Like østenfor regnet av Levi Henriksen

I sommer skal jeg lytte meg gjennom de tre Skogli-romanene til Levi Henriksen, for til høsten kommer den fjerde romanen i serien som har sin handling i den lille Kongsvinger-bygda Skogli. Jeg digget den første boken, og hadde store forventninger til denne, som er den andre i serien.

Forlagets presentasjon:
Noen ganger er det best å komme seg vekk. For Simon er det en stige opp mot et soveromsvindu som setter det hele i gang. Han bestemmer seg for å begynne på nytt, kjøper en folkevognboble, et gammelt hus på Skogli og skaffer seg et og et rolig og regelmessig liv som landpostbud. Det eneste som plager ham er vinduskonvoluttene fra Kirkevergen: I garasjen står nemlig en urne som Simon ennå ikke har fått i jorda. Og når han møter den nye leieboeren i Skreddergården, Ginni Bang, farer noe igjennom ham, noe han både vil huske og ikke huske.

Ginni går ikke ut, hun leier franske filmer og drikker te mens taktekkeren Eyvind Bjørkli dag ut og dag inn inspiserer taket hennes og saluttmakeren Hemingby overvåker det hele. En dag henger gamle Sofie By ut dressene til sin avdøde mann. Noe begynner å hende. Folk tar til å bevege på seg, og Simon må ut av tilværelsen han har skapt seg.

Dette er en nydelig roman om en ikke så veldig ung mann, som etter en skilsmisse, strever med å finne ut av seg selv, og finne sin plass i livet og i verden.

I romanens begynnelse blir vi kjent med landpostbudet Simon Smidesang, når han på underlig vis blir kjent med både taktekkeren Eyvind Bjørkli og den menneskeskye og eksotiske Ginni Bang. Simon føler seg ikke som et bra postbud, for han bruker for mye tid på alle dem han er innom med posten til. Det er stadig vekk noen som trenger ham til å ta i et tak, og Simon med sitt store hjerte for andre mennesker, hjelper gjerne.

Simon har et anstrengt forhold til sin nå døde far, og vi får høre om hvordan han hadde det i oppveksten, opplevelser som har preget den han er i dag.
Hva bør han føle?  han vil gråte, men vet ikke hvorfor, hvor er følelsen av fred? hvor var jesus når han trengte ham mest?

Små ting får Simon til å assosiere seg tilbake i livet, og det er disse tilbakeblikkene som utgjør substansen i romanen, samtidig som en gryende forelskelse gjør at han ser på fremtiden med andre øyne.

Levi Henriksen har skapt noen flotte karakterer i denne boken. Med unntak av noen få vage hint, er det ingen av karakterene fra forrige bok som har plass i denne. Det er stedet Skogli som er "hovedpersonen", og det som binder menneskene og romanserien sammen.

Jeg likte denne boken godt, men ikke like godt som den første. Her gjør det ikke like store utslag på spenningskurven, men handlingen er mangfoldig, og det skjer noe hele tiden. Boken anbefales varmt, og selv om handlingene ikke henger sammen i denne serien, føles det fint å lese bøkene innenfor et kort tidsrom.

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2008

Lyttetid: 8 timer og 12 minutter

Kilde: Kjøpt selv

Serien i rekkefølge:

Snø som vil falle over snø som har falt (2005)

Like østenfor regnet (2008)

Dagen skal komme med blå vind (2011)

Her hos de levende (kommer sept. 2017!!)

Et lite bildebrev fra Reykjavik - helt fritt for natur

Et blikkfang i Reykjaviks havn - stengt for vedlikehold da vi tok den lange turen ut på piren

Vi er så heldig at vi bor i gangavstand til Reykjavik sentrum, så noen turer ned hit blir det innimellom alle kjøreturene ut i naturen. Vi har vært på Maritimt museum, på Settlement Exhibition og på Hafnarhùs kunstmusèum også har vi gått langs skulpturstien. Reykjavik er en koselig hovedstad med spennende arkitektur og mye å se på - vel verdt et besøk!

Aluminiumskonstruksjonen The Sun Voyager ble satt opp i 1987 for å markere Reykjaviks 200 års dag. Kunstneren heter Jon Gunnar Arnason, som kaller kunstverket en drømmebåt - en ode til solen. Flott er den i alle fall, og hvis vi får blå himmel en kveld skal jeg ta turen ned og fotografere solnedgangen gjennom skipet.

