Jeg sa ifra til de ansvarlige, jeg sa at jeg ikke var noen pedagog, men det var prekært, det trengtes folk til å undervise voksne utlendinger i norsk. Fysaken på NAV og ledelsen på skolen mente erfaringen min var verdifull, mer verdifull enn all verdens pedagogikk, mente de. Var jeg motivert? Det fungerte i hvert fall, en stund fungerte det, men det er klart, når man den ene dagen driller en gruppe utlendinger i arbeidsmiljøloven og den neste dagen fisker etter svart arbeidskraft i den samme gruppa, det tar seg dårlig ut.
For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges er en roman om Krister Larsen, elektriker med yrkesstolthet og ryggprolapser. Det er en roman om å vite bedre, men aldri få rett. Om å skjønne systemet, men aldri få overtaket. Om kjærlighet, aggresjonsmestring og svart arbeid.
Romanen starter med at Krister og konen blir innkalt til et møte på skolen hvor deres sønn Andreas går. Han har vært voldelig på skolen, og rektor, kontaktlærer, helsesøster og et par til, synes det er nødvendig å stille mannsterk, når de skal møte familien.
Videre hører vi om hvordan Krister bytter elektrikertjenester mot legemidler hos legen sin, og i det hele tatt om hvordan denne mannen snor seg i dagliglivet.
Han har et skråblikk på det meste, lett fordømmende overfor alle, bortsett fra seg selv. Jeg innrømmer det gjerne, sånne mennesker setter seg fast i halsen, jeg greier ikke svelge dem. Krister Larsen er rett og slett en drittsekk, en unnasluntrer av dimensjoner og siden han alltid setter seg selv først, går også de gode intensjonene hans til syvende og sist til fordel for ham selv.
Det var med mye sukk og stønn jeg leste de første hundre sidene. Til slutt måtte jeg legge boken bort og lese noe annet, og etter å ha slukt 2-3 romaner, plukket jeg denne opp igjen. "Den er jo prisnominert"! sier jeg til meg selv, "hva er det jeg ikke fatter"?
Hva er det som gjør at dette ikke passet meg? Det første som slår meg er at jeg ikke venner meg til språket forfatteren har skrevet romanen i, det blir et konstant irritasjonsmoment gjennom hele boken. Måten hovedpersonen snakker på og dialekten han bruker, gjør at teksten føles fryktelig muntlig, full av sjargong og halvkvedede viser. Uttrykk og ordtak er stykket opp og brukt i hytt og vær, noe som kunne vært morsomt, men når han snakker sånn hele tiden, blir det bare oppkonstruert og kleint.
Det er veldig lett å misoppfatte et hendelsesforløp når man får det gjenfortalt, når man ikke sjøl var til stede, og derfor, da Yvonne spurte åssen de hadde reagert på at jeg knuste ruta, sa jeg bare at de fikk det travelt. Alt hva remmer og tøy, sa jeg, de forsvant like fort som merra den blinde.
Hovedpersonen er fryktelig selvopptatt, noe som slår ut i en naivitet som ikke kler en voksen mann. Han skjønner ikke alle de uskrevne reglene i miljøet han ferdes i, og gjør flere ting som virker snåle på hans medmennesker. Han står fast på sine egne prinsipper, samtidig som han lett setter andre mennesker i bås, og fordømmer dem. Han har tanker om mangt og meget, og det aller meste i denne romanen er sett med Kristers øyne. Teksten blir båret frem av hovedpersonens tanker og fabuleringer, og den ytre handlingen virker som et reisverk for alle hans betraktninger, mer enn bærebjelke.
De andre karakterene er endimensjonale og ikke mulig å bli kjent med, de er liksom bare rekvisitter i det eneste som gjelder, Krister Larsens liv.
Det er interessant å legge merke til hvilke bøker som blir nominert til Brageprisen, og hvilke som blir nominert til andre, mer "folkelige" priser, som P2-lytternes pris og Bokhandlerprisen. Til sistnevnte pris hadde jeg lest alle de 10 nominerte, P2 lytternes pris har jeg lest 3 av 6 på kortlisten, mens av de 16 bøkene i de 4 kategoriene til Brageprisen har jeg nå lest to bøker, begge i klassen skjønnlitteratur.
Jeg håper at noen flere vil lese og blogge om Kyrre Andreassen sin bok, for jeg er sikker på at det er noe jeg ikke får med meg, siden den blir nominert til gjeve priser.
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2016
Sider: 368
Kilde: Leseeksemplar
Ceterum censeo Carthaginem esse delendam
Jeg har lest og blogget om denne boka, og min mening ser du her:
SvarSletthttp://artemisiasverden.blogspot.no/2016/11/for-vrig-mener-jeg-at-khartago-br.html
Jeg er nok ikke enig med deg. Jeg synes boka hadde mye bra med seg og det er godt gjort og kjøre den muntlig stilen så gjennomført. Men å ikke like det, er jo en ærlig sak.
Noe langtekkelig synes jeg den kunne være, men den hadde absolutt sine morsomme øyeblikk, og mye tenkte jeg på etter at jeg hadde lest boka. Romanen er jo egentlig sår og trist, Krister er en som virkelig sliter.
