Tilbaketoget fra Moskva

I barnehagen har vi månedens tema, og sannelig har ikke DnS et tema som går igjen i høst de også. Det som har gått igjen i stykkene jeg har sett denne høsten, har vært familien, på godt og vont. Mest vont. I morgen skal jeg avgårde å se atter et stykke med dette tema, denne gang familieoppløsningen, med vekt på hvordan barn kommer i skuddlinjen.
Resten av teatervenninnene mine var og så dette forrige onsdag, men da lå jeg langflat og måtte melde pass. Var i går inne å fikk meg ny billet, og tusler så avgårde til Lille Scene i morgen, for å få det med meg.
Den litt rare tittelen henviser til en skjellsettende hendelse i europeisk historie, som ødela Napoleons rykte som uovervinnelig.
De tre skuespillerene som er med, Kirsten Hofseth, Karl Bomann-Larsen og Pål Rønning er alle blitt kjente fjes, etter 10 måneder med årskort, og mange besøk på teateret.
Etter å ha sett stykket må jeg bare si: "løp og se". Jeg ble helt satt ut av gode skuespillerprestasjoner, treffende tema, og god tekst. Masse fine dikt flettet på finurlig måte inn i stykket. Jeg storkoste meg.