The sun voyager en av skulpturene på den flotte turstien

 The Black Cone - monument to civil disobedience er et kunstverk av den spanske kunstneren Santiago Sierra. Monumentet er til minne om protesten som fulgte Islands økonomiske cash i 2012.

Sierras Black Cone - med et sterkt politisk budskap

Bergen har mye flott streetart, men Reykjavik har sannelig gitt disse kunstnerne fritt spillerom. Det er uendelig mye fint å se, forseggjort og ubesudlet, så det er en fryd for øyet.

Magnus Thomassons skulptur fra 1994 Monument to the Unknown bureaucrat. Et tankespinn på Den ukjente soldat, som i stedet hedrer byråkraten, som holder hjulene i gang i alle samfunn. Du finner den i Lækjargata 6

The Unknown bureaucrat

Sjøfartsmuseet i Reykjavik har en flott utstilling. De fokuserer for tiden på fiskekvotekrigen med britene på 50-tallet, men det var veldig spennende å lære om. Det var virkelig forskjell på muskelkraften i denne "krigen", men lille Island fikk heldigvis viljen sin, og retten til fisken rundt landet sitt.

Legg gjerne turen innom Maritime museum

David mot Goliat - bra minstemann vant!

Lørdag morgen la Sondre og jeg ivei mot badeanlegget Laugardalslaug. Vi brukte tid på å finne det, for merkingen på det enorme idrettsanlegget var mildt sagt ikke tilstede, men da vi kom ble vi godt tatt imot. Island er et dyrt land, det har vi fått merke, men å bade kostet nesten ingenting. Det var gøy å boltre seg ute i vann som holdt 38 grader i noen av bassengene. Kamera hadde jeg ikke med, så du får klikke på lenken hvis du vil de bilder!

Etter lunch i leiligheten gikk vi inn til sentrum igjen, og besøkte The Settlement Exhibition. Siden jeg leser om vikinger om dagen, var det spesielt gøy å lære om nordmennene som var det første som slo seg ned på Island. Utstillingen var greit lagt opp, med mye interaktive duppeditter til å underholde seg med. Den var bygget rundt det som faktisk er det første langhuset på Island, ruiner som det var spennende å studere.

Har du peiling på hvilket dyr dette kan være?

Utstillingen interaktiv og basert på tekst - veldig grei å følge

Etter vikingene var tiden kommet til kunst. Jeg hadde peilet meg ut Hafnarhùs som skulle huse Islands samling av Erròs kunst, for å lære mer om  popart, men dessverre hadde utstillingen måttet vike til fordel for Ragnar Kjartansson. God, I Feel So Bad heter utstillingen hans, som var mangfoldig og temmelig utfordrende. Her var det videokunst, maleri, installasjoner og en dame som sto på et snurrende plattform og spilte gitar. Ved hvert verk sto det beskrivelse av verket, så vi som ikke er så bevandret i moderne kunst, kunne få litt hjelp til å forstå hva kunstneren prøver å si.

Her snurrer hun rundt og rundt mens hun klimprer på sin gitar - artig kunst!

Galleriet har tidligere vært et lagerhus på havnen, nå kan gjestene være kunst på gulvet

Et rom fullt av hverdagsglimt - en flott videokunst

Reykjavik er full av flott kunst, både ute og inni husene. Her er mye kultur og historie å boltre seg i, og ikke minst mange fine områder med flotte fargerike hus. Island er et land med usannsynlig mye vanvittig natur, men hovedstaden har også mye fint å by på.

En av mange fargerike gater i Reykjavik

Her kan du lese om vår tur fra Reykjavik til Vik

Her kan du lese om vår tur The Golden Circle 

Svermere og Under høststjernen av Knut Hamsun

Disse to romanene av Hamsun står i det samme bindet i hans samlede verker. Det går på frem med å komme meg gjennom alle hans bøker, men jeg nøyer meg med en bok i måneden, for å hale ut herligheten. Jeg liker godt det jeg leser, det er heldigvis ikke som med Marcel Proust, hvor jeg slet med å bli ferdig med det syvende og siste bindet ☺

Svermere kom ut i 1904 og er den korteste av romanene som Knut Hamsun skrev som voksen. Det er en lettlivet og underholdende roman, som ble skrevet i løpet av noen sommermåneder i Drøbak.

