Teater: Kvinner som bruker sin stemme

Første stykke vi hadde billett til på Den Nationale Scene i 2013 het "Kvinner som bruker sin stemme" og  foregikk i krik og krok på DnS. Den røde tråden på repetoaret gjennom hele året er nettopp kvinner og stemmerett.
I 2013 feirer vi hundreårsjubileet for innføringen av allmenn stemmerett i Norge, og dette vil DnS være med å kaste glans over. De hadde bare 3 forestillinger, og vi var heldige som fikk overvære den siste.
I dette stykket er hele teateret tatt i bruk, og vi fikk fremført fem enakter skrevet av fire kjente kvinnelige stemmer fra vestlandet. Skuespiller Ane Skumsvoll fra DnS har skrevet manus til to av monologene.
Vi fikk møte kjente profiler som Camilla Collet fremført av Agnete Haaland, Frederikke Quam fremført av Katrine Lunde Mackenzie, Gina Krog fremstilt av Ellen Birgitte Winther og Fernanda Nissen fremført av Ragnhild Gudbrandsen.
Da vi nærmet oss teateret i kveld kunne vi høre det, nesten før vi så det. Det ørene våre fanget opp, nesten  helt nede fra den blå stenen, var et foredrag som Gina Krog holdt i 1885. Selve bygget var også pyntet med fire sterke damer.
Vi ble i garderoben delt inn i fire grupper. Vi fire jenter kom i rød gruppe med Eirik del Barco Soleglad som munter omviser, med røde hansker og det hele. Vi ble guidet opp og ned og rundt om kring, og hvor vi enn kom så fikk vi en liten forestilling. Spesielt likte jeg "Ikkje spesielt råka" med Sulekha Ali Omar og Katrine Dale. De har imponert sammen før, og gjorde det igjen i kveld.
Avslutningsvis samlet de alle 25 skuespillerne i Teaterkjelleren hvor de fremførte denne flotte kampsangen. Tusen takk for en fantastisk start på det nye teateråret :)

Vi är många

vi är hälften

av alle människor i stan

Av alla här i landet

Vi är många

Vi är hälften

Ja, hälften av alla som finns

är kvinns

Men om vi bara är en och en

i våra hemmaceller

då är vi inte många

och inte starka heller

Ty om vi gømmer bort oss

i varsin liten egen cell

då kan vi inget göra

och snart nog är det kväll

Vi är många

vi är hälften . . . .

Men om vi stiger ut

och känner efter hur det känns

att vara väldigt många

som har det likadant

då verkar det mycket bättre

då känns det nästen som ett hopp

att nånting går att ändre på

att man faktisk kan säja stopp

Vi är många

vi är hälften . . . .

Ønske for 2013: Gjøre ting jeg ikke har gjort før del I og II

Det lot seg kombinere

Livet mitt er veldig forutsigbart, og når jeg ser tilbake på de ti siste årene går det stort sett i fjellturer, matlaging, lesing og jobb.
Vel, i år vil jeg prøve å gjøre ting jeg ikke har gjort før, og til nå har jeg gjort to små nye erfaringer. Det er ikke noe halsbrekkende greier dette, men å gjøre småting en aldri har gjort før, får en til å reflektere, og det gjør kanskje livet rikere, sånn på sikt...

Første lille sprell: Jeg har ofte gått lange turer, og jeg har hørt en del lydbøker. Jeg har aldri hørt lydbok og gått på tur samtidig. Jeg fikk litt teknisk assistanse å fikk tryllet lydboken inn på iPhonen og dermed var jeg i gang. På torsdag gikk jeg hjemmefra til by`n (nesten 2 timer) og lyttet til Per Petterson`s "Jeg nekter".
Hvorfor har jeg ikke gjort det før? Det var kjekt å trimme og lese samtidig.

Portvin og Stilton ost på årets første fredag

Andre lille sprell: Før jul kjøpte vi den dyreste osten i ostedisken på Meny. En flott Stilton som jeg har drømt om å smake i mange år. Portvin ble også handlet på polen, så da var vi klar. Julen forsvant fort forbi, og siden Stilton sto igjen i kjøleskapet i går, laget vi kvelden i går om til en skikkelig kosekveld.
Portvin har jeg bare drukket en gang for evigheter siden, og Stilton har jeg bare drømt om. Tenk at det skulle ta så mange år før jeg fikk smakt det.
Nå er det gjort, og det var kjempegodt :)
God lørdag! Har du tenkt å gjøre noe du aldri har gjort i dag?

Håkan Nesser`s "Himmel over London", hm...... hva skjedde?

Håkan Nesser er en forfatter jeg har lest mye av, og likt veldig godt, men denne gangen er jeg ikke helt med. Hans siste roman har London i tittelen, derfor var jeg sikker på at det måtte bli bra, så "vi" ønsket oss den til jul, og fikk den.

"Mitt fravær veier omtrent like mye som mitt nærvær ville gjort..."

