I Sauesankertanker finnes både sau, ku og ulv, flaggspett, dompap, pilfink, dødsbevissthet, forgjengelighet og begjær. En mann blar tilbake i minner om det som var, han skriver om å sanke og å bli sanket, om å gjete og å bli gjett, om trangen til å være et helt menneske i en hel verden.
Som ansvarlig
sauesanker
har jeg ingen grav
å tilby mitt kadaver
men som trommende
sjaman kan jeg gi
sauesjelen
etterliv
som ekko
fjellimellom
Dette er siste verset fra diktet som gir tittelen til denne diktsamlingen. Etter å ha lest diktene, først en gang fort, og så noen uker senere med mye mer ro i sjelen, vil jeg gjerne berømme holderen av denne pennen. Ikke at forfatteren trenger så mange godord fra meg, for Torgeir R. Pedersen er en dreven poet. Han debuterte i 1983, og har i tillegg til poesi skrevet innen mange andre spennende sjangere. Han har vært Norgesmester i slampoesi og blitt belønnet med Doblougprisen for sitt forfatterskap.
Med diktene i denne samlingen reiste jeg tilbake til de runde, myrlendte fjellene hvor jeg noen sommerdager, for mange år siden, var med og så til sauene. Ensomheten og roen i fjellet, når to stykker må gå etter hverandre på en smal sti, inviterer til akkurat sånne tanker som dette her. Å sette dem på papiret i riktig rekkefølge er en helt annen kunst.
Tankene og følelsene i denne diktsamlingen er av den mellommenneskelige sorten, selv om mange av diktene tar utgangspunkt i dyr og natur. Jeg likte godt styrken i Jegerhjerte, som begynner sånn:
Etter henne!
(brøler jeg til mitt begjærs sjåfør)
Der er du
det er deg jeg mangler
typisk kvinne som så typisk alltid
har dreid hodet om på meg
Eksistenser mellom var og er, er også et av mine favoritter fra denne samlingen, og nettopp vår måte å være i verden på, er et tema jeg fant igjen i flere av diktene til Pedersen. Å leve i nuet, å være til stede i det vi gjør, og akseptere det som skjer med oss i livet, skildres på en ettertenksom og fin måte.
Og Gud stiplet inn den smale sti
og rot på tvers
å snuble i
Sauesankertanker er skrevet i moll, men diktene er ikke dystre på noen måte. Jeg vil si at disse diktene kan være til god trøst, om du har snublet litt, og livet går deg i mot på noen måte.
Forlag: Oktober
Utgitt: 2018
Sider: 84
Kilde: Leseeks
Denne skal jeg låne å lese. Jeg var jo sauebonde i nesten 20 år så denne er noe for meg. Vi måtte slutte siden bjørnen de siste årene tok alt for mange av dyra våre. Vi slapp ca 150sauer og mistet ca en tredjedel hver år.Det ble meningsløst, og en for stor psykisk påkjenning, så vi solgte sauer og gården i Elverum.
SvarSlettJeg har startet med å lese en diktsamling fra en lokal kvinne fra Ringsaker: Guåker, Helene " Farvel alle hemmeligheter".Så jeg har iallefall husket det.
Det er gøy å lese når en har personlige erfaringer å bygge lesingen på. Bjørn er et problem på Snåsa også, (der mine sauebondeerfaringer kommer fra) men det var ikke årsaken til at de ga seg. Tipper du fylte den ledige tiden med annet spennende.
SlettBlir kjekt å høre hva du synes om denne diktsamlingen :)
Ja, hvem har vel ikke snublet litt en og annen gang i løpet av livet? Kjenner jeg gleder meg til å lese den selv om jeg er usikker på om den blir mitt bidrag til diktlesesirkelen. Det nærmeste jeg kommer sauebonde er vel nabogården til eks-svigers på Voss, men det er da noe.Litt kult bilde du hadde med, de passet jo fint til boken.
SvarSlettSnuble er en del av livet :) Så kjekt at du likte bildet, må prøve meg av og til, gled deg til boken!
SlettSå gøy at du allerede har blogget innlegg til diktlesesirkelen.:)
SvarSlettJeg skal lese dette mer nøye senere, nå er jeg sengeklar.
Hjemme igjen, og skal blogge litt i helga.
Denne boka har jeg ikke fått begynt på enda, selv om jeg lånte den på EbokBik. Jeg får heller lese den Venn-boka av Gunnar Værnes, for den har jeg i papir.
Liker Torgeir Rebbeledo altså, men får lese den etter Værnes sin samling.
Velkommen hjem, det ser ut som du har hatt en fantastisk ferie. Så at vi er flere som har denne diktsamlingen, og bra er det for den er virkelig god. Gleder meg til å se hva ditt bidrag blir :)
SlettTakk for det. Ja, ferien har vært fin. Ale tiders.:)
SlettMitt bidrag blir nok Venn med alle av Gunnar Værnes, siden jeg har den i papir her, spurt om og fått fra forlaget.