Ny bar i Norges eldste sammenhengende trehusrekke - i Bergen

Baren har et utpreget tog-tema og veldig god atmosfære

Nå begynner det å bli liv nede på Nøstet. Jeg har tidligere skrevet om Norges eldste trehusrekke, Nøstegaten 39-45, som ble fredet av Riksantikvaren i 2008. Husrekken har blitt restaurert og sto for et halvt år siden tilsynelatende ferdig. I tiden som har gått etter det, har arbeidet foregått bak den nydelige fasaden, og denne helgen åpnet baren som holder hus i de to husene på enden.

Sånn så det ut nede på Engen i lengre tid

Omsider var fasadene til husene ferdige, men det skulle gå lang tid før husene våknet til liv

Klippet fra Riksantikvarens side:
Nøstegaten 39-45 er erklært som automatisk fredet byggverk. Bygningene har unngått bybranner gjennom 400 år og kun blitt påført begrenset skade ved bombingen i 1944 på Nøstet. Antikvarisk dokumentasjon utført av Byantikvaren i mai 2007 i forbindelse med planer om riving, har bekreftet disse bygningenes høye alder.
Under panel og ombygginger finnes bevarte tømmerkjerner som forteller om gammel lafteteknikk og alderdommelig malingsbruk. Sammen med kartmateriale fra 1600-tallet og informasjon fra branntakster, grunnbøker, panteregister og bevarte fotografier framkommer disse fem eiendommenes kulturhistorie knyttet til byframveksten i Bergen. Dendrokronologi av tømmeret viser til dateringer fra 1601 og til 1621.

Tidlig ble Nøstebuktens strandsone byggeland for fiskehytter, nøst og hager med sin nærhet til havn og Vågen. Av de tre gateløpene: Kjellersmauet, Nøstegaten og Sydneskleiven, alle fra før 1650, har Nøstegatens bebyggelse nå fått en datering til 1621. Med dette økes Norges liste over automatisk fredete, stående bygninger fra før 1650, og Bergen har nå i Nøstegaten den eldste sammenhengende, bevarte rekken av trehus i norsk byhistorie.

Nå har de to første husene fått logo og stoler ute, så nå er det bare å nyte sommeren her!

Ytterveggene til neste hus er innervegger i baren - utrolig stilig!

Her er det lett å se at temaet tog går igjen

Da jeg besøkte den nyåpnede baren var det heldigvis for meg, ikke mange mennesker her, siden jeg ville ta noen bilder og pludre med damen som var på jobb. Hun kunne fortelle at de har brukt lang tid på å finne og velge ut "rekvisitter" til tog-temaet som denne baren har, og jeg kan skrive under på at det har blitt veldig fint. Når resten av rekken våkner til liv, er Nøstet igjen et område bergensere kan trives. Da jeg vokste opp og bodde i Fyllingsdalen, måtte vi passere Nøstet når vi kjørte hjem fra by`n. Her var det kaoset rundt fergekaien som rådet, samt husokkupasjon i Baneveien og utstrakt tagging på husene som sto til nedfalls. Nå har området blitt en liten perle, med oppussede bergenshus, og mange koselige områder å vandre rundt i.

En venninne og jeg besøkte Trikken 106 onsdag kveld denne uken, og da var det helt fullt, både ute og inne, så stedet har allerede blitt skikkelig populært. Om du skal på bar eller ikke, jeg ønsker deg en kjempefin pinse-17 maihelg!

Anna og kjærligheten ny roman lanseres i dag!! - av Birger Emanuelsen

Moderne tider har innhentet også meg, og for første gang har jeg benyttet meg av noe som Lydbokforlaget kaller "en slags podkast". Hver dag fra 2-11 mai la de ut en del av den innleste boken Anna og kjærligheten. Birger Emanuelsen sin nye roman, lanseres som ebok, lydbok og papirbok i dag 11 mai.

Forlaget om handlingen:
I arbeidet som jordmor har ikke Anna Bergseng én eneste sykedag. Aldri gjør hun feil. Hun er den trygge, veteranen, den de unge kollegene ser opp til. En kveldsvakt tidlig om høsten går hun på jobb med feber. Da skjer det endelig. For andre gang i sitt liv vakler hun.

Anna og kjærligheten er en historie om håp og forventning. En fortelling om et liv du aldri har lagt merke til. Det leves i nabohuset eller i leiligheten under deg. Og det er større enn du tror.

Formatet var litt uvant, siden det ikke var opp til meg hvor lenge jeg skulle høre. Kvaliteten var heller ikke den beste, med mye susing, men dette er nok ikke tilfelle på lydboken.

Siden jeg har lest og likt alt Emanuelsen har gitt ut, var det ikke uten en viss forventning jeg startet å lytte til denne boken. Først var jeg litt forvirret, for det hoppes litt frem og tilbake i historien, men etterhvert når hemmelighetene begynner å vise seg øker også nerven i historien.

Vi blir kjent med Anna som jobber som jordmor på et sykehus. Selv om hun har passert 60 og er eldst av kollegene, er hun god venn med dem, og da spesielt Ida. Vi hører om hverdagslige aktiviteter, men blandet inn i dette "normale" dukker det opp historier fra tidligere i Annas liv. Spenningen øker når vi får høre om hennes mann, og etterhvert får vi høre om den kinkige situasjonen på jobben, som gjør livet vanskelig for henne.

For å unngå eventuelle konsekvenser etter "uhellet" hun var innblandet i, vil ledelsen på sykehuset ha henne til å pensjonere seg. I historien som fortelles i nåtid, er det dette som gir den tydelige nerven til historien. Selv om dette ikke er en roman med to handlinger, er vi allikevel ofte tilbake i Annas første år som voksen. Det som blir fortalt fra fortiden vises bare i små sekvenser, og det er ikke alltid jeg får med meg hele bildet på en gang. Dette er positivt for spenningen, men jeg brukte etter min mening, litt for mye energi på å forsøke å forstå hvordan ting hang sammen.

Han sier en gang: "historien var den bevisste gjenfortellingen av ubevisste hendelser", og det er vel akkurat det denne romanen er. Skildringer av hverdagslige hendelser, som har formet Anna til den hun er.

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2016

Lyttetid: 4,5 time

Kilde: Gratis podcast på nettet

Nå er det for sent å lytte til en gratis podcast, men med lydboken vil du få en lytteopplevelse med bedre lydkvalitet, og muligheten til selv å bestemme hvor mye som skal høres i slengen. 

Disse har jeg også skrevet om: Historien om et godt menneske (2015), Fra jorden roper blodet (2014), For riket er ditt (2012)

Fie faller en knallsterk debutroman fra Therese Aasvik

Det var først etter jeg hadde lest Fie faller og skulle skrive om den, at det gikk opp for meg at dette er debutromanen til Therese Aasvik. Forfatteren er utdannet innen kommunikasjon, og har jobbet med grafisk design, og som tekstforfatter og billedkunstner. Den sterke debuten skrur mine forventninger til "den vanskelige andre boken" opp noen hakk, smart trekk av henne at den allerede er skrevet og antatt av forlaget :)

Fra bakpå boken:
Fie bor på Snarøya med en perfekt mann og to barn og plen som går helt ned til vannet. Lykken er fullkommen. Eller ikke.
Fie faller handler om en kvinne i sine beste år som har det perfekte hjem og den - tilsynelatende - perfekte familie. Hun jobber deltid i interiørbutikk, underholder damene i vinklubben med oppdiktede på-kanten-historier og organiserer barnebursdager som om det var profesjonelle arrangementer. 

Da hun får mistanke om at mannen er utro, ser hun for seg en snerten blondine på 20, og tenker at så lett skal hun ikke gi seg. Men mannen har slett ikke innledet et forhold til en yngre, overfladisk kvinne.

Livet Fie lever når vi først treffer henne er et liv som ligger milevis fra mitt. Ved første øyekast virker hun snobbete og selvopptatt og fremstår som aldeles hul. Etterhvert får vi vite at hun ikke er født inn i et liv med denne livsførstelen, men har jobbet seg "opp" fra en barndom i et helt annet miljø, et mer "normalt" miljø. A-endingene er visket vekk, og venner fra hennes tidligere liv er frosset ut, til og med foreldrene har hun mistet kontakten med.

Heldigvis har Fie en sterk karakter, og når boblen sprekker, lander hun ganske raskt på beina igjen. Hun har en gammel bestevenninne fra ungdommen som lar henne bo hos seg, og uten mye om og men skaffer hun seg jobb på Nille. Sånn som jeg hadde oppfattet Fie, hadde jeg tenkt at hun heller ville kokt i smult, enn å sette sine ben i denne butikken.
Heisaturen med Lotte tok nesten pusten fra meg, og jeg lurte på hvor den fornuftige Fie jeg hadde blitt kjent med, hadde tatt veien. Heldigvis var utageringen en engangsgreie, og hangen til løssluppen sex og narkotika ble raskt et avsluttet kapittel.

Da jeg leste undret jeg meg over Fies totale mangel på evne til å forandre seg da mannen Håvard ba henne om dette, mens når hun plutselig flyttet ut, fant hun lett frem mange nye sider ved seg selv. Og hvorfor i himmelens navn skulle hun ikke ta imot penger fra Håvard? Selv om huset opprinnelig var hans foreldres, så hadde de vært gift i mange år, og hun har krav på sin del. Hun flytter også fra sine to barn, en ufordragelig jente i tenårene, og en elskelig liten gutt. Det går vel ikke an? Okei, hun var fortvilet og lettere sjokket over at Håvard hadde funnet seg en ny dame i livet sitt, men det er jo han som er utro og bør flytte?

Som du skjønner så harmonerer ikke Fies oppførsel med hvordan ting foregår i min verden, men allikevel hadde jeg stor glede av denne romanen. Det skjer noe hele tiden, og den er aldri kjedelig. Jeg greier å se at det finnes mange måter å leve livet sitt på, og at min måte absolutt ikke er noen fasit. Til tross for mine innvendinger til Fies oppførsel, likte jeg boken så godt at jeg ga den en femmer på terningen.

Andre bloggere om boken: Beathesbokhjerte og Bøker og bokhyller

Forlag: VigmostadBjørke

Utgitt: 2016

Sider: 217

Kilde: Leseeksemplar

Eplehagen - en historisk dannelsesroman av Marianne Storberg

Historiker Marianne Storberg har lagt denne romanen til sine egne hjemtrakter Asker. Eplehagen er hennes andre roman, etter debuten Brevet fra Betsy fra 2011. Coveret kan se sart og feminint ut, men ikke la deg lure, her er det mørke krefter i sving, som gir romanen en spennende utvikling.

Forlaget om boken:
«Eplehagen»  er en dannelsesroman lagt til et skjebneår i norsk historie med en sterk, ung kvinne i sentrum.

Det er sommeren 1814 og urolige tider i Christiania. Den unge enken og apotekerdatteren Maren vil ut av byen og har fått arbeid som guvernante på prestegården i Asker. Her holder den karismatiske og engasjerte presten Høegh til.

Kronprins Karl Johan har varslet en større premie til det beste jordbrukstiltaket i Norge. Høegh har ansatt gartneren Carl til å anlegge en av de største eplehagene i landet og satser alt på å vinne konkurransen. Maren har stelt i apotekerhagen fra hun var liten og blir til uvurderlig støtte for Carl. Det vokser raskt fram sterke følelser mellom dem. Ikke alle liker dette, og de to møter etter hvert både motstand og illojalitet fra folk som burde være deres hjelpere. Maren får merke på kroppen hvordan livet brått kan ta nye retninger, og at ikke alt er slik det først ser ut. Men også at nye muligheter oppstår der man minst venter dem.

Første del av romanen tar for seg hendelser som ligger forut for det som står i introduksjonen til forlaget. Dette gjør at når Maren kommer seg avgårde til Asker, kjenner vi henne godt. All honør til forlaget som har greid å presentere romanen, uten å røpe viktige vendinger den tar underveis!

Det litt forfinede språket romanen er skrevet i, og ikke minst stemmen til innleseren, passer godt til tiden romanen er lagt. Tidsriktig er også flere av detaljene underveis, som poteten for eksempel, som forsøkes innføres i bøndenes sortement. Måten menneskene forholder seg til hverandre er stemmer også med sånn det var i 1814, med underdanige kvinner som kun er opptatt av håndarbeide og etikette, og menn som er strenge overhoder for familiene. Nær sagt "selvfølgelig" finner vi i dette bildet en pike som ikke vil eller kan innordne seg denne kutymen. Det føles litt forutsigbart, men det var jo sånn det var så troverdig er vel det riktige ordet.

Det er tydelig at forfatteren Marianne Storberg er historiker, og jeg lyttet interessert til de historiske fakta så vel som den spennende historien disse faktaene var pakket inn i.

Etterhvert blir det ganske så spennende. Jeg tok meg i å ergre meg over Marens naivitet til tider, men så ergret hun seg også over seg selv, noe som genererte en fin dialog om hvordan kvinner lar seg forføre av menn med makt og status.

Eplehagen er en sterk roman, uten en eneste ting å sette fingeren på. Den vekket følelser i meg, og jeg vet jeg ikke kommer til å glemme lille Jonas på en stund. Jeg anbefaler gjerne videre!

Groskro har også skrevet om boken!

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2016

Lyttetid: 11 timer og 22 minutter

Kilde: Lytteeksemplar

Endelig - vi har besøkt Von Tangen Fiskebar i Bergen

Utsikten fra Von Tangen Fiskebar er det ingenting å si på

Hvis du ikke har besøkt Von Tangen enda, så anbefaler jeg deg å legge turen innom.
I dag hadde vi bergensere vår første smak av sommer, og etter diverse aktiviteter i by`n, spaserte vi ut i Sandviken. Ved Fiskerimusèet følte vi oss plutselig tørste, og siden et besøk hos Von Tangen var på "ønskelisten" svingte vi innom her, før vi tok bussen hjem.

Inne i baren var det tomt i dag, men det runde åttemannsbordet ved det store vinduet fristet veldig

Baren er i tilknytning til Fiskerimusèet, men det er fullt mulig å gå på bar uten å ha vært på museum først. Inne har de lyse flotte lokaler, med et duftspor av tørrfisk. Menyen strekker seg fra årgangssardiner med brød og salat til de mer kulinariske retter, men det er fullt mulig å nøye seg med et glass med ettellerannet.
Det er kjempekoselig her, både inne og ute. Vi satt ute, ref. årets første sommerdag. Her lukter det salt sjø og oljet terrassebord, og badenymfe som jeg er kunne jeg ikke la være å dyppe mine yndige små i det iskalde sjøvannet.

Jada, fremdeles iskaldt :)

Frode spiser "vintage" sardiner fra 2007 - fisket 29 september 2007

Frode ga seg i kast med lunch nummer to denne dagen, sardiner på brød. De var lekkert servert med smør og salat, og årgangssardinene fra Indre Nordfjord fristet så voldsomt at jeg nesten bestilte noen til meg selv, selv om jeg var mett etter fiskesuppen for en time siden.
Von Tangen tilbyr alt fra selskapslokaler til  a la kart meny servert på den nye terrassen på bryggekanten. Vårt første besøk ble en suksess, og jeg vet at jeg gjerne vil tilbringe flere sommerkvelder her, med tærne i vannet og et glass med noe tørt i.

Tanta til Roald Dahl av Sven Kærup Bjørneboe - og to små feiringer!

Tittelen på denne herlige romanen minner sterkt om et annet lydspor fra barndommen, nemlig Tanta til Beathe, og boken har også den samme feelingen som Lillebjørns sang. Beretningen nevner så vidt Roald Dahl, men som tittelen indikerer er det hans tante det dreier seg om.

Forlaget om boken:
Dette er boka som ikke ble en barnebok. Derimot handler den om store og små barn, og om det barnlige og barnslige. Som seg hør og bør i Roald Dahls ånd. Samtidig er dette også en erindringsbok om 60-tallet.

Da Kærup Bjørneboe var ung student på 1960-tallet, var han profilert skribent i Morgenbladet og en tid leieboer hos Roald Dahls norske tante i en bygård i Homansbyen. Her bodde også et eksentrisk kunstnerektepar.

TANTA TIL ROALD DAHL er et uforglemmelig portrett av en kvinne som til slutt bryter opp og flytter til Nord-Afrika sammen med en leieboer fra Marokko. Boka er fortellingen Kærup Bjørneboe har lagd til sine unge døtre som ba ham skrive en barnebok for dem.

Tanta til Roald Dahl er en av de få bøkene som greide å få meg til å droppe alt annet. Skrittelleren pep på rettferdighet, men tur og trening ble droppet til fordel for et langt opphold i badekaret. I det vannet bikket over i "for kaldt" var jeg ferdig med denne fengende historien.

Stemningen i den lille beretningen er helt i Roald Dahls ånd, og språket forfatteren bruker er fantastisk bra. Han har en tendens til å trekke sammen ord på en sånn måte at det lyder litt gammelmodig og forfinet inni hodet mitt. Duverden, tilogmed, hvaslags - du skjønner tegningen.

I løpet av fem korte sider hører vi om Roald Dahl, nevøen som nok har bidratt til at forfatteren har husket denne hybelutleieren resten av livet. Med tanker som kretser rundt crashlanding i den libyske ørkenen og følelsen av knasende krokan i tennene, er vi raskt tilbake til Homansbyen og livet der igjen.

Romanen er delt i tre. Den første og siste korte delen møter vi forfatteren og hans to små døtre. Historien om tanta til Roald Dahl er den største delen imellom, den største sier jeg, men alt for liten for at manuset kunne bli til en ordentlig kjøpebok.

Jeg velger å bruke kraftuttrykket "perle" om denne boken. Handlingen drog meg inn, og jeg hadde den sjeldne følelsen av å ha vært med på det hele. Respekten Bjørneboe har for barn og deres fullkommenhet lyser fra sidene, og jeg likte godt den delen da lillejenta ville ha manus under hodeputen om natten, for å drømme en idè til noe mer som kan være med, for å gjøre boken lengre.

Det blir full score fra meg på denne boken, og garantert en nominasjon til Bokbloggerprisen. Eneste savnet er mer av det samme, for søte litt finurlige historier som tar en ved hjerteroten, er det langt imellom. Anbefales på det varmeste!

På bloggene Beathesbokhjerte og Bøker og bokhyller finner du to fine omtaler av boken

Forlag: Aschehough

Utgitt: 2016

Sider: 143

Kilde: Leseeksemplar

**********************************************************

Runde tall har en merkelig påvirkning på meg, og denne gangen fikk jeg lyst markere at publiseringen av denne bokomtalen er mitt blogginnlegg nummer 2222. Ikke verst synes jeg. 

Når vi er inne på runde tall, jeg skal i dag gå min tur nummer 40 opp Stoltzen siden 2 oktober, da jeg tok på meg utfordringen om å gå 52 turer før neste StoltzenOpp løp i september 2016.

Et tall som ikke er rundt, men farlig nær det store, knallrunde femtitallet er bursdagen min i dag. Etter mye organisering i det siste er jeg litt tom, så det blir ingen annen feiring enn traktement med de som stikker innom. Får ta det igjen til neste år. 


Ønsker alle en nydelig helg, håper inderlig sommeren kommer en av dagene, sånn som værdamene har ymtet frempå om.

Beffen - Vi har vært på tur med Bergens lille sjarmbombe i dag

Beffen - en balje alle bergensere har et forhold til

Alle bergensere kjenner Beffen, den lille passasjerbåten med plass til 20 mennesker som krysser frem og tilbake over Vågen. Selv har jeg kjørt med den mange ganger, flest som barn, men også da jeg hadde små barn selv, kortet vi turen til Akvariet, med en overfart med Beffen.

Vi ville gi pappa noen fine dager sammen med familien i 70 års presang, og etter søndagens tur i klatreparken Høyt og Lavt, var det i dag tid for en tur med Beffen.
Ja, for det går an å leie båten med kaptein, for en times rundtur i Bergen havn. Værgudene hadde holdt oss på pinebenken i uken frem mot denne dagen, men heldigvis hadde gradestokken krøpet opp til 14 grader i dag, og regnet holdt seg borte. Utpå bølget det litt, men det gjorde ingenting.

Min unge, spreke pappa 

Smilene går nesten helt rundt 

Kåre Solvang forteller mens tilhørerne lytter med et smil om munnen

Det var Kåre Solvang som var skipper, en ungdom på 80 som underholdt oss med historier, både om Beffen og om det vi kjørte forbi. Tror familien min skravlet hull i hodet på ham, men det så ut som han koste seg like mye som vi gjorde.

Visste du at navnet Beffen stammer fra selskapet som først satte i gang med ruter på kryss og tvers i havnen, Bergen Elektriske Færgeselskab? Det var bergenseren J.C. Troye som i 1894 startet fergeselskapet, med 4 ferger i seks ulike samband på Vågen og Puddefjorden. Som de fleste vet har ikke MF Beffen vært elektrisk på lenge, men i juni i fjor fikk de en båt nummer to, EF Beffen som er Norges første og foreløpig eneste nullutslippsfartøy som er sertifisert som passasjerskip.

Spent og forventningsfull før turen

Ved Fiskerimuseet lå det mange fine båter

Etter rundturen satte Kåre oss av på Nykirkekaien, og herfra spaserte vi opp på Nordnes hvor vi fant bordet jeg hadde sett meg ut, både ledig og nyvasket. Sent i går kveld fløt det over av boss, men i dag var alt ordnet opp i. Medbrakt duk, mat og drikke ble tatt frem fra kurver og sekker, og alle fjorten koste seg. Det er faktisk mulig å ha en fredelig matpause i det fri, midt i Bergen by. Tur med Beffen og picknic i det fri kan virkelig anbefales!

God mat og ikke minst godt selskap - picnic er gøy!