Jeg er forøvrig ikke så overrasket over at du ikke likte denne, faktisk, man kjenner jo lesesmaken oss bloggere i mellom etterhvert.. sånn nogelunde godt. ;)
Takk for tips, kjekt å lese omtalen din, som gikk meg hus forbi midt i fagprøveinnspurten :) Siden jeg ikke likte den muntlige stilen, kan jeg vel ikke akkurat si at det var godt gjort å holde stilen helt i mål? Vel, menn i sin beste alder som sutrer og tendenserer mot selvmedlidenhet interesserer meg lite. Hvordan en sånn roman kan bli nominert til Brage, interesserer meg dog mye mer :)
SlettKanskje mange ser de dypere psykologiske aspektene i romanen, og ikke bare "sutring"?
SlettJeg tror også det Rose-Marie.
SlettDessuten er det en del samfunnskritikk her også, slik jeg leser boka. Krister blir en katalysator for mye som er typisk i tiden.
Jeg synes heller ikke som deg Tine, at Krister kun fremstår som en drittsekk. Ja, han gjør feil, mye blir helt feil, men han prøver jo virkelig også å gjøre gode ting, som å glede sin kone med å ordne den pergolaen som hun ønsker seg og gi den arbeidsledige møbelsnekkeren oppdraget for å gi ham litt verdighet. Intensjonene er gode, selv om det slår feil ut. Han står også veldig opp for sin sønn..
Et lite tips: Ang Brageprisenominasjoner, så er da de godt begrunnet på Brageprisens nettside.. :)
Følgende kan lesesirkel forrige ukes Bokmagasinet i Klassekampen - under overskriften "Årets beste bøker":
Slett"En uhyre velkomponert monolog, skrevet med absolutt gehør for språk. Intelligent om en sår, sint og øm mann som står utenfor fellesskapet."
Og:
"En gjennomført sørgelig roman, men som øser fra et folkelig reservoar av språklig basert vidd som gjør boka til årets stilistisk sterkeste."
Jeg har selv ikke lest boka, men har kjøpt den. Jeg fascineres sterkt av personskildringer som den som nevnes her. Å få lov til å komme bakenfor og se inn i andres tankesett, svært forskjellig fra meg selv, opplever jeg som berikende. Det utvider mine preferanser og det kommer godt med i mange av livets mangfoldige arenaer, der alt ikke er A4. Denne boka gjør meg svært nysgjerrig!
Nei og nei, denne autokorrekturen! Lesesirkel = leses i
SlettVurderte denne boken en liten stund pga Brageprisen, men siden norsk roman-lesehyllen allerede var full og lysten til å lese dem ganske lav, blir det nok ikke noe av:-) For tiden leser jeg helt andre ting og får se om lysten til å lese flere norske 2016-romaner kommer tilbake før fristen går ut. Men godt at du står på som vanlig, selv om ikke alt faller i smak:-) Kjenner følelsen av å slite med noe som burde være bra, og ikke klare å legge det fra seg.
SvarSlettEr ellers litt usikker på om P2-nominasjonene er særlig folkelige, det er jo NRK-kritikerne som plukker ut det de mener er de beste bøkene, eller? Bragepris-juryene er faktisk blanding av kritikere, bibliotekarer og bokhandlere, og er sånn sett mer "folkelig".
Jeg durer i vei med norske bøker, har 5 igjen i hyllen, så kanskje jeg klarer resten av backloaden. Tror P2 prisen heter P2lytternes litteraturpris, så jeg antok at det er vanlige lesere som har vært med å stemme. Hvem som har valgt ut bøkene er jo en annen sak.
SlettBåde Nordisk råd og Brage pleier å være utenfor det jeg pleier å like å lese. De gangene jeg har lest en prisvinner har jeg undret meg over hva det var som gjorde at akkurat denne boken vant.
Ja, det er et utvalg lyttere som skal bestemme hvilken bok som vinner gjennom diskusjoner på radioen, og det er ganske artig å høre på, spesielt hvis man har lest noen av bøkene. Har kun lest to av dem så langt, og har egentlig ingen av de andre på leselisten foreløpig.
SlettSkummet akkurat gjennom omtalen din av Bror Hagemann sin bok og endte opp med å bestille den på biblioteket. Flere av de andre norske bøkene jeg planla å lese må leveres inn pga venteliste, så da blir det nok det som bestemmer hva jeg ev rekker over. Akkurat nå koser jeg meg med A Christmas Carol og en bok som ikke står på noen lister, men som jeg har hatt lyst å lese lenge, Begravelsesriter. Foreløpig har jeg klart å skyve de norske bøkene litt unna, men vi får se. Lite tid og ro til å lese for tiden, som sikkert gjelder for de fleste, men julefreden kommer forhåpentligvis snart. Jeg vet ellers at jeg får Grytten til jul, så den skal jeg i hvert fall lese.
Greit å høre din kritikk, og også at andre ikke har samme mening.(Anita). Jeg har uansett ikke planlagt å lese boka. Det er mange priser å forholde seg til, så nå prioriterer jeg BB-prisen!
SvarSlettDet er gøy at Bokbloggerprisen har blitt viktig for oss :)
Slett