Grevens datter - en ungdomsroman satt i middelalderen

Forfatterne av denne ungdomsromanen er fra Belgia og heter Jean-Claude van Rijckeghem og Pat van Beirs. Det var ikke lett å finne noe om disse to, men førstnevnte dukket i alle fall opp på Wikipedia. Uansett så har de skrevet en utrolig bra ungdomsroman, som jeg gjerne anbefaler videre.

Fra bakpå boken:
I en tid med krig, pest, overtro og tvangsekteskap vokser Marguerite av Male opp. Marguerite er eneste arving til Flandern og en ettertraktet brud for europeiske kongehus. men grevens datter vil heller kysse stallgutten og fekte meg eget sverd. Når faren vil gifte vekk Marguerite, kommer hennes sterke vilje virkelig til syne.

Denne romanen fengslet meg fra første side. Forlagets tekst over kan henlede deg til noe du har lest før, men jeg lover deg en positiv overraskelse hvis du velger deg denne boken. Stemningen settes allerede i første kapittel, når Marguerite blir født, og spenningen stiger jevnt.


Vi er midt på 1300-tallet midt i Europa, og det meste som skjer er i våre øyne dramatisk. Piken kommer med rumpa først, og alt bartskjæreren hadde å hjelpe seg med, var det vi i dag kaller overtro. Det ble skutt med piler mot himmelen og den fødende moren fikk en basilikumkvist i venstre hånd og en svalefjær i høyre. Ellers var det bare korsets tegn og avemariaer som skulle hjelpe.

Heldigvis overlever både mor og barn, men dessverre for far, greven av Flandern så er barnet en jente. Mor føder flere gutter, men alle er dødfødte, og til sist gir de opp å skaffe en arving til det store riket han hersker over. Mor blir da forvist til et kloster, og den unge Marguerite må finne seg til rette med livet på Male slott så godt hun kan.

Mor lærer meg hvordan jeg må gå foran med et godt eksempel ved matbordet ved å spytte på gulvet og ikke på bordduken - særlig ikke hvis det sitter en prest ved siden av meg - og hvordan jeg må rive av små stykker kjøtt fra beinet og løfte dem til munnen med tommel og pekefinger. Å gnage kjøttet av beinet med tennene er forbeholdt de sultne plebeierne eller den tilbakestående adelen i England, som bare så vidt har lært å gå på to bein.

Marguerite er av edel byrd, men det stopper henne ikke fra å farte rundt med jevnaldrende gutter, som øver seg til å bli riddere. Hun er opphavet til mang en rampestrek, samtidig som de øver på ridning, sverdkamp og tester ut sine spirende ungdomsfølelser. Den unge adelsjenten nærer et hat til sin far fordi han har sendt moren i kloster, og dette hatet blusser kraftig opp når han presenterer hennes kommende ektemake for henne. Dragkampen mellom far og datter er beskrevet på en så levende og treffsikker måte, at jeg følte jeg var midt iblant dem, og selv om det er en ung pikes følelser som blir skildret, så blir det aldri "søtt" eller klisjèfylt.

Historien er lærerik, spennende og aldri kjedelig. Før vi kommer dit at jeg føler at jeg har lest det før, så skjer det ting som gir handlingen en ny vending. Forholdet folkene hadde til sin Gud i middelalderen er fantastisk å lese om, og det samme er alt som handler om helse og helbredelse. Det handler mye om frelse, ære og skam, men uten at det føles oppramsende eller belærende. Denne boken er en kjempefin måte å få en smak på hvordan tilstandene var i middelalderen.
Forfatterduoen har levert en velskrevet roman som i mine øyne godt kan leses av et voksent publikum. De viser stor kunnskap for hvordan tingene foregikk på denne tiden, og har med fotnoter dokumentert en god del steder, navn og hendelser, så for meg virker dette troverdig.

Dramatikken når sitt klimaks og historien blir avrundet på en fin måte, men jeg har knyttet meg til unge Marguerite og kunne ønske meg en bok nummer to. Anbefales som dere sikkert skjønner på det varmeste.

Forlag: Mangschou

Utgitt: 2012/på norsk 2014

Sider: 300

Kilde: Leseeksemplar