Videre blir vi tatt med til 1922 til Smyrna i Tyrkia, hvor onkel Leonidas, som har kjempet på den greske siden, opplever slutten på krigen i Tyrkia. Her oppstår det også en stor bybrann, og mange tusen mennesker blir fraktet i båter til de greske øyene og fastlandet. Vi blir kjent med Katerina som kommer bort fra sin mor, som kommer med en båt til Athen, mens hun selv havner på øya Mytilini. Her bor hun i flyktningeleir sammen med en snill dame og hennes døtre.
I 1923 blir det inngått en traktat mellom Hellas og Tyrkia, om utveksling av flyktninger. Muslimer ble flyttet fra Hellas til Tyrkia, mens i løpet av det neste året ble 1,5 millioner grekere fraktet fra Tyrkia til Hellas. Dette skulle få store konsekvenser for Hellas.
Katerina blir værende hos Eugenia og døtrene og de klarer å skape seg et liv i Thessaloniki. Årene går og andre verdenskrig bryter ut. I 1942 frakter tyskerne en femtedel av befolkningen ut av byen med tog, og bybildet blir atter en gang forandret drastisk. Katerina står nå uten arbeid siden hun har arbeidet hos den jødiske familien Moreno som syerske, men får en symaskin og oppdrag fra facisten Komninos, faren til Dimitri.
Historien om familien gir romanen driv og spenning, mens de historiske hendelsene gjør den virkelig interessant å lese. For meg var her mye å lære. Jeg har jo alltid vist at Tyrkia har en gresk og en tyrkisk del, men aldri tenkt over hvorfor det er sånn.
Jeg gir Tråden en 6`er, og anbefaler den på det varmeste.
Smakebit fra slutten av boken som fikk mine tårer frem...
Dimitri småpratet med kona si mens han kledde av seg.
"Så synd at han ikke lever", sa han. "Det ville vært så hyggelig hvis du også kunne truffet ham".
Katerina leste brevet en gang til også opp på ham. "Det tror jeg at jeg har gjort, Dimitri", hvisket hun. "Jeg tror jeg har møtt ham."
Fler flotte smakebiter finner du via bloggen Flukten fra virkeligheten









