Ny-gamle hus som oser av historie |
Hildesheim var en by full av ny-gamle hus. De fleste husene hadde minnesmerke
med datoen 22 mars 1945, som var den dagen byen ble utbombet. Mange av husene er
bygget opp igjen i gammel stil, så de ser eldgamle ut. Vi bestemte oss for en
restaurant, men etter å ha blitt grundig ignorert i 20 minutter av verdens
sureste madam, gikk vi derfra, og fikk ypperlig service av kelneren i
restauranten ved siden av. Det regnet pitte-litt mens vi var inne og spiste,
men det tørket fort opp igjen i det varme været.
De tre timene mellom Hildesheim og vårt bestemmelsessted for kvelden Wurtsburg gikk raskt, for vi hørte på "Den siste lærling, Heksenes hevn", en skikkelig skummel lydbok. Trafikken var tett, men nesten fri for trailere, siden det var søndag. Selv om vi kjørte i 140 var det biler som regelrett suste forbi oss. I Wurtsburg var vi fornøyd med hotellet, selv om det var et av de hvor jeg hadde bestilt billigste rom, og betalt på forhånd.
Byen var koselig å tusle rundt i, også med en fin gamleby som ble ”pusset opp” for ca. 66 år siden. Kvelden ble avsluttet med litt egentrening i bassenget for Tine og Sondre og en joggetur for Frode.
De tre timene mellom Hildesheim og vårt bestemmelsessted for kvelden Wurtsburg gikk raskt, for vi hørte på "Den siste lærling, Heksenes hevn", en skikkelig skummel lydbok. Trafikken var tett, men nesten fri for trailere, siden det var søndag. Selv om vi kjørte i 140 var det biler som regelrett suste forbi oss. I Wurtsburg var vi fornøyd med hotellet, selv om det var et av de hvor jeg hadde bestilt billigste rom, og betalt på forhånd.
Byen var koselig å tusle rundt i, også med en fin gamleby som ble ”pusset opp” for ca. 66 år siden. Kvelden ble avsluttet med litt egentrening i bassenget for Tine og Sondre og en joggetur for Frode.
Vi nyter det varme været og de historiske omgivelsene i Wurtsburg |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar