søndag 10. februar 2013

Smakebit på søndag: Tråden av Victoria Hislop

Victoria Hilsops nyeste roman Tråden, utspiller seg i Hellas. Vi er i Thessaloniki, Hellas nest største by, hvor der er like mange kristne, muslimer og jøder som lever i fred og fordragelighet. Historien starter i 1917, da byen opplever en stor brann. En liten gutt, Dimitri blir født denne dagen, og det er han som forteller familiehistorien sin, til sitt barnebarn.
Videre blir vi tatt med til 1922 til Smyrna i Tyrkia, hvor onkel Leonidas, som har kjempet på den greske siden, opplever slutten på krigen i Tyrkia. Her oppstår det også en stor bybrann, og mange tusen mennesker blir fraktet i båter til de greske øyene og fastlandet. Vi blir kjent med Katerina som kommer bort fra sin mor, som kommer med en båt til Athen, mens hun selv havner på øya Mytilini. Her bor hun i flyktningeleir sammen med en snill dame og hennes døtre.
I 1923 blir det inngått en traktat mellom Hellas og Tyrkia, om utveksling av flyktninger. Muslimer ble flyttet fra Hellas til Tyrkia, mens i løpet av det neste året ble 1,5 millioner grekere fraktet fra Tyrkia til Hellas. Dette skulle få store konsekvenser for Hellas.
Katerina blir værende hos Eugenia og døtrene og de klarer å skape seg et liv i Thessaloniki. Årene går og andre verdenskrig bryter ut. I 1942 frakter tyskerne en femtedel av befolkningen ut av byen med tog, og bybildet blir atter en gang forandret drastisk. Katerina står nå uten arbeid siden hun har arbeidet hos den jødiske familien Moreno som syerske, men får en symaskin og oppdrag fra facisten Komninos, faren til Dimitri.
Historien om familien gir romanen driv og spenning, mens de historiske hendelsene gjør den virkelig interessant å lese. For meg var her mye å lære. Jeg har jo alltid vist at Tyrkia har en gresk og en tyrkisk del, men aldri tenkt over hvorfor det er sånn.
Jeg gir Tråden en 6`er, og anbefaler den på det varmeste.
Smakebit fra slutten av boken som fikk mine tårer frem...

Dimitri småpratet med kona si mens han kledde av seg. 
"Så synd at han ikke lever", sa han. "Det ville vært så hyggelig hvis du også kunne truffet ham". 
Katerina leste brevet en gang til også opp på ham. "Det tror jeg at jeg har gjort, Dimitri", hvisket hun. "Jeg tror jeg har møtt ham."
Fler flotte smakebiter finner du via bloggen Flukten fra virkeligheten

lørdag 9. februar 2013

Mitt foto har kommet på trykk!!

Ser du godt etter kan du se Foto: Tine Sundal
Dette er jo så gøy at jeg bare må skrive om det. Trykksaken som huser bildet mitt er Teatermagasinet til DnS hvor de presenterer vårprogrammet, med masse spennende bakgrunnsstoff. For meg som ser alle stykkene, og blogger om dem, er dette et magasin som flittig blir bladd i, helt til det kommer et nytt.
Siden DnS er temmelig strenge på fotografering, er det ikke ofte jeg kan illustrere blogginnleggene mine med egne bilder. På Lørdagskafè har jeg spurt og fått lov noen ganger, og ved denne anledningen dristet jeg meg også til å spørre, og fikk ja. Jeg er veldig diskrè når jeg tar opp kamera, og prøver så sant det lar seg gjøre å knipse et par bilder uten blitz.
Ved denne, aller første bokklubben, hadde ikke DnS fått tatt bilder selv, og da en hyggelig mann fra teateret ringte meg og spurte pent om lov til å bruke bildet, sa jeg selvfølgelig ja.
Som takk fikk jeg navnet mitt i bladet og to teaterbilletter, så nå kan jeg spandere forestilling på to stykker.

fredag 8. februar 2013

Den enes død - den andres brød... - Det er salg på Notabene!

