Aurelia av Gabi Gleichmann

Leste du Udødelighetens elixir så kjenner du denne forfatteren. Gabi Gleichmann er en norsk/svensk/ungarsk forfatter og forlegger, som flyttet fra sitt fødeland Ungarn til Sverige da han var ti år, og etter drøye tredve år i nabolandet vårt flyttet han i 1998 til Norge. Aurelia er hans andre roman.

Forlaget om handlingen:
En europeisk krønike. Aron Kohns far, Pavel, er et utpreget vanemenneske – en hardt arbeidende enkemann som har levd svært tilbaketrukket, nærmest på siden av livet. Etter farens død, finner Aron en koffert i Pavels leilighet. Den inneholder fire fotografier og et gammelt brev. Avsenderen hevder å være Pavels mor. I bunnen av kofferten ligger også et bokmanus. Fortellingen begynner i Bratislava på begynnelsen av 1900-tallet og beveger seg gjennom et herjet Europa og over til krigens og etterkrigstidens USA. En familiehistorie skrevet av en Aurelia Mohr, et navn foreldrene til Aron aldri har nevnt for ham.

Forlag: Kagge

Utgitt: 2020

Sider: 232

Kilde: Leseeksemplar

Etter noen innledende historier tas vi med helt tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Vi hører om lille Golda, som bor med sin stemor og faren som er en streng og utilgjengelig rabbi. Han er høyt respektert men varm og kjærlig har han aldri vært mot sin eneste datter.

Hun opplever at venninnene på skolen vender henne ryggen og kaller henne en skitten sigøynerunge. Når stemoren hører om dette bestemmer hun seg for at de to må ta en liten alvorsprat, og på den måten får hun vite at rabbi Lieberman ikke er hennes far.

De behandler henne ikke fint, de to voksne hun bor med, og hun går fra asken til ilden, når de sender henne på barnehjem i Radost. Jeg undrer meg over hvor ond mennesker kan være med hverandre, og skildringene fra det fem år lange oppholdet på barnehjemmet, var grusom lesning.

Det siste jeg ville, var at de skulle se meg gråte. Jeg vet ikke hvor jeg hentet styrken fra. Jeg bet tennene sammen og kjempet for å virke uberørt av slagene. At øynene mine forble tørre, gjorde dem bare enda mer aggressive og rasende. 

Hun kommer seg til slutt ut derfra, og havner hos en rik familie som hushjelp. Oppholdet varer i ni år, og heller ikke her får hun fred til å leve et lett og lykkelig liv. Golda er 22 år gammel når hun i 1931 står på dampbåtkaien i Bremerhaven og venter på å bli fraktet over Atlanterhavet til Amerika. Det er den eldste sønnen i familien hvor hun har tjenestegjort, hun skal til, og herfra utvikler historien seg i en litt annen retning.

Vi nærmer oss andre verdenskrig, og noen av hendelsene vi hører om setter pekefingeren på historiske hendelser vi kan relatere til. Golda fikk nytt navn da hun ankom New York, men Aurelia fikk det ikke så mye bedre. Hun flytter mange ganger og er innom et psykiatrisk sykehus. Vi følger henne frem ti 1994, når hun er en gammel dame.

Gabi Gleichmann skriver veldig bra, det skjer noe hele tiden, og skildringene av Golda/Aurelias liv, tanker og følelser føles ekte og troverdig. Det er ikke en "kosebok" dette her, men jeg anbefaler den allikevel som selskap til rolige dager på terrassen.