Nå er jeg på side 368 og jeg sliter. Jeg har akkurat funnet ut at Leo og Leonard er samme person, eller er de det? Jeg leste til side 300 før  jeg måtte se bakpå boken for å se om det som står der, kunne gi meg et hint om hva det egentlig er jeg leser, og der står dette:
Det begynner kl. 14:50 på Paddington Station, i hjertet av London. Eller kanskje en septemberkveld i 1968, på Trafalgar Square. Eller enda lenger tilbake i tiden, med en løgnaktig stasjonsbetjent og sønnen hans i byen K-.
Himmel over London er en spionhistorie, eller kanskje er den en kjærlighetshistorie, eller noe helt annet, et sofistikert romaneksperiment. Det handler om en døende mangemillionær og det som kan være hans arvinger. Og om bøker, hvorfor det ikke går an å leve uten dem. Det handler også om tiden som ubønnhørlig stjeler livene våre og om hjertets bunnløse ensomhet. 
Og kanskje er fortelleren hovedpersonen i denne kinesiske esken av en roman. Eller kan det være slik? For hvem er egentlig fortelleren?
Jeg ble, med andre ord ikke klokere. Romanen har flere fortellere, og flere historier, men de flettes sammen på en psykedelisk måte i tid og rom. For meg som er veldig glad i London, er lyspunktene alle de gangene han nevner steder i London som jeg vet hvor er. Ellers har jeg allerede en god kandidat for  hedersbetegnelsen "årets nedtur". Heldigvis har jeg mye annet spennende på leselisten fremover.
Les gjerne hva Berit synes om boken, og få et mer nyansert syn på saken.

Tid for ny giv med faste og påfølgende lavkarbo kosthold

Januar begynner med 3 dager faste, 1 trening + 1 tur i Stoltzen (hvis det ikke begynner å snø)

Endelig! Jeg tuller ikke, jeg har faktisk gledet meg til dette. Etter å ha vært karbojunki i et par måneder, og taklet plagene som det medfører etter beste evne, ser jeg faktisk frem til å få skikk på meg selv igjen.
Det er utrolig mange som har kommet med kommentarer, som gjør at jeg VET, at jeg ikke er den eneste som benytter rundingen av et nytt år til å sette i gang med bedre kosthold.
Slanking er noe jeg kan, å holde kiloene fra livet er det verre med, derfor skjer det igjen og igjen at jeg må skjerpe fokus.
Noen tips å følge på veien:
Få slutt på blodsukkersvingninger ved å ikke spise karbohydrater. Da slipper du søtsug, og veien videre er mye enklere.
Altså ikke spis: Frukt, brød, poteter, rotgrønnskaer, ris og pasta

Lag en plan med mål og gevinster. Bruk både målebånd og vekt!

Bruk kokebok og lag god mat

Du kan frotse i: Salat, asparges, spinat, brokoli, rosenkål, løk, paprika, agurk, celleri, avokado, fet tyrkisk yoghurt, oster, fløte, smør, nøtter, egg

Lag handlelister og menylister for en uke i slengen.

Ikke la deg lure, selv om du har trent så trenger du ikke så mye mer mat.

Drikk vann!

Lag rutiner så du vet lenge før du blir sulten hva som skal spises ved neste måltid.

For min del er det "bare" 5-6 kilo som skal vekk. Det høres ikke mye ut, men det er de som står mellom meg og noen av favorittplaggene mine, så vekk skal de!
Jeg har en god unnskyldning for å slippe å trene for mye og for hardt, for i henhold til Pål Jåbekks nye bok om kosthold og trening, gjør trening bare at vi skjerper appetitten.
Bjørn Ferry sier i sin bok "Treningssuksess med lavkarbo" at "kosthold er kiloene mens trening er grammene". Han sier mye annet bra også, som du kan lese om på de to lenkene.

Jeg har noen treningsmål, som innebærer å klare å gå opp Monte Baldo 1850 høydemeter i oktober
Gå opp Stoltzen på 17 ettellerannet
Muskler forbrenner fett så de er grei å ha, så litt må jeg bevege meg.

Godt nytt år!

Utrolig kult hotell med kjempegod mat!!

Nyttårshelg på Finse er en magisk opplevelse. Værmeldingen lurte oss til å ikke ta ski med, så vi reiste med forventninger om skikkelig ruskevær, med kun bøker, spill og strikketøy i kofferten. Det er åpent og fritt på Finse, og sol og måne er aktivt med når det gjelder å skape magi.
Hotellet var fult, men rommet vi fikk var heldigvis rolig. Det var en meget homogen gjeng med slanke, spreke mennesker (uten barn) i alderen 30-45. Kjøkkenet imponerte stort, både maten vi fikk på lillenyttårsaften, og  6-retteren de serverte på nyttårsaften var fantastisk. Litt dumt at de insisterte på å servere Sondre fra barnemenyen, han er jo vant med å spise like standsmessig som oss. Også har de den ideen at barn og voksne ikke skal spise sammen. Kanskje ok når barnet er 1, men når de er litt eldre og klarer å gafle i seg selv, er det jo koseligst å spise samtidig.
Nok om det. Frode og Sondre kan ikke holdes innomhus lenge av gangen, så heldigvis hadde de miniski til salgs i "butikken", så Sondre fikk sin jomfrutur på de livsfarlige plankene. Takk og pris for masse myk snø, det ble ingen blåmerker.