Har du en Notabene i nærheten bør du ta turen innom 
Influensaen er på hell, og i dag testet jeg formen ved å våge meg den lille spaserturen det tar, å gå bort til biblioteket. På returen gikk jeg forbi Notabene, og så til min store fryd, at her var det salg. Ikke bare sånn, rydde litt på lageret salg, nei, et skikkelig salg med masse bøker til kr. 25,- pr. stk.
Da jeg hørte Petter Næss forrige lørdag, snakke om Mørketid som han har regissert på DnS, bestemte jeg meg for å lese Ellingbøkene. Til min store glede fikk jeg i dag et samlebind med alle fire bøkene, til den latterlige prisen 25,-
Jeg benyttet også muligheten til å fylle opp sommerbiblioteket med billig (men bra) pocket, som jeg kan legge fra meg rundt om i Europa, etter hvert som vi forflytter oss.
To lydbøker og en spenningsroman ble det på Sondre også, som var lykkelig i dag over å komme seg på skolen, etter å ha vært hjemme syk i tre dager.

torsdag 7. februar 2013

Går det an å glede seg over finværet når en ikke kan gå ut?

Er det mulig å få influensa for første gang, også er det så fint turvær???

Har du fått med deg Ann Cleeves sin stemningsfulle krim fra Shetland?

I første bok, som kom på norsk i 2008, blir vi kjent med den sjarmerende politietterforskeren Jimmy Perez, så for å få med deg historien hans, må du lese bøkene i denne rekkefølgen:
Svart som ravnen
Hvite netter
Røde knokler
Blått lyn
Det er lenge siden jeg leste de første tre bøkene, men Jimmy sin personlighet og alle stemningene i bøkene husker jeg fremdeles veldig godt. Ann Cleeves er veldig flink til å beskrive spenningen mellom øyboere og folk fra fastlandet. Heldigvis har jeg en våken venninne som fikk med seg at hun hadde kommet ut med sin bok nummer fire, så da var veien kort til biblioteket. I min iver googlet jeg henne, og fant ut at hun 31 januar i år, ga ut sin 5 bok i serien med Jimmy Perez, "Dead water".  Ikke vet jeg hvor lang tid Vigmostad/Bjørke trenger på å få den oversatt, men finnes den ikke på norsk til mai, så havner den høyt oppe på listen over bøker jeg skal kjøpe i London.

Dette skriver forlaget om "Blått lyn":
Høststormene raser og havet står i kok da politietterforsker Jimmy Perez ankommer Fair Isle med sin forlovede, Fran, for å la henne få oppleve øya han kommer fra. I det lille øysamfunnet kjenner alle hverandre. Utenforstående tas vel imot, men holdes litt på avstand. Det forelskede paret holder forlovelsesfest på fyret North Light, som er omgjort til en permanent fuglestasjon. Dagen etter festen blir en kvinne funnet død i fuglerommet, med fjær stukket inn i håret. Øya er avskåret fra resten av verden i uværet, og en morder går løs. Frykt og sinne fører til frynsete nerver hos både øyboere og gjester. Jimmy Perez mistenker at mordet er en kynisk, planlagt handling. Uten assistanse utenfra må Jimmy Perez oppklare saken med tradisjonelle metoder og fort, ettersom morderen kan komme til å slå til igjen når som helst.

Jeg var innom biblioteket og hentet boken, da jeg var bortom for å hente sykemeldingen min. Hersens influensa, det var alt av utskeielser jeg orket i dag, og resten av dagen tilbrakte jeg med boken i fanget. 
Jimmy Perez var den gode gamle,og Fair Isle, med sitt barske vær og nakne klipper var som det skulle. Det er fantastisk for noen flotte stemningsbilder hun får til. 
Spenningen tiltok utover i boken, selv om jeg en periode midt i ble litt utålmodig med trege, sindige Jimmy. Slutten var litt av en overraskelse, litt tåredryppende også, skal jeg være ærlig. Gleder meg til neste bok!  Forlaget melder at "Dødvann" kommer til høsten, så vi får smøre oss med tålmodighet :)

onsdag 6. februar 2013

Ikke gå glipp av Gillian Flynn - dette er ikke 13 på dusinet krim

Åpne sår
Mørke rom
Flink pike

Bøkene trenger ikke leses i rekkefølge.

