Det frosten tok av Kari Nygaard

Etter å ha lest Kari Nygaard sin debutbok fra 2013 Reisen til Bella Coola, var det med forventning jeg begynte på Det frosten tok. Historien er minst like sterk som den forrige, og til de grader velskrevet, så jeg ble ikke skuffet.

Forlaget om handlingen:
Året er 1811. Napoleonskrigene og den engelske blokaden har ført til matmangel, og det har vært flere uår på rad. Den harde kampen for tilværelsen har ført til fiendskap og sammenstøt mellom fjellbønder og samer nord i Østerdalen.

Lea og Marjja står på hver sin side i striden, men etter et dramatisk angrep på samene oppstår et uventet vennskap mellom de to kvinnene på tvers av motsetningene. De står sammen for å redde seg selv og barna sine fra hungersnød og død. Etter hvert må de også kjempe side om side, både mot den nådeløse folkemeningen og mannen som er ute etter dem.



Boken ble pakket med på påskeferie og lest den første dagen jeg slappet av hos svigerfamilien på Snåsa. Denne kommunen bærer preg av den samiske befolkningen og alle offentlige skilt er på både samisk og norsk (samisk først...) At jeg i tillegg kunne sitte ute i solen i den øredøvende stillheten, med sameskolen som nærmeste nabo, bidro til stemningen.

Det frosten tok er inspirert av en historisk hendelse i 1811 hvor et lag samiske familier fikk frastjålet hele reinflokken sin på 392 dyr. Det var norske bønder i nærheten av dette sommerbeitet som tok sin frustrasjon ut på samene. Ingen mennesker ble drept, men i kjølvannet av hendelsen fulgte sykdom, fattigdom og død.

Selv om boken er en oppdiktet roman, lærte jeg utrolig mye om hvordan samenes liv artet seg på denne tiden. Det var mye uforstand blant nordmennene, som var redd for samene og deres evne til å leve i pakt med naturen. På samme måte var samene redd for de norske, for de forsto ikke deres tankegang og reaksjoner på hendelser.

Kari Nygaard skildrer i denne romanen et hardt kvinneliv. Det er to sterke kvinner som har hovedrollen, og måten de løser motgangen med matmangel, barnefødsler og maktsyke menn er fantastisk å lese om. Måten Lea og Marjja tilnærmer seg hverandre med like deler angst og nysgjerrighet er uimotståelig, og jeg frydet meg over måten forfatteren gjør dem sterk sammen, med en intrigebygging som gjør boken spennende som den beste krim.

Måten hun skriver på, og tematikken er helt etter mitt hjerte, så hvis du vil lese en roman som er spennende, hjertevarm og gir innsikt er Det frosten tok romanen for deg.

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2015

Sider: 379

Kilde: Leseeks

For en bergenstaus som meg er det eksotisk å dra på ekskursjon ut i huttiheita. I dag kjørte vi fra Snåsa, på vårmyke veier inn en lang dal, for å besøke Ismenningen fjellstue, og på veien fikk jeg knipset disse flotte reinsdyrene som har trekt ned fra fjellet.