Her må det ha gått hardt for seg...

Vannet foran hotellet er alltid fult av kitere

08:30 fra hotellrommet, månen forsvinner for dagen bak fjellet

Sondre storkoser seg for første gang på mini-ski

Årets første "Boken på vent" Dandy av Jan Guillou

Beate er ikke skvetten, hun inviterer til årets første Boken på vent, før vi har våknet helt opp etter feiringen.  Sånn ble det til at dette ble årets første blogginnlegg.
RIKTIG GODT NYTT ÅR FOLKENS!!
Etter å ha tilbragt en del timer på Finse, og noen timer på tog fra Finse til Bergen, gleder jeg meg enda mer til å lese andre del i Jan Guillou`s historiske serie "Det store århundret", som begynte med romanen "Brobyggerne".
I den første boken ble vi kjent med de tre brødrene Sverre, Lauritz og Oscar som kom fra en fattig fiskerfamilie på Osterøy. Dette er foranledningen til historien videre hvor vi lærer masse om byggingen av Bergensbanen. Helgens bitende kulde og snøstorm uteble for vår del, men det skulle ikke mye fantasi til for å se for seg forholdene som ble beskrevet, den gang Bergensbanen ble påbegynt.

Bok nummer to heter "Dandy". Der Brobyggerne handlet mest om ingeniørkunst, handler Dandy mest om kunst. Her er det den ene broren Sverre vi får høre mest om. Sverre ble uteksaminert sammen med brødrene sine fra universitetet i Dresden, men forsvinner til England, og vi hører bare små drypp om ham i den første boken.

Nyttårsforsetter 2013 - driver du med sånt??

Tenk hvor fort tiden går, vi har ikke før begynt på 2012 før året er omme, og vi står foran et nytt år. Jeg fant frem blogginnlegget mitt hvor jeg med friskt mot listet opp mine gode forsetter for 2012, og jeg kan med et smil om munnen, konstatere at jeg har innfridd 1 av 10.
Det resultatet er det ikke mye å rope hurra for kanskje, men det er ikke utfallet som er viktig her. For meg er det naturlig å ha et lite statusmøte med meg selv på slutten av året. Det er ikke det at jeg setter meg ned å slår med klubben, for å aktivt tenke gjennom hva jeg har "lyktes" med, eller å planlegge nye, store mål for året som kommer. Nei, mot slutten av året svirrer tankene dit av seg selv, og det føles riktig å ta opp en liten status.
At jeg blogger det, så all verden kan se nyttårsforsettene mine, er selvfølgelig helt unødvendig, men jeg tar ikke meg selv så høytidelig, så jeg innrømmer gjerne "nederlaget" det er å bare klare et nyttårsforsett.
Jeg er stolt av å ha klart å gå 12 ganger på Storsåta i år. Fokus på dette er eneste grunn til at jeg noen ganger har valgt bort lesing, til for del for fjelltur. Noen forsetter irriterer det meg litt at jeg ikke fikk til, mens andre bare flirer jeg av.
Mitt forsett om å lese mindre og helst ikke mer enn en bok pr. uke gikk ut med høye kneløft. Mens jeg ser at andre bokbloggere har fokus på å få lest mest mulig, er det med meg motsatt. Lesing gir meg utrolig mye, og siden jeg ikke ser tv, har jeg mye tid til overs, der hvor andre titter på boksen. Jeg blir lett revet med, og det dukker til stadighet opp bøker som jeg bare må lese.
Det er veldig innenfor "komfortsonen" å sitte å lese, og det er lett å velge det fremfor trim, frisk luft (og husarbeid). Når en slår den ene boken ihjel med den andre i rask rekkefølge, og ikke gir de forskjellige romanene tid til å gro og feste seg, så blir det nesten som å se på tv.
I 2013 har jeg litt mer vage forsetter, 12 ganger på Storsåta og så utfordrer jeg meg selv og ønsker meg 12 ganger på Veten også... Mer frisk luft, mer trim, også de kiloene da, som kryper på når jeg bare sitter å koser meg med en bok. Første del av året vil nok bloggen min være litt preget av at de skal vekk.
Lesemål: mer enn 52 blir det nok, men jeg skal prøve å få under 108 som var det antallet jeg leste i år.
Treningsmål: 24 lokale fjellturer, 24 turer opp Stoltzen og myyyyyye mer trening på senteret.
Slankemål: - 6 kilo!
Sosialtmål: noe mer sosial må jeg da klare å bli....

Nå er det ikke lenge til toget går, så jeg vil med dette si takk for det gamle til familie, venner og kjente. En spesiell takk til de som legger igjen kommentarer her inne, for det setter jeg utrolig stor pris på.