Hjertet er en ensom jeger av Carson Mccullers

Da Carson Mccullers ga ut denne boken i 1940 var hun bare 22 år. Det er utrolig at en så ung dame kan debutere med en skikkelig tungvekter, både når det gjelder menneskekunnskap, og et modent og nyansert blikk på samfunnet. Jeg er veldig glad for at jeg fulgte anbefalingen fra Vegard og leste boken.

Forlagets introduksjon:
Døvstumme Singer blir en slags skriftefar, eller klagemur, for en fargerik samling mennesker i en liten sørstatsby på 1930-tallet. Alle som én betror de seg til han: Ungpiken som elsker musikk, den sorte doktor Copeland, den godhjertede barkeeperen og den krakilske kommunisten. Singer er der for alle, mens han lengter intenst etter sin greske venn Antonapulos som ble lagt inn på asylet i en annen by.

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 1940/2016

Sider: 383

Kilde: Leseeksemplar

McCullers gir et lavmælt og krystallklart bilde av den daglige kampen omkring klasse, rase og kjønn og skildrer det fattige og harde livet i byen. 

I denne romanen blir vi kjent med en rekke karakterer av ganske så ulikt format. Det er den døvstumme Singer som knytter dem sammen, etterhvert som de kommer inn i livet hans. 

Dette er ikke en tradisjonell "sørstatsroman" selv om spørsmål om rase er et av temaene som tas opp. Skildringene av dagliglivet til disse fattige menneskene er fantastisk lesning, hvor leseren virkelig får kjenne på både gleden og fortvilelsen deres. 

Persongalleriet er en smeltedigel av svarte og hvite mennesker, og det blir ikke gjort noe nummer av hvilken farge de forskjellige karakterene har. De lever i det samme samfunnet og har problemer alle som en, her er det ikke to forskjellige klasser. Portia er hushjelp i huset hvor lille Mick bor med foreldrene, to yngre søsken og noen leieboere. Far til Portia, Dr. Copeland har en sterk rolle i romanen, han er skuffet over de fire barna sine som i hans øyne er doven og likegyldig, og han føler hele tiden på ensomheten det ligger i å mene at "de andre" ikke forstår hva som gjelder. 

Dette litt udefinerte problemet går på menneskelige spørsmål som frihet, likhet og ikke minst rettigheter. Han er farget og praktiserer legeyrket sitt blant de fargede i byen, noe som mer enn ofte byr på utfordringer. Hans gamle far har en helt annen og mer kuet holdning til de hvite, noe dette utsnittet beskriver:

Jeg skal stå foran Jesus med alle barna, barnebarna og oldebarna mine, i lag med slekt og venner, og så skal jeg si til han: "Jesus Kristus, vi er en gjeng med sørgmodige, farga mennesker." Og så vil Han legge sin hellige hånd på hodet vårt, og med ett blir vi hvite som bomull. Det er slik jeg har tenkt og sett det for meg i hjertet, så mange, mange ganger. 

   Stillheten stenket seg i rommet. Doktor Copeland rettet på mansjettene og kremtet. Han hadde rask puls, og det snørte seg i halsen. Der han satt i hjørnet av rommet, følte han seg isolert og sint og alene. 

Romanen har mange slagferdige kommentarer rundt hvordan de fargede føler seg underdanig de hvite, samtidig som stoltheten deres forfekter at de er like mye verdt som dem. Denne dualiteten bidrar til å gjøre handlingen troverdig og veldig overbevisende. 

Dr. Copeland snakker om de hvites stilltiende skamløshet, samtidig som en tung følelse beskrives som en svart negerfølelse. 

Det er familien Kellys hus, som er samlingspunktet for handlingen. Unge Mick må stadig drasse rundt på lillebrødrene sine, og det er ikke sjelden de går sultne til sengs. Selv om denne familien og leieboerne deres er hvite, så er ikke livet en dans på roser for dem heller. 

Jake Blount er en fyllik og en selverklært galning. Han får seg jobb på et tivoli, men livsoppgaven hans er i likhet med Dr. Copelands tanker å få menneskene til å forstå. 

Det er Singer som er romanens gjennomgangsfigur. Selv om de andre karakterene får mye plass, er det historien til Singer som leder oss pent i land på den andre siden. Han er i likhet med vennen sin Antonapolus døvstum, og de to lever et fint liv sammen. Vennen havner på asyl ganske tidlig, og Singer bruker mye tid og penger på å reise å besøke ham.

Singer bor hos familien Kelly men spiser tre måltider om dagen på New York Cafè som Bill Brannon eier. Singer får god kontakt med Bill, som med alle de andre, til tross for, eller kanskje på grunn av at han lytter mye mer enn han prater. Singer leser på munnen, og svarer bare en sjelden gang ved å skrive på et stykke papir. 

Gjennomgangstema er ensomhet og tomhetsfølelse. Følelsen av å ikke bli forstått, sett eller hørt er overveldende, og spesielt Mick som ikke får innpass i vennegjengen er trist lesning. Rettferdighet er også et viktig tema, og tankene rundt at det er viktigere å vite hvorfor ting skjer i stedet for å fokusere på hva som har skjedd, gjorde inntrykk på meg.

Hjertet er en ensom jeger er en sterk roman, som peker på mange aspekter av livet. Den kortfattede måten forfatteren skriver på, gjør boken handlingsmettet og lett å lese.