seinsommaren. Han er spørjande og vár for omgjevnadane, og freistar heile tida å forstå kva det er som rører seg rundt han, og tilpasse sine eigne dragnadar til familien og andre. Sentralt i boka står Lars sine erkjenningar av korleis det verande kjem til syne og korleis ein skal forhalde seg til alt det som finst rundt ein.
Varme og vatn er ein roman med ein særeigen skrifttone og stemning, der store djupner ligg under overflata.
I likhet med Sjøen om vinteren så foregår handlingen inni hovedpersonen. Lars er en ungdom som i liten grad står opp for seg selv, han tar lite initiativ og sier sjelden hva han mener. Årsaken til dette er vel en slags redsel for å få et nei, eller bli misforstått.
Lars har et rolig og trygt familieliv sammen med to snille foreldre og lillesøsteren Thea, som han tar seg veldig godt av. Dramaet i livet hans foregår inni ham, noe som kommer frem gjennom de korte hverdagsskildringene denne romanen består av.
Underveis i lesingen var jeg klar for hendelser som kunne lede til litt hjertebank. Når Lars tar Thea med for å følge elveløpet oppover, tenker jeg at det skal skje noe når det begynner å bli veldig bratt, men nei, da snur de bare og går ned igjen. Romanen har flere sånne historier, hvor jeg forventer at det skal skje noe, men så gjør det ikke det.
Varme og vatn var en vanskelig bok å skrive om, rett og slett fordi den ikke greide å engasjere meg. Nynorsken som Nesbø bruker bød også på utfordringer, noe jeg ikke kan huske at den gjorde i den forrige romanen jeg leste av ham. Sammenlignet med nynorsken i Lyden av to hender som jeg nettopp har lest, så er det himmelforskjell.
Les gjerne omtalen på Beathes bibliotek!
Har ikke lest noe av denne forfatteren, men har hørt /sett navnet noen ganger.
SvarSlettTenker denne passerer i første omgang.
PS- takk for tips om Peer Gynt i Mairowitz-versjon- . Digger de bøkene, og har nå bestillt den på bib.
Det er ikke alle bokomtaler som er reklame :)
SlettDu kan glede deg til Per Gynt, etter å ha sett/hørt dette stykket mange ganger, trodde jeg at jeg kunne det, men her var det nye freshe innfallsvinkler.
Du er jo ikke en reklamevegg, du er jo en leser, Tine. For meg er det fint at andre skriver om bøker hvor leseopplevelsen ikke var den beste. Andre lesere kan ha andre opplevelser av å lese denne. Det er kjedelig med bokbloggere som kun skriver blomstrete om alle leseeks. Både lesere og forlag foretrekker æslige omtaler.
SlettVeldig kloke ord Augusta, jeg er IKKE en reklamevegg :) Problemet med å skrive om bøker som ikke har truffet helt, er at når boken er lest så føler jeg at jeg har brukt mer enn nok tid på den, så skrivingen blir gjort temmelig "stemoderlig".
SlettDet er også greit å vise at det å motta leseeksemplarer, ikke alltid betyr at det er reklame. Noen ganger som ved diktet Ingen, så fenger det andre, mer enn meg, så det er jo godt for noe. Med Varme og vatn vet jeg at det var flere bokbloggere som elsket den forrige boken til Nesbø, så kanskje de leser og har tanker om denne boken også :)
Når det er sagt, ref. reklamevegg, det er bare til å holde seg fast, for neste omtale er preget av reklamespøkelset, selv om det først og fremst er min begeistring som renner over.
Du kan det med cliffhangers. Nå må jeg jo komme tilbake i morgen. Prøver å huske hva du kan ha lest som skaper den begeistringen... Spent
SlettNei, heldigvis Tine:)
SlettJeg liker best ærlige omtaler.
Og ser nå frem til Peer Gynt i tegnserieformat:)