Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin av Erik Fosnes Hansen

Det er fire år siden Fosnes Hansen ga ut romanen Et hummerliv. Denne boken var mitt første og til nå, eneste møte med dette forfatterskapet, som har blitt temmelig omfattende, siden debuten i 1985. Han har "bare" gitt ut seks romaner, men har hatt ansvar for en antologi, skrevet prosa, og har en finger med i spillet, på diverse musikalske utgivelser. 

Forlaget om handlingen: 
To omreisende gullmakere møtes på landeveien og ender opp i den vesle byen Jüterbog. En hund og en katt sitter i et portrom og undrer seg over hva mennenes ankomst kan bety. Et annet sted i byen står en uskikkelig gutt og hans syke søster på hver sin side av en låst dør i et fattigslig hus. Og i det gamle slottet kjeder den bortskjemte Clotilde vettet av seg. En sensasjonell forestilling skal finne sted i byens teater på fredag, men mye tyder på at det også kan komme til å skje noe virkelig farlig.

Den ene uventede scenen følger den andre i denne spennende og billedrike romanen, der alt skjer som i drømme. Uante forbindelser avdekkes mellom fattige og rike, mellom byens mennesker og dyr, mellom dem som har makt og dem som knapt har noe.

Da jeg gikk i gang med denne romanen, hadde jeg akkurat avsluttet Morgenstjernen av Knausgård, og jeg undret meg, hva er det med disse gutta fra 60-talet og deres fantasi? Begge to har skrevet lange eventyrlige historier, hvor mennesker og dyr lever i symbiose. Handlingen utspiller seg i en forholdsvis kort periode og her er flere fortellerstemmer, men i Fosnes Hansens roman er det kun mellom linjene man kan skimte noe fra vår virkelighet.

Eller kan man det? Det var i alle fall det som opptok mine tanker da jeg leste boken. Mange av fagene vi kjenner i dag er ute av skolen, men massasjeteknikk er et av fagene som overraskende er innført. Læreren på skolen har fått utsatt alderdommen sin, på grunn av yrkesfortjeneste, og samfunnet er preget av at tidligere styresmakter har nektet å prioritere kreative arenaer, som musikkonservatoriet, biblioteket og teateret. Befinner vi oss i fremtiden?

En sindig og rasjonell hund tilbringer frionsdagen sin med katten som er både lettbevegelig og fantasifull. I tillegg er katten glad i krim, så av ren nysgjerrighet streifer den gjerne rundt og sjekker ut ting. Disse to sitter og observerer de to gullmakerne når de ankommer byen, og føler med en gang at her er noe muffens.

I denne romanen møter vi dyr som kan snakke, et eksentrisk overhode som kvier seg til å betjene himmelskriveren, for ukens optimistiske budskap. Hun arver hoff og grevskap av sin onkel, markgreven av Jütebog, og ser seg nødt til å følge rådene som hun får fra onkelens fortrolige.

Historien er handlingsmettet og mangfoldig, fortalt med mye humor og et godt språk, men ispedd ord som ikke henger på greip. Noen av ordene er omskrivinger av vanlige ord som, almosin = limosin, men ord som duns, fysiokrati, effigie, geheimeråd, taksidermist og mange flere ga ingen umiddelbar mening for meg. Da jeg googlet noen av disse ordene etterpå, hadde flere av dem faktisk en betydning, så det skulle jeg gjort mens jeg leste. 

Dette er en fantasifull fortelling, et eventyr vil jeg nesten si, med en god dose overbærenhet humret jeg meg gjennom den. Tankene gikk til Don Quijote, forklar meg gjerne hvorfor, om det var landeveien eller de to mennene, noe middelaldersk er det vel å spore? 

Føler du deg leken og har lyst å lese noe utenom det vanlige, så er dette boken for deg!

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2020

Sider: 464

Kilde: Biblioteket