Når jeg leser boken er det siste helgen i februar her i kalde nord, men vi har blå himmel og varme i solen. Jeg har en nesten ubrukt balkong utenfor kjøkkenet, og her benker jeg meg for første gang i år, i solstolen med tepper og te.
Romanen til Agnes L. Matre handler om bulimi, men ikke bare om det. Historien tar oss med til Provence, og godt plassert i solstolen min, nyter jeg beskrivelser av lukter, smaker fønvind og stemninger. Det er en vidunderlig liten forsmak på sommeren jeg får servert mellom bokpermene. Det tar ikke lang tid før teen blir byttet ut med et glass hvitvin, og planer om duftende lavendel, urter og oliventre dukker opp. Jeg elsker sånne bøker som lar meg bruke alle sansene.
Det forfatteren har på hjertet er et alvorlig tema, og for meg som "alltid" passer vekten, og mer enn en gang har ønsket meg "et snev av" anoreksi, ga dette en god innsikt i hvordan det er å ha en sånn sykdom.
Til deg som tenker at du ikke vil lese om en stakkars dame med bulimi, glem det. Dette er en nydelig roman, som er godt skrevet og helt sikkert appellerer til alle.
Forlaget skriver:
Guro er en tilsynelatende vellykket karriere kvinne fra Bergen. Hun lider av bulimi, og legen ber henne om å ta tak i sykdommen sin. Alternativet er å dø. Hun bestemmer seg for å trosse legens råd, og heller reise bort i håp om at tingene vil ordne seg av seg selv. Hos Marie, en eldre kvinne i den lille fjellandsbyen Callian i Provence, møter Guro for første gang noen som ser henne og lytter til hennes historie. Midt i lavendelduft, god mat og vidunderlige viner, lengter Guro etter å få ta del i livet fullt og helt. Kroppen og tankene hennes sloss om å ville nyte dette vakre, samtidig som hun straffer seg selv for at hun nyter det. Fortvilet merker hun at fortrengte minner fra fortiden dukker opp igjen.Guro kjemper en indre kamp om å våge å slippe noen andre inn, løsrive seg fra fortiden og søke trøst der hvor hun aller minst venter å finne den.
Flere anmeldelser:
Rose Marie
Artemisias verden
Beates bokhylle
Fin omtale Tine! Jeg har jo skrevet hva jeg mener så det trenger jeg ikke gjenta. Hørtes godt ut å sitte på balkongen i sola å lese.:) Håper selv på noen dager/stunder der fremover..:)
SvarSlett