De som har lest bloggingen min fra fjellturer, har kanskje fått med seg, at jeg har fått mer og mer vont i knærene. Det har føltes som det er nedoverbakkene, som har tatt knekken på dem, og det har nesten vært kviafullt å komme seg ut. Hårteigen, hvor vi gikk 11,5 timer siste dagen, og Olsskavlen som var særs bratt opp og ned, tok nesten knekken på dem, og jeg la inn pause frem til Innerdalstårnet. I mellomtiden har det dukket opp en reddende engel, i form av en butikk ansatt på XXL som var utdannet fysioterapeut. Da jeg var inne for å kjøpe SOLE til fjellstøvlene mine, kunne han fortelle at jeg er tverrplattfot, og han viste meg hva som gjør at jeg har vont i knærene. Det er ikke knærene som er synderen i det hele tatt, men anklene mine som siger ut.
Til fjellturen vi gikk i dag hadde jeg lagt oppi såler, og tro det eller ei men jeg gikk hele turen (som ble avsluttet med en glatt og våt nedtur fra Ulriken) og jeg hadde ikke vont i knærene. Det er håp!! Nå har jeg kjøpt meg skikkelige oppbyggede innesko til å ha på jobben, og såler til å ha i hverdagsskoene, så nå skal det bli fart igjen.
Hei. Jeg har også tverrplattfot og vanlig plattfot. Bruker du fortsatt såler?
SvarSlettHei! Nå har det gått to år, og jeg gikk vekk fra SOLE ganske raskt. Det jeg trengte var en tverrplattfotsåle (med en kraftig opphøying ved tåballen)Disse har jeg brukt i et år og vel så det, og jeg kjenner at føttene mine liker det.
SvarSlettKnærene er bedre men jeg lider fremdeles når jeg går 500 høydemeter ned fra et fjell.