Jussi Adler-Olsen er ute med et nytt kapittel i serien om Avdeling Q

Bøkene i serien om Carl Mørck og Avdeling Q er bøker jeg har sett frem til med iver og glede. Det har ant meg at fallhøyden kunne bli i største laget, og med Den grenseløse følte jeg at jeg var i fritt svev.

Forlaget om boken:
Midt i sin sedvanlige og sårt tiltrengte morgenlur med beina på skrivebordet i kjelleren på politigården i København får Carl Mørck en oppringning fra en kollega på Bornholm. «Har du tid til å høre litt på meg?» spør han.
Men Carl er avvisende når han forstår at kollegaen er i ferd med å prakke på ham en ny sak. Dermed legger mannen i den andre enden stille på røret.

Bare få timer senere viser konsekvensene av den avbrutte samtalen seg. Den er totalt uforutsigbar.

Carl presses hardt og må begynne å grave i en 17 år gammel sak med et ekstremt tragisk utfall. En ung, livsglad kvinne forsvant og ble funnet drept hengende i et tre.

Hvor langt er du villig til å gå for å beskytte dine egne?

Persongalleriet i denne serien kjenner vi etterhvert godt siden dette er den sjette boken i serien, så handlingen begynner rett på hendelsene beskrevet i forlagets presentasjon. Personlighetene til de tre blir allikevel utbrodert til det kjedsommelige. Assads kaffedrikking, det at han bommer litt på kjente uttrykk og hver eneste gang blir rettet på av Carl som sukker oppgitt, dukker opp til stadighet. På samme måte får vi stadig høre om den geskjeftige Roses fenomenale organiseringsevner, og ikke minst hennes store seksuelle apetitt. Carl kan være glad han har disse to kollegene, for han er lat, slurvete og avvisende og ville vært fortapt uten kapasiteten til sine undersåtter.

Tempo er uvanlig rolig denne gangen, og jeg syntes lenge det ble for mye snakk og alt for lite spenning. Handlingen byr ikke på noe nytt i form av vinkling eller tematikk, og bortsett fra den manglende spenningen er oppbyggingen helt etter den gamle og velbrukte lesten.

Den pensjonerte politimannen Christian Habersaat, som ringte og forstyrret Carl i ettermiddagsluren hans, skjøt seg selv på avslutningsfesten sin noen dager senere. Carl så seg derfor nødt til å dra til Bornholm for å finne ut hvorfor han gjorde det, og finner fort ut at Habersaat har vært ekstremt opptatt av mordet på Amalie, lenge etter etterforskningen ble avsluttet.

Historien har en handlingstråd til som bare ligger et år tilbake i tid. Her møter vi eksotiske Wanda Phinn, som reiser til Øland for å slå seg sammen med guruen Atu Abanshamash Dumuzi og hans naturabsorbsjonsakademi. Det er Atus kone som svarer på Wandas henvendelser og sjalusi får henne til å fraråde henne til å komme. Når hun allikevel dukker opp på Øland, føler de to kvinnene hverandre på tennene, mens en kamp mellom de to gjennom heden og Alvaret, bygges opp.

Marco-effekten og noen av de andre romanene har hatt et klart politisk budskap, noe jeg savnet i Den grenseløse. Vi var så vidt innom alternativbransjen, hvor jeg først trodde forfatteren ville radbrekke miljøet, men også dette blåste over uten at det ble noe utav det.

Allerede på en av de første sidene blir det kraftig antydet hvem som har stått for mordet på Amalie, og også i det som senere skjer, er leseren helt på det rene med hvem som utfører illgjerningen. Bare Avdeling Q famler i blinde, og det blir mer tåpelig enn godt er.

Slutten var avklarende og grei, og den siste lyttetimen alene greide å få terningkastet opp i 4. Jeg savnet avklaring på omstendighetene rundt de myrdede jentene. Rose var ute av handlingen hele slutten, hvorpå hennes mystiske "søster" dukket opp. Hvorfor det? Rose er en karakter jeg liker godt, så nå håper jeg inderlig at Jussi ikke har tenkt å kutte henne ut.

Den grenseløse er i mine øyne en kjedelig roman, den er ikke spennende, action nivået er heller labert og min interesse for det Avdeling Q bedriver dabber raskt av. Jeg er glad jeg hørte den på lydbok, for da kunne jeg tvinge boken inn i øret når jeg allikevel ikke hadde anledning til å lese bok.
Jeg håper Jussi under skrivingen av denne boken har hatt seg et "hvileår", og kommer sterkt tilbake med saftig spenning og intriger med neste bok.

Min strenge dom over boken henger nok kraftig sammen med de høye forventningene, siden jeg har lest og likt alle bøkene i denne serien. I lys av at jeg har lest myyyyye de siste årene og utviklet meg som leser, så kan det jo også være at jeg har "vokst fra" eller blitt mett på denne serien. Neste bok vil løse den gåten, for det er ikke tvil om at jeg skal lese den når den kommer på norsk.

BokbloggBerit var hakket mer fornøyd enn meg, mens VG tenker som meg.
Har du lest den?

Rekkefølgen på Avdeling Q-serien:

- Kvinnen i buret

- Fasandreperne

- Flaskepost fra P

- Journal 64

- Marco-effekten

- Den grenseløse

Forlag: Lydbokforlaget 

Utgitt: 2015

Lyttetid: 17 timer og 39 minutter

Kilde: Lyttefil