Sommerlys - og så kommer natten av Jòn Kalman Stefànsson

Mitt første møte med Jòn Kalman Stefànsson ble en braksuksess, for denne romanen gikk rett i hjertet på meg. Jeg fryder meg over at dette er hans debutroman fra 2005 og at han har skrevet mye siden, som jeg kan boltre meg i.

Forlaget om romanen: 
Jòn Kalman Stefànssons debutroman er et utrolig litterært portrett av en landsby på den islandske vestkysten og menneskene, drømmene og lengslene som lever der: En skildring av vanlige menneskers uvanlige liv - utført med forfatterens uforlignelige blanding av ømhet, humor, skjønnhet og fantasi.

Forlag: Lydbokforlaget
Utgitt: 2005/på norsk 2018
Spilletid: 8:17
Kilde: Lytteeksemplar

Åpningsreplikkene i denne romanen sier mye om hva leseren har i vente: Vi skal ikke fortelle om hele byen, vi skal ikke gå fra hus til hus, det vil du ikke orke, men her kommer det helt sikkert til å fortelles om lidelsene som knytter dagene og nettene sammen, om en lykkelig lastebilsjåfør, om Elisabeths svarte silkekjole og han som kom med bussen, om Turid som er så lang, og så full av hemmelig lengsel - og om en enslig bonde og en fire tusen år gammel mumie.

Vi befinner oss i en navnløs liten by med rundt 400 innbyggere. Etterhvert skal vi bli kjent med ganske mange av dem, i denne romanen som er bygget opp nesten som en novellesamling. Noen karakterer går igjen i historiene som kommer som perler på en snor, som bipersoner så vidt nevnt, eller som hovedpersoner.

Det islandske landskapet blir skildret som grissgrendt og ensomt, menneskene føler at de har avstand til hverandre, både fysisk og psykisk, men Stefànsson skildrer også heftige følelser. Bilder fra kjønnslig omgang og utroskap blir meislet inn i hjernebarken min, men blir heldigvis balansert med noen riktig så poetiske refleksjoner.

Det var svært langt opp til himmelen, men stueuret tok vare på tiden. 

Karakteroppbyggingen er genial, her møter vi noen spesielle mennesker en brande av en mann som ikke takler sin kones bortgang, og henger seg i stuen, mens hans sønn ligger og sover i rommet ved siden av. Vi møter filmfremviseren som dør på vakt, og den vellykkede direktøren på trikotasjefabrikken som plutselig begynner å drømme på latin.

Ikke tro at persongalleriet er karikert på noen måte, for med Stefànssons skarpe observasjoner av mellommenneskelige relasjoner, ligger det et patina av autentitet over skildringene.

Jeg kan ikke si annet enn at denne boken må du lese, eller gjør som jeg, hør den, for Jan Erik Madsen har gjort en glimrende jobb med å lese inn boken!