onsdag 6. september 2017

Dinas bok av Herbjørg Wassmo

Dinas bok kom ut i 1989, som første bok i en trilogi. Det føles nesten litt rart å ikke ha lest denne trilogien, jeg som har lest så mange av Wassmos bøker. I høst, 20 år etter den siste boken i Dina-trilogien, utgis en fjerde bok i serien. For å varme opp til Den som ser, har jeg lyttet meg gjennom første bok om Dina.

Handlingen i korte trekk:
Vi er i Nord-Norge på 1800-tallet. Landskapet og miljøet som skildres så levende er en viktig ramme for handlingen. Det ensomme kystsamfunnet, hvor påvirkninger utenfra stort sett betyr de jevnlige besøkene av dampbåten, og mennenes turer med jekten til Trondheim og Bergen.

Her er kvinnene bundet av konvensjoner og de fattige er tro til sin rolle som tjenere, uten å gjøre forsøk på å bryte sine lenker.


I dette miljøet er Dina et friskt pust. Starten på romanen er brutal, da hun dreper sin mor med kokende lut. Faren har ikke mye omtanke for Dina i oppveksten, og hun tilbringer mesteparten av tiden sammen med dyrene.

Dina blir en vill og uregjerlig tenåring, og når faren ikke rår med henne, gifter han henne bort til en venn og svirebror som er eldre enn ham selv. På denne måten kommer hun seg til gården Reinsnes, og når hun noen år senere er skyld i sin manns død, er det hun som er herre over gården.

Hun er gravid når denne "ulykken" skjer, og føder så en liten gutt. Benjamin vokser opp på gården, sammen med farmor, Mor Karen, en onkel som studerer i København mesteparten av tiden og to adoptivsønner som Dinas mann knytte til seg.

Dina er egenrådig og sta. Hun gjør ting som bare mennene skal gjøre, og bryr seg ikke om hva folk sier om henne. Hun er alvorlig og uten latter, og mangler helt kvinnelighet. Etter begge dødsfallene blir hun stum, og når det forventes av henne at hun skal ta i et tak etter mannens bortgang, så vil hun ikke høre.

Slutten skal jeg ikke røpe noe om, for selv om det lå litt i kortene det som skjedde, så var det heftig lesning.

Boken handler ikke så mye om sorg som om savn og skyld. Det sier seg selv, at det Dina gjorde som lite barn hjemsøker henne gjennom hele livet. Hun ser de døde, Gjertrud, Jacob og senere Nils, og gjennom boken er det mange sekvenser hvor hun samtaler med dem. Dette oppfattes av meg mer som at Dina har en stille samtale med sin egen samvittighet, men det foregår temmelig konkret og høylytt.

Siden jeg kjenner Wassmo fra før, skulle jeg ikke blitt så overrasket over hvor bra dette er, men jeg sitter stille for meg selv og tenker woao... Jeg er imponert, både av det jeg har vært med på, og over innleser Gørild Mauseth som leser så bra. Den nordnorske dialekten hennes passer perfekt til boken, og måten hun tolker teksten og formidler følelser på er vanvittig bra. 

Boken er lang, men det ble aldri kjedelig. Jeg hadde tenkt å bare høre denne første boken i trilogien før jeg leser Wassmos nye bok, men en liten fugl har hvisket meg i øret at jeg virkelig bør få med meg de to andre bøkene, før jeg tar fatt på Den som ser.

Ta gjerne en titt på Kleppanrova sin omtale av Dinas bok!


Utgitt: 2009 (boken i 1989)
Lyttetid: 20 timer og 41 minutter
Kilde: Kjøpt selv

5 kommentarer:

  1. Jeg leste denne boken da filmen kom en gang for lenge siden, jeg husker bare ikke når det var :) Men boken, den husker jeg enda, den var knallgodt. Likte den best av de tre som kom da, men de to andre som kommer er også veldig bra. Tror jeg må ønske meg bok fire til jul faktisk :) God omtale Tine.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har lyst å se denne filmen når jeg er ferdig med leseprosjektet. Dinas bok var utrolig fin, men Lykkens sønn som jeg holder på med no fenger ikke på langt nær så mye. Skal avgårde på Litteraturhuset å møte Herbjørg Wassmo om bare en time, er veldig spent på hva hun sier om bøkene sine :)

      Slett
  2. Så flott at du også har blitt begeistret over denne. Jeg har startet i dag og høre på bok den nye boka og der har Gørhild Mauseth en litt annen stemme, litt merkelig.
    Filmen kom i 2002.

    SvarSlett
    Svar
    1. Gørild Mauseth leste jo helt fantastisk på denne utgaven fra 2009. Det ble litt nedtur å høre bok to faktisk, håper det tar seg opp, men etter 7 av 18 timer, burde det jo ha skjedd. Filmen må jeg finne frem til, etter jeg har lest Den som ser :)

      Slett
  3. Så spennende at du har begynt på denne serien! Jeg gleder meg til "Den som ser", den står og venter i bokhyllen, og jeg føyer meg til de som har anbefalt deg å lese de to neste :)

    SvarSlett