Er du med på verdens største kollektive meningsytring?

Vi er med på å markere Earth Hour. Dette er en symbolsk klima markering som startet i Sydney, Australia i 2007. I år antas 1,8 milliarder mennesker å delta, verden over.
I Norge antas ca. 2 millioner mennesker å være med, men når jeg ser ut vinduet mitt ser jeg mange lyse vinduer, og bare en nabo med stearinlys i mørket.
Jeg reagerer på at det fremdeles er litt lys ute, og ser at i fjor var Earth Hour 26 mars, og vi hadde sikkert ikke skrudd klokken enda...
Kos dere i mørket, med stearinlys folkens!

Bildet ble litt lyst, men jeg ville vise hvor fine blomstene står fremdeles etter 2 uker

Salamandergåten første bind i en serie på 12 av Jørn Lier Horst

Jørn Lier Horst er etterforskningsleder ved politiet i Vestfold. På si har han skrevet mye krim for voksne, før han nå gir ut første bind i en serie på 12 for barn. Serien heter CLUE, og bokstavene er forbokstavene til de tre vennene Cecilie, Leo, Une og hunden Egon. Clue betyr som vi vet ledetråd eller spor, og dette fører oss inn på mysteriene som disse tre (eller fire) skal løse.
Leser du denne serien blir du på en snedig måte introdusert for 12 forskjellige filosofer, og deres tanker. I denne første boken er det Sokrates og hans moralfilