Sue Grafton ga ut den første boken i denne serien som har
blitt kalt «Alfabetserien» i 1992. Med W har vi kommet til den 23 boken i denne
krimserien hvor privatetterforsker Kinsey Millhone regjerer. Jeg husker at jeg
leste A for alibi og B for bedrag og sikkert noen til, før jeg falt litt av
lasset, men gjensynet ble desto hjerteligere, og jeg angrer nesten på at jeg
har «slurvet».
Privatetterforsker Kinsey Millhone leier et lite krypinn
over garasjen til Henry, en gammel mann med et stort hjerte og formidable evner
både innen matlaging og hagestell. I W for walkover har Kinsey bevilget seg en
liten ferie, mest av praktiske hensyn fordi utsiktene til detektivoppdrag i
overskuelig fremtid er små. Før hun har begynt å tenke på hva hun skal fylle
tiden med, får hun en telefon fra statsadvokaten med spørsmål om hvorfor hennes
navn står skrevet på en lapp i en død uteliggers lomme. Hun kjenner ham ikke,
men begynner å snuse rundt for å få greie på hvem han er. Det viser seg at han
har gjort sine tre barn arveløse og satt Kinsey som enearving av formuen på
600.000 dollar. Samtidig blir en annen privatetterforsker, Peter Wolinsky
funnet drept, noe som skal vise seg å ha sammenheng med det Kinsey holder på å
nøste opp i.
Ganske tidlig blir det introdusert en bihistorie som ligger
5 måneder før den opprinnelige. Denne tar for seg de tidlige hendelsene, som
forklarer drapet på Peter Wolinsky. Handlingen blir fort spennende og intrigene
mange, men med flere ekser sirkulerende og håp om romantikk, tilfredstiller
forfatteren også de som trenger dette i en krim.
Kinsey Millhone har etterhvert blitt en solid karakter med en personlighet jeg fort ble glad i. Hun bor alene, og er ryddig og pliktoppfyllende av seg. Blir hun stresset tar hun en storrengjøring, og hun løper 5 km. hver morgen, så dette er en dame jeg burde latt meg inspirere av.
Kinsey Millhone har etterhvert blitt en solid karakter med en personlighet jeg fort ble glad i. Hun bor alene, og er ryddig og pliktoppfyllende av seg. Blir hun stresset tar hun en storrengjøring, og hun løper 5 km. hver morgen, så dette er en dame jeg burde latt meg inspirere av.
Handlingen tar for seg avhengighetsmedisin og
forskningsjuks, og har mer for seg enn bare en enkel krimgåte. Spenningen og
driven holder seg gjennom hele boken, og jeg fant det interessant å lese om den
farmakologiske forskningen. Litt hjerteskjærende var det også å lese om
uteliggerne, som vi gjerne kaller dem, og selv måtte jeg tenke gjennom mine
egne tanker om disse menneskene.
Her skal dere få litt av William sitt minneord over
to døde uteliggere:
Vi er samlet her i ettermiddag i felles sorg over at to gode
venner er gått bort. De var hjemløse. Deres valg var ikke dem vi ønsker for oss
selv, men det betyr ikke at de valgte feil. Vi synes så oppsatt på å redde de
hjemløse, få dem på rett kjøl, forvandle dem til noe annet enn de er. Vi vil at
de skal være lik oss, men det er de ikke.
De hjemløse ønsker ikke medlidenhet, og de fortjener heller ikke forakt. Vår vurdering av dem, på godt og på vondt, fratar dem retten til å leve slik de ønsker. Både trangen til å redde og behovet for å fordømme overser at det finnes noe som heter personlig frihet, som de kan utøve slik de selv ønsker det så lenge handlingene deres ikke bryter med loven.
De hjemløse ønsker ikke medlidenhet, og de fortjener heller ikke forakt. Vår vurdering av dem, på godt og på vondt, fratar dem retten til å leve slik de ønsker. Både trangen til å redde og behovet for å fordømme overser at det finnes noe som heter personlig frihet, som de kan utøve slik de selv ønsker det så lenge handlingene deres ikke bryter med loven.
Er det ikke vakkert? Det rørte i alle fall ved noe i meg. Dette er den perfekte kriminalromanen for de som liker klassisk krim, med litt "attitude".
Forlag: Tiden
Utgitt: 2013/på norsk 2014
Sider: 494
Kilde: Leseeksemplar
Har hørt om den alfabetiske bokserien, men aldri lest den. Fin omtale:)
SvarSlettHøres ut som en god krim! Jeg har akkurat lest ferdig en av de mest gripende bøkene jeg har lest på lenge, Den usynlige broen, så nå skriver jeg omtale. Ha en fin dag. (Hjemme igjen?)
SvarSlettGleder meg til å lese. Har ikke blitt så mye lesing av blogger og bokomtaler de siste to ukene, men sånn blir et av og til. Nå er vi hjemme igjen, og vasker klær til den store gullmedaljen :)
SlettGraftons Alfabetserie er underholdende og enkel krim. Jeg har lest tilogmed T og kommer nok til å lese resten av bøkene også. Bra du koste deg med W boka :)
SvarSlettHei tine, velkommen tilbake - gøy å ha vært med dere på ferie - flotte bilder på bloggen!! Tror jeg må ha en tur på biblioteket for denne krim-damen har jeg ikke fått med meg 😃
SvarSlettJa, det ble mange innlegg etterhvert, siste kommer i morgen :) Håper stølheten etter Melderskin har gitt seg, misunte dere den turen. Gled deg til boken :)
SlettHøres ut som en fin krim dette. Jeg har V for Vendetta liggende her ser jeg, men det spørs om jeg kommer til å begynne helt fra A selv om flere sier at de liker denne serien. Fin omtale, Tine:-)
SvarSlett