Eldorado av Laurent Gaudè

Mandag møttes Beathe og jeg til en fantastisk 3 timers skravlelunch. Stakkars de andre på Krok og Krinkel i de timene, vi pratet ivrig og lo godt. Beathe hadde lovet meg et eksemplar av Eldorado, og det hadde hun med til meg. Tuuuusen takk Beathe, boken var aldeles nydelig!

Forlaget sier om boken:
Salvatore Piracci er kommandant på en fregatt som patruljerer farvannet foran Lampedusa, en av inngangene til det forjettede land. Han stopper utallige båter med levende, døde og halvdøde flyktninger, og bidrar til at de desperate og hjelpeløse menneskene blir sendt i retur til Afrika. Så en dag skjer det noe som får ham til å stille spørsmål ved legitimiteten av sitt eget arbeid. Han møter blikket til en kvinne som har mistet alt, og ønsker hevn. 
Den unge Suleiman i Sudan samler nok penger nok til å legge ut på den risikable reisen til et bedre liv. Suleiman vet ikke hvor vanskelig det vil bli, en reise full av farer og trusler, men underveis skal han også få oppleve stunder fulle av brorskap og håp. 

Leseren følger karakterene gjennom dramatiske prøvelser som forandrer dem, som merker dem. De står overfor sin egen skjebne der ufravikelige valg trenger seg på. Med dyp innsikt tar boken for seg sider ved det å være menneske, fra det aller verste til det aller største i våre moralske veivalg.

Smakebit fra boken hvor det er Suleiman som snakker:
Vi lar navnet vårt bli igjen, det vakre navnet  som gjør at vi er folk som blir respektert her. Fordi strøket kjenner historien til familien vår. I gatene her finnes det fremdeles gamlinger som kjente besteforeldrene våre. Vi lar navnet bli igjen, hengende på greinene som et stykke fra et barneklesplagg som ingen kommer og gjør krav på. Der vi skal, kommer vi ikke til å være noe som helst. Fattigfolk. Uten noen historie. Uten penger.

Dette er en fantastisk bok! Intet mindre.... Den grep meg hardt rundt hjerterota og holdt fast. Flyktningestrømmen fra Afrika til Europa består ikke bare av mennesker som drømmer om en vei til et mer lukrativt liv, her er det mange skjebner. Fattigdom, savn, håp og drømmer i skjønn forening. Skal en tro forlaget, er denne strømmen av båtflyktninger økende, ikke bare et svakt minne fra min barndoms nyhetssendinger. For, jeg synes ikke vi hører så ofte om det nå, som på 80-tallet.

Kaptein Piracci går i denne historien gjennom en personlig forvandling av de sjeldne. Han er på bunnen et godt menneske, men har i hele sitt liv jobbet med å avskjære flyktninger som kommer sjøveien fra Afrika til Italia. Et møte med en dame som ankom to år tidligere får ham til å tenke over hva det egentlig er han driver med.
Den andre historien er den til Suleiman, som er en av de som vil flykte til Europa. Denne historien er full av små overraskelser, mye blir sagt med få ord, og og selv om settingen er uendelig fattigdom, skjer det noe stort i møte mellom mennesker.

Dette er en av de få bøkene hvor jeg dagen etter jeg har avsluttet den, tenker at dette er en bok jeg må lese på nytt om ikke lenge. En liten diamant med mange fasetter, som med et elegant grep samles til et hele. Anbefales på det sterkeste!

Forlag: Bazar

Utgitt: 2006/på norsk 2014

Side: 222

Kilde: Gave
Terningkast: 6