tirsdag 12. november 2019

Aldri tilgi - en ny Kajsa Coren krim fra Trude Teige

Den tidligere journalisten Trude Teige debuterte som forfatter i 2002 med en historisk roman, som også fikk sin oppfølger. I 2009 kom den første boken i serien om Kajsa Coren, en serie som med Aldri tilgi består av seks bøker. Jeg har ikke lest alle bøkene i serien, men kan bekrefte at bøkene står støtt på egenhånd, selv om Kajsas personlige historie selvfølgelig følger en gitt kronologi.

Forlaget om handlingen:
Før den nye justisministeren skal gå på Stortingets talerstol for første gang, mottar han en tekstmelding fra en som kaller seg Hevneren. I Kanal 4 blir en profilert sjef beskyldt for seksuelle overgrep, like etter mottar også han en trusselmelding. Samtidig blir det funnet en død mann på en forfallen gård i Asker. Under arbeidet med å identifisere mannen, oppdager politiet en torturinnretning som nylig har vært i bruk på låven. Hvem er den døde mannen? Og hvem stammer blodet på låven fra? Journalisten Kajsa Coren arbeider med en TV-dokumentar om #Metoo i Norge. Alt tar en uventet vending da politiet får en forsvinningssak å oppklare, og Kajsa oppdager en sammenheng mellom den, justisministeren og den døde på gården.


På Aschehougs høstmøte i Bergen fikk vi høre Trude Teige fortelle om den forlatte gården som har en sentral rolle i denne historien. Gårdsbruket finnes, og har inspirert forfatteren til de flotte (skumle) skildringene av stedet og det som skjer her.

Aldri tilgi er mer enn en spennende krim, for Teige har noe på hjertet, og dette noe, handler om hvordan enkelte menn i maktposisjoner tar seg friheter. Ukulturen i enkelte bedrifter og organisasjoner, hvor kvinner blir utsatt for hersing og tafsing og et seksualisert språk fremstilles skremmende troverdig.

Handlingen er kronologisk, og det hoppes elegant mellom Kajsa Coren og hennes journalistkolleger, mannen Karsten som er etterforskningsleder og karakterene som utgjør vitner og antatt skyldige. Historien er lettlest til tusen, en skikkelig jafsebok, som det var umulig å legge fra seg før siste side var lest.

På bloggen Artemisias Verden finner du en fin omtale av boken.


Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2019
Sider: 336
Kilde: Leseeksemplar

9 kommentarer:

  1. Jeg likte også denne godt. Lest den i et par jafs på Gran Ca tidligere i høst. Lettlest og enkel krim med viktig budskap. Har blogget om den..

    SvarSlett
    Svar
    1. Er glad jeg hoppet i det og leste denne, for som du sa, dette var en slukebok :)

      Slett
    2. Ja, ikke sant....:) Veldig fin bok å ha med på reise også. Og takk for link..

      Slett
  2. Denne har jeg på vent. Leser Eirik Husby Sæthers Kriminiell nå og så blir det Trude Teige etterpå. Da har jeg noe å se fram til👍

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke glem Chris Tvedt sin siste midt oppi det hele, den dro seg skikkelig til når det nærmet seg midten :)

      Slett
  3. Jeg kommer aldri ajour med alle disse krimbøkene :-) Jeg liker svært godt Trude Teige og har flere bøker av henne i (ebok)hylla som jeg ikke har fått lest. En vakker dag... sammen med Chris Tvedt, som jeg også har forsømt. Vi er bortskjemte med bøker! En slukebok dette? Hmm.. ja da MÅ jeg jo få den med meg!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er lett for at det hoper seg opp i hyllene, og ikke alltid like enkelt å prioritere. Jeg leser krim for å lage en buffer mellom de, forhåpentligvis tankevekkende romanene, og siden jeg har en bok på øret og en i bok, er det greit å ha en av hver.
      Siden jeg prøver å slutte med leseeksemplarer har jeg gått mange runder på gulvet (bokstavelig talt) for å greie å la vær å be om bok, og heller stille meg i den lange køen på biblioteket. Det har ført til mindre lesing og mye slankere bokhylle :) Trude Teige og ikke minst Chris Tvedt er er i godt selskap i Norge, vi er heldig som har så mange gode forfattere :)

      Slett
  4. Jeg merker at jeg er mye mer kritisk til hva jeg leser, og hvilke sjangere jeg velger å lese etter jeg for noen år siden bare takket nei til alt av leseeksemplarer. Jeg har mottatt noen få fra Aschehoug det siste året, men nå er det jamnt slutt på det også pga reklamemerkingen. Jeg har et par mindre forlag som spør om jeg ønsker bøker, men de har foreløpig ikke krevet reklamemerking. Gjør de det er det ut der også. Jeg føler også at det blir som å gå i flokk når "alle" leser det samme. Å lese bokomtaler blir mindre interessant når "alle" leser de samme bøkene. Kjenner jeg blir ikke så overrasket som tidligere. Jeg finner færre nye forfattere å grave meg ned i fra andre, nettopp fordi jeg blir litt lei av å lese omtaler av de samme bøkene.
    Og så syns jeg kanskje at jeg begynte å behandler bøker som ferskvare pga leseeksemplarene. Som i "jeg kan jo ikke lese og skrive om denne nå, den var jo populær ifjor...". Nei, tilbake til gamle, gode lesegleden og "gammel" litteratur. Det er derfor biblioteket er blitt interessant for meg igjen ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt sagt, jeg kjenner meg igjen i tankene dine. Holder på å lese ferdig bunken med leseeksemplarer, og hvis jeg ikke får helt angst av å være nummer 162 i køen på biblioteket (17 måneders ventetid...) så kommer overgangen til å gå fint. Selv liker jeg godt å lese og blogge om nye bøker og da funker det dårlig å bruke biblioteket :)
      Reklame å bloggen har jeg aldri villet ha, og å merke leseeksemplarene med det forhatte ordet kommer ikke på tale. Foreløpig har jeg ikke fått beskjed om å merke på denne måten, heller ikke fra A. som gikk tilbake på kravet etter en liten mailveksling. At lesegleden er på topp er det viktigste, så vi må alle finne vår egen vei :)

      Slett