Rakels bok av Sissel Værøyvik - en fantastisk debutroman!!

Etter å ha lest 100 sider uten å titte opp fra boken, måtte jeg ta en pause. Jeg følte meg helt pumpa, og kjente at jeg pustet mye mer inn enn ut. Historien om Rakel og hvordan hun med sine barneøyne, opplevde at jødene ble stengt ute fra sine egne liv i Bratislava i 1938-39, tok pusten fra meg. Innimellom er vi i Bergen sammen med Ella som sitter i kjellerleiligheten i foreldrenes hus og får historien fra Rakel, som nå har blitt en gammel dame. Det at vi er i Bergen med det nære og kjente og samtidig blir kastet ut i naziveldet`s grusomheter, føles nesten som et overgrep, og jeg leser med klump i halsen og tårer på spreng. Det er ikke før jeg googler forfatteren at det går opp for meg at dette er hennes første roman. Er det mulig? Hva har hun drevet med hele sitt liv?
Hvordan kan en debutroman rive ut hjertet på en på denne brutale måten?

Foreldrenes dramatiske død bringer Ella fra New York hjem til Bergen for å gjøre opp boet etter dem. Den gamle villaen huser også en leieboer, den eldre kvinnen Rakel, som med sin særegne væremåte både frastøter Ella og vekker hennes nysgjerrighet. Snart blir hun dratt inn i fortellingen om et bemerkelsesverdig liv, et liv som har utspilt seg i flere land over mange tiår, siden Rakel som liten jente ble sendt som flyktning fra Bratislava til Norge for å unngå nazistenes jødeforfølgelser.
Har disse to kvinnene noe å gi hverandre?
Rakels bok er en roman om å reise seg, gang på gang, selv etter at det umulige har skjedd. Om å kjenne seg selv, sin fortid og sine røtter, om vennskap og samhold, om svik og kjærlighet – og ikke minst om en mors grenseløse omsorg og kamp for sine barn.
En smakebit fra boken:
Jeg trakk den kalde dynen tettere rundt meg og ble liggende og kikke ut i mørket, lytte etter lyder. Raslende løv i vinden, knaking i treverk. Var dette så lurt? Ta det rolig, Ella. Dette går fint. Det er ingen - ingenting - her som kan skade deg. En taus monolog fremført til meg selv - den voksne, fornuftige Ella til den lille, redde. Slik jeg hadde gjort det mange ganger før. Den tause stemmen trøstet meg, mine egne armer vugget meg til ro.

Historien starter i Bergen i "nåtid", 2009. Ella, som er enebarn "rømte" som ung voksen, fra foreldrene som hun ikke forsto seg på for 5 år siden, og har bodd i USA siden. Nå er hun kommet hjem til Bergen for å gjøre opp foreldrenes dødsbo, etter de omkom i en bilulykke. Hun må nå ta kontakt med Rakel som bor i kjellerleiligheten i foreldrenes hus. Begge disse damene har sære og "kantete" personligheter, men når Rakel insisterer på å fortelle Ella en historie, setter hun seg heldigvis ned og lytter.
Denne tar oss med tilbake til Bratislava før andre verdenskrig, og Rakel som er en liten jente. Her får vi oppleve hvordan befolkningen snur seg mot jødene,og nesten uten at de vet det selv blir det trygge miljøet deres gjennomsyret av et uhyggelig hat. Dette er før tyskerne og før jødeforfølgelsen startet for fullt. Rakel og broren Aron har to kjærlige foreldre, men i sitt ønske om å spare barna for alt det fæle som skjer, så forteller de ingenting. Heldigvis får Rakel støtte og nærhet hos en nabo Einstein", og hos en kafè eier, som tar henne under sine vinger. Når faren mister jobben, Aron blir kastet ut fra skolen, og pappaen banket opp, er det ikke mulig å skjule hva som holder på til å skje.
Historien hopper fremover i tid ettersom Rakel og storebroren blir evakuert til trygge Bergen, og livet deres som små barn i en by som skulle være redningen deres, men som ble innhentet av krigen den også.
Hele romanen er preget av god fremdrift, og vi får Rakels historie i biter frem til den dagen hun møter Ella i den gamle eneboligen på Paradis. Her mange overraskelser, og når det mot slutten åpenbarte seg en aha-forklaring, undret jeg meg på at jeg ikke hadde sett den komme. Finurlig...
Slutten var avklarende og akkurat passe "happy", det eneste jeg kunne spart meg for var et kort Rekviem på siste side. Jeg syntes der var nok sorg og savn i denne boken.

Måten Sissel Værøyvik har flettet sammen disse to historiene kan kanskje få deg til å tenke at du har lest det før, men jeg lover deg, det har du ikke. Det er gjort på en original måte og skrevet utrolig bra. Hun har et fantastisk språk, og skriver på en sånn måte at jeg flere ganger kjenner meg igjen i reaksjoner og følelser til både Rakel og Ella.

Lørdag 1 februar skal jeg møte forfatteren sammen med Jamie Ford, som nettopp har gitt ut Sanger til Willow Frost. Jeg hadde trodd at det var Mr. Ford jeg kom til å se frem til å møte, men etter å ha lest Sissel Værøyvik sin bok, er det nok henne som er den store stjernen i mine øyne.

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2014

Sider: 386

Kilde: Leseeksemplar

Terningkast: 6