Amsterdam - litt maraton og mye kos

Olympiastadion i Amsterdam (OL i 1928)

Søndag gikk Amsterdam Maraton 2016 av stabelen, og vi var med! Vel, vi og vi fru Blom, Frode representerte familien med spreke ben mens jeg tok meg av fotografering. Morgenfugler som vi er, fløy vi til Amsterdam tidlig fredag morgen, og kunne sjekke inn på WestCord Fashion Hotel kl 09:00 og gjøre unna sightseeingen denne dagen. På kvelden fikk vi selskap av Hege og Øivind, som hadde samme arbeidsfordeling seg i mellom som oss, når det gjaldt løpet på søndag.

Har en øyene med seg er det mye fint å se innimellom trærne

Høsten var ikke kommet så langt i Amsterdam som hjemme

Før vi kom så langt tilbrakte vi lørdagen med å gjøre oss kjent med byen. Gutta boyz måtte starte dagen med å hente startnummer og stasj, mens damene besøkte Anne Franks Hus.

Da jeg var her i fjor på denne tid, gikk køene for å komme inn i dette besøkssenteret rundt kvartalet, nå har de ordnet det sånn at en må kjøpe billett på forhånd på internett, hvis du vil inn midt på dagen. Dette var en glimrende løsning, for når vi kom til avtalt tid, var det bare å gå rett inn.
Etter å ha blitt ønskt velkommen med et stort "fotografering forbudt-skilt" startet til vår store skuffelse køen på innsiden. Etter å ha bevegd oss som to skviste snegler inn, opp alle trappene og ned igjen, kunne vi konstatere at den beste delen av opplevelsen var å slippe ut i det fri igjen. Huset er ribbet for inventar, så en går bare rundt i tomme rom, og må prøve å forestille seg hvordan de har hatt det her inne. I tillegg undret vi oss over hvor stor plass de hadde, selv om de var 8 mennesker som gjemte seg her i to år, så hadde de jo to fulle etasjer, og både Anne og Peter hadde egne rom.

Fra den flotte Vondelparken

Fullt fokus på neste godbit

Etter denne lille nedturen fant vi sammen med mennene våre igjen, og sammen deltok vi på en kanaltur som tok oss med helt ut mot åpnere farvann. Siden noen av oss skulle på en lengre løpetur dagen etter, trikket vi tilbake til hotellet og nøt noen ettermiddagstimer her før vi gikk til den libanesiske restauranten Cedars, hvor jeg hadde bestilt bord til oss. Restauranten var kjempefin, helt full kl. 19:30 og med veldig god mat.

Søndag og løpsdag. Etter å ha spist en stor frokost og vært x antall ganger på do, forsvant Frode og Øivind ut av dørene. Like etter bega Hege og jeg oss i vei for å finne 14 og 24 km passeringen, hvor vi har avtalt å stå og heie. Vi måtte ta metroen og gå gjennom en fin park. Løypen går på dette stedet ned langs en kanal og opp igjen på andre siden, derfor kunne vi med letthet få se løperne to ganger.
Det var nydelig fint her ute, og de som løp kunne fortelle om landlige omgivelser i et fasjonabelt strøk nedover (oppover?) kanalen.

Etter at de fleste hadde passert 24 km tok vi metroen til Olympiastadion hvor målgang var. Menneskemengden var enorm, og vi hadde problemer med å få øye på andre enn de vi hadde avtalt møtested med. Noen så vi i mål, så vi fikk knipset litt.

Dette var et flott løp! Jeg har aldri vært support på et stort by-løp før, men dette ga mersmak. Løypen hvor løperne oppholdt seg, var til tider ganske så fullpakket, men det så ut som de fleste hadde det gøy (i alle fall så tidlig i løpet som vi observerte dem...)

En sliten mann har endelig fått medaljen rundt halsen