Gillian Flynn er en amerikansk tv kritiker som etterhvert ble forfatter. I 2006 kom hennes første bok ut, med norsk tittel
Åpne sår. Jeg leste denne i desember og ble veldig begeistret. I januar tok jeg fatt på hennes bok nummer to, Mørke rom.
Her trengte jeg noen sider, før historien tok av. Deretter gikk det av seg selv, for  historien var fasinerende. Boken er en slags krim, med en original "etterforsker".
Kort fortalt:
Libby var syv år da moren og søstrene ble brutalt drept. Broren Ben ble dømt for ugjerningen og soner en 25 års fengselsstraff. I voksen alder blir Libby kontaktet av Lyle i The Kill Club. Denne foreningen er sykelig opptatt av beryktede drapssaker, og jobber for å bevise at Ben er uskyldig.
Dette er en handlingsmettet historie, og det er få dødpunkter. Handlingen foregår i nå tid hos Libby, og time for time drapsdagen, både i Ben sin historie og i hans mors historie. Absolutt en bok jeg kan anbefale, du får mye spenning for pengene, og dette er ikke en bok du leser ut på noen timer. Sjekk ut Bokbloggeirs anbefaling her.

Så over til Gillian Flynn`s siste utgivelse Flink pike. Årets krimsensasjon i USA. New York Times kaller boken "a unputdownable masterpiece". Flink pike er genial lesning, som holder leseren fengslet til siste setning. Det siste der, er det jeg som sier.
Boken anbefales på det sterkeste, jeg gir den en 6`er.
Flink pike er på langt nær så dyster og mørk som de to andre bøkene hennes. Her blir vi kjent med Amy og Nick. De får hvert sitt kapittel, Nick i nåtid og Amy som tilbakeblikk , i  form av dagboknotater.
Etter at de har flyttet fra New York og tilbake til Nick`s barndomsby, forsvinner Amy sporløst på bryllupsdagen deres.
Flynn`s måte å beskrive den følelsesmessige dynamikken ektefellene i mellom er fasinerende. Amy vil for all del ikke bli en "masakjerring" og går heller rundt å håper, håper på at Nick skal si og gjøre de rette tingene. Historien gir oss et godt eksempel på hvor utrolig viktig det er å være seg selv, ellers kan det går riktig galt.
Det er mer humor i denne boken enn i de andre, men hun tar oss med til en dyster halvkonkurs by, og en menneskejakt i et spøkelsesaktig tomt handlesenter. Jeg hang meg tidlig opp i skattejakten som Amy har laget til Nick. Dette er tradisjon på bryllupsdagen deres, at hun legger igjen lapper med gåter som han skal løse for å komme i mål. Etterhvert som vi bli kjent med Amy skjønner vi at hun kanskje ikke var så lykkelig i ekteskapet sitt, og kan da lappene være med å løse mysteriet? Og hvorfor tar han ikke telefonen?
Det er ikke før godt uti boken at det virkelig tar av, og en innser at dette er en thriller, ikke en roman om følelser. Det er nesten psykedelisk hvordan boken forandrer seg mellom fingrene på deg, mens du leser. Mange baller blir kastet opp, men heldigvis Flynn vet å plukke dem ned igjen.

Tusen takk til Font Forlag som har sendt meg boken!
Filmen Bokelskerinnen skrev om for noen lørdager siden ser jeg frem til.
Bokbloggeir har en ypperlig anmeldelse av Mørke rom

tirsdag 5. februar 2013

Tema denne onsdagen i Mitt tematips er "Heia Sverige"

En fin måte å dele leseopplevelser på er ta en utfordring eller to. Ukentlig finner du flere på nett, og onsdagen er det Bokbloggeir som oppfordrer oss til å fortelle litt om hva vi leser, gjennom "Mitt tema tips". Tema denne onsdagen er "Heia Sverige!" Det er opp til oss om vi vil legge inn en gammel lenke i henhold til tema, eller lage et nytt blogginnlegg. Denne gangen gjør jeg litt av begge deler.
Jeg er veldig glad i svensk krim. Da mener jeg ikke forfattere som Marianne Cedervall eller Karin B. Holmquist (ser at noen kaller dette for krim),  men det litt mer brutale slaget.
Åsa Larsson, Camilla Lackberg, og Johan Theorin er forfattere jeg jubler over når de kommer med noe nytt. Håkan Nesser, Henning Mankell og Jan Guillou er også forfattere fra nabolandet som jeg leser "alt" av. 
Denne gangen vil jeg si "Heia Sverige!" til en annen dame som har gjort forfatter av seg, i rent selvforsvar mot sin egen mor. 
Dette handler like mye om den svenske folkesjela, som om at mor og datter krangler via litteraturen. Klikker du på linken under kan du se hva jeg skrev om denne svenske boken.