I denne lettleste Nordlandsromanen møter vi Ove Rolandsen, stasjonsbestyrer og telegrafist i det lille fiskesamfunnet Rosengård. Han er en drukkenbolt som liker å spille gitar og synge, han er en kunstnersjel og en god flørt. Det er denne flørtingen med både prestefruen og datteren til handelsmannen som får hans forlovede til å ville ut av sin lovnad.


Hamsun har flere viktige vendepunkt i romanen sin, og et av dem er når den nye presten og hans kone ankommer fiskeværet. Presten anses for å være rik, siden han beholder alle tjenestefolkene i prestegården, men senere skal vi få vite grunnen til dette, siden presten og kona faktisk er fattige folk.

Når fabrikkeier og handelsmann Mack blir utsatt for et tyveri, påtar Rolandsen seg skylden siden Mack har utlovet en dusør til den som finner tyven, selv tyven skal få dusøren om han melder seg. Rolandsen overbeviser Mack om at han var tyven og får dusøren, som er det dobbelte av summen som ble stjålet.

Nå har det seg sånn at Mack driver en fiskelimfabrikk, men Rolandsen har forsket frem en måte å lage lim på, og det er til pantent på denne oppfinnelsen og videre utvikling av idèen han trenger pengene. Fiskelimet gjør dem til konkurrenter, men også Macks datter Elise er en viktig brikke i spillet om Rolandsen kan få "prinsessen og halve kongeriket".

Jeg likte denne romanen godt. Den har spennende karakterer, og spesielt prestefruen som gikk sin mann på nervene med rotet sitt, fikk meg til å stramme på smilebåndene. Man må ta i betraktning når romanen er skrevet, for når det gjelder forlovelser og hvordan mann og kvinne lover hverandre evig troskap, har nok tidene forandret seg voldsomt.

Romanen er ganske intens, det skjer noe hele tiden, og mens vi nyter den nordnorske sommernatta, underholdes vi av vittige tunger, og mennesker med kraftig oppholdelsesdrift.

Under høststjernen kom ut i 1906 og er mye mer preget av melankoli, enn Svermere. Denne romanen mangler det voldsomme engasjementet og utbruddene av temperament. Hamsun har gitt hovedpersonen sitt eget døpenavn Knut Pedersen, og lagt handlingen til sine egne hjemtrakter i Nordland. Hamsun skrev denne romanen den samme våren som hans første ekteskap ble oppløst, og datteren Victoria flyttet bort med sin mor.

Romanen er skrevet i førsteperson, og vi følger den vemodige vandringsmannen som har trukket seg vekk fra byens ståhei, for å livnære seg ved å søke arbeid på gårdene omkring. Han er både praktisk anlagt og intelligent, men har en ydmyk holdning til de som kan gi ham arbeid.

På prestegården finner han opp en måte å legge vannledning inn i huset, og på en annen gård finner han opp en sag til å felle store trær, uten at arbeidsfolkene må stå tvekroket å sage. Han hogger ved, murer og reparerer alskens husgeråd, men tankene hans ble tilbake hos fruen på Øvrebø, et forhold som var dømt til å mislykkes.

Etter å ha oppsøkt Fru Lovise Falkenberg i byen og blitt brutalt avvist, resignerer vår iderike arbeidsmann helt, og "et forheng senkes ned for han jordiske bevissthet". Lysten til å ferdigstille oppfinnelsen sin er helt forsvunnet, og i whiskyrus tenker han kun på unge Olga, som han en gang forærte en symaskin.

Dette var en fin roman, og jeg kan godt skjønne at den solgte som varmt hvetebrød da den kom ut i 1906. Med Hamsuns livssituasjon i bakhodet, var det lett å trekke paralleller til hvordan han må ha følt seg i denne tiden, noe som ga romanen en ekstra dybde.

Å lese hele Knut Hamsuns forfatterskap kommer til å ta tid, men etter å ha lest 8 av romanene hans kan jeg konkludere med at jeg liker det jeg leser, og gleder meg til fortsettelsen. 
Mer om prosjektet her!

The golden circle - Island på sitt heftigste!!

Langjøkull som vi passerte på veien var et mektig skue i det fjerne

Etter en våt og kald dag hvor vi utforsket Reykjavik, benyttet vi oppholdsværet i dag til å kjøre The golden circle. Gullfoss og Geysir hadde jeg hørt om på forhånd, men i løpet av denne kjøreturen fikk vi se veldig mye mer.

Stikkord: Thingvellir - Laugarvatn - Geysir - Gullfoss - Kerid - Hellisheidarvirkun

Thingvellir er navnet på en nasjonalpark som er opptatt på Unescos verdensarvliste. Parken ligger ved Islands største innsjø, og er stedet hvor det antas at de hadde sitt første ting på Island. Mer interessant er det at mesteparten av filmen om Brødrene Løvehjerte er filmet her.
Atlanterhavssprekken som man ser her, har blitt formet gjennom 10 000 år, og var et fantastisk syn.

Kirken som St. Olav på 1000-tallet brakte tømmer og klokke over til Island fra Norge

Kontinentalsprekk uten froskemenn

Graver du dypt i lommeboken får du på deg tørrdrakt og kan flyte nedover i sprekken

En flott andemor svømte stolt forbi med sine små

Geysir er geysiren som har gitt fellesbetegnelsen til alle andre geysirer. Siden Geysir har uregelmessige og sjeldne utbrudd er det ikke denne vi har reist opp for å se, men Strokkur som ligger like ved. Denne geysiren har utbrudd hvert 6-10 minutt, og kan sprute opp til 20 meter høye vannsøyler. 
Vi var heldig å få se mange utbrudd fra Strokkur, men også mye annet spennende i dette området. 

Dette er et fint sted å stoppe, med gratis parkering og lettvint tilkomst til det vi har kommet for.

Gullfoss er kjørerutens fjerneste punkt, 120 km. fra Reykjavik. Fossen dannes av elven Hvità, den er bred og fin og har to fall, først 11 deretter 21 meter. Attraksjonen er flott tilrettelagt for publikum, med trapper og gangveier som leder turistene trygt frem til den massive fossen. Når jeg så på bildet nå i ettertid, tenkte jeg "var det så mange mennesker der?" - det føltes ikke sånn ☺

Fantastiske Gullfoss!

På vei fra Gullfoss til Kerid svingte sjåføren plutselig av veien, for et uplanlagt stopp langs ruten. Ved Hrunamannahreppur tok vi igjen elven Hvità på et spennende sted, med lavaberg og flotte kløfter i elveleiet.

Hrunamannahreppur - si det etter et glass vin du ☺

Kerid er en vulkansk kratersjø, som er dannet i innstyrtningsdeltaet til en vulkan og måler 55 meter i dybde, mens diagonalene er 170 x 270 meter. Vannmengden i deltaet er mellom 7-10 meter dypt, og det er fullt mulig å klatre ned den bratte innsiden av krateret.
Veldig mange av attraksjonene vi har besøkt disse dagene har vært helt uten kostnad, men her måtte vi betale 400 kr. pr. person (35 nok) Vi fikk mye igjen for den lille summen, for her var det tilrettelagt med plattinger og en forseggjort trapp ned til vannet.

Sidene ned i krateret er temmelig bratte

Kerid var et spennende sted å besøke 

Planen var å stoppe ved Hveragerdi 45 km fra leiligheten, men regnet hadde innhentet oss, så vi besluttet å utsette bading i varme kilder til en annen dag. Det vi så da vi kjørte de siste kilometerne hjem, var at utbruddene av "fis" fra fjellet nær Hellisheidarvirkun var mye større enn sist vi kjørte forbi. Frode svingte av veien og vi beveget oss opp i området, med "kokende" vannpytter, leirepytter som boblet og damp som fosset opp av bakken - dette er Island på sitt mest "islandske"!

Jeg tåler litt snek, men her oppe måtte jeg holde meg litt for nesen, vannet var for varmt til å ta hånden nedi

Jeg stakk fingrene i vannet og her holdt det ca. 35 grader

Her boblet og freste det i to hull - utrolig spennende å stå å se på!

Vi våknet i dag til grå himmel og 9 grader, men fikk allikevel en kjempefin tur. The golden circle er en overkommelig kjøretur, med mange stopp. Landskapet som passeres på veien, er varierende og det var ikke få ganger vi pekte og woaoet ut vinduet.

Her kan du lese om vår tur langs ruten Reykjavik - Vik

Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli

Etter å ha lest og likt Myrkongens datter, var det Artemisias omtale av Lille Linerle som for alvor fikk meg til å ville lese denne boken, som har et beslektet tema med den første. Boken er Myriam H. Bjerklis debut som krimforfatter, en debut hun kan være stolt av.

Forlagets presentasjon:
Sju år gamle Mari leker på stranda utenfor huset der hun bor. Det er en regntung oktoberdag og mamma har besøk av den nye kjæresten sin, Petter. Mari liker ham ikke. Hun drømmer om at den ordentlige pappaen hennes - som hun bare husker fra et sort-hvitt-bilde hun har på natt- bordet - en dag skal komme på besøk.

Forlag: Liv

Utgitt: 2017

Sider: 383

Kilde: Leseeks

Handlingen i denne krimmen er todelt. Vi følger Mari etter hun blir kidnappet, også følger vi også mamma Sissels liv, etter datteren forsvinner. Sissels venn Petter blir skildret som en slesk advokat, med en forstyrret personlig historie.

Politiet i Sandefjord kommer raskt til den konklusjon at Mari har druknet og blitt ført vekk med strømmen. Vi vet at det ikke er det som er tilfelle, så spenningen ligger ikke her. Vi vet også at det ikke er Petter som har gjort det, men vi kommer raskt på det rene med at det er en i hans nærhet/omgangskrets som spiller ete farlig spill, og små hint om at Petter også har ugler i mosen, får vi stadig vekk.

Jeg fikk frysninger av Sissels psykiater, og hadde en uggen tanke om at han går Petters ærend, for han bruker all sin tid og energi på å dømme henne og få henne til å føle seg verre.
Vi får høre om Petters oppvekst med en mektig høyesterettsdommer som far, som slett ikke var snill med familien sin. Det ligger mye grums og lurer i kulissene her,

Det er vont å følge både Sissel og Mari sine historier, for når jeg tenker at dette ikke skjer i virkeligheten, så må jeg rette meg selv å si, jo, det gjør det...
Heldigvis tar begge handlingene stadig vekk uventede vendinger, så jeg bruker energien min på å holde meg fast i svingene, noe som redder meg fra å bli redd og sentimental. Jeg var halvveis i boken da jeg skulle reise på ferie, og jeg hadde lyst å la boken bli igjen hjemme, for det jeg leste var så ekkelt. Heldigvis ble boken med, og siste del ble slukt på flyet til Reykjavik.

Lille Linerle er utrolig godt skrevet, språket er godt, tempo høyt og alt henger sammen. Det at jeg gjennom hele lesingen hadde lyst å skrike høyt, fordi det var så ekkelt, er jo egentlig også et pluss i margen, men fyttigrisen Myriam!! Når det kommer til slutten kan jeg bare si, jeg fikk som fortjent. Jeg liker ikke sentimentale "happy endings", og denne slutten var irriterende på sitt vis, men når jeg tenkte meg om, egentlig genial. Les så får du se!

Bloggomtalene av denne boken er mange, klikke gjerne på Artemisias omtale for å se hennes tanker om boken, og lenker til flere omtaler!

Reisebrev fra årets sommerferie på Island - del I

Ri ri på islandshest, ri til øst og ri til vest, - ja det er ikke tvil om at vi er på Island

Vi har lenge drømt om å besøke Island, og siden vi fikk 2 uker med sol og sommer i april i år, fant vi ut at dette ble det riktige året å tilbringe sommerferien med fuktig værtype og 13 varmegrader. Vi var så heldige å få selskap av min mamma og pappa, som har hatt den samme drømmen som oss.
I Reykjavik plukket vi opp leiebilen og fant leiligheten, som vi har som utgangspunkt for ekskursjonene våre, rundt i landet.

Dag 1 tilbakela vi strekningen Reykavik - Vik, en tradisjonell rute på den sørlige delen av Island. Med litt omveier ble det i underkant av 200 km å kjøre en vei, så turen tok sin tid, men det var vel verdt all kjøringen, for det vi fikk oppleve er virkelig å skrive hjem om!

Stikkord: Stokkseyri - Seljalandsfoss - Skògafoss - Dyrhòlaey - Reynisdragar

Den første delen av ruten er mye flatland, noe som forbauset oss alle. Etter en drøy halvtime jublet vi over å se, og lukte Island på sitt mest karakteristiske: det luktet fis, og røyksøyler sto ut av bakken! Vi stoppet i Selfoss og drakk kaffe, og når vi ankom Stokkseyri fikk vi oss en fin spasertur på en voll med utsikt til havet. Bebyggelsen besto av små hus satt sammen av malte bølgeblikkplater, men det var koselig på en litt røff måte.

Husene i Stokkseyri var nesten alle bygget av bølgeblikk, og malt i muntre farger

Det var godt å hvile seg litt etter promenaden langs stranden

Et bokbytteskap fant vi også, med masse svenske bøker i 

Neste stopp ble Seljalandsfoss, et imponerende stykke natur, med flere fosser. Den største var det mulig å gå bak, noe som dynket Frode og meg til skinnet, men solen skinte og vi tørket fort opp igjen. Her var det mange turmuligheter, og vi gikk videre bortover til "nabofossen" som drønner ned i en hule i fjellet. Her var det mulig for de som er lett på foten, å trippe på noen stener i vannet inn til selve punktet hvor fossefallet treffer bakken, en fantastisk opplevelse!

En nydelig foss på en nydelig dag - og akkurat passe mange turister 

Vi ble godt zoomet da de andre tok bilder av oss da vi var inni fossen

Her står vi inni hulen som fossen braser ned i

Herfra kjørte vi til Skògafoss, hvor de har laget en trapp med 429 trinn til toppen. Vel oppe var det mange muligheter for tur innover i fjellet, og vi valgte å følge den spennende elven oppover et stykke. På sletten nedenfor fossen campet det mange ungdommer, og vi menget oss med dem og spiste matpakkene våre, før vi kjørte videre mot Dyrhòlaey.

Trappene var lett å gå, så det er ingen unnskyldning for å bli igjen nede!

På toppen gikk vi videre oppover langs dette flotte elven

Før vi kom helt inn til klippene ved Dyrhòlaey tok vi en avstikker opp på et platå, hvor utsikten mot klippene er formidabel. Her er et fint fyrtårn på toppen, og utsikten ned sidene på klippene hvor tusenvis av fugler hekket var kjekt å få med seg. Herfra kan vi se den svarte stranden, som strekker seg kilometervis bortover, og noen flotte lavaformasjoner ute i sjøen. Jeg var ikke forberedt på det vi skulle få se da vi like etter kjørte ned til.....

Utsikten oppe fra platået er verdt den litt kronglete omveien

Reynisdragar. Woao!!! Dette er ikke bare en svart strand, jo sanden på stranden er svart, og de millioner små runde, myke, varme steinene er fascinerende, men har du sett for et fjell som ruver like bak stranden, og klippene og fuglene... Fjellet er helt unikt, "bygget opp" av steinstolper som er plassert i perfekt forhold til hverandre. Fjellet har en hule, hvor man kan gå langt innunder, og i fjellsidene hekker det masse fugler, også Lundefugl. Vi har vært på Runde, Lundefuglens hjemland, men der fikk vi ikke se disse artige fuglene. Her fløy de til og fra som små pingviner, med de flotte nebbene fulle av mat til ungene sine.

En liten del av fjellet

Googler du Reynisdragar vil du få se noen utrolig flotte bilder herfra!

Her kan du se den svarte sanden på stranden og de flotte klippene

Ikke på noen av disse stedene vi har besøkt i dag har vi blitt krevd for parkeringspenger, inngangspenger eller noe annen form for betaling. Det er litt turister omkring, men det er ikke plagsomt mye. Veiene vi har kjørt på i dag holder stort sett 90 grense (RV1) så de bortimot 400 kilometerne har gått som en lek.

Kvelden ble kort i leiligheten, da vi var slitne av mye sol, frisk luft og ikke minst inntrykk og opplevelser, så jeg var litt lattermild da jeg rett før sengetid dusjet i prompeluktende vann, en selsom opplevelse!

Begeistringen var stor over vårt første møte med Island, så det ble mange bilder og mye å dele. Det kommer flere reisebrev, men ikke et for dagen, det lover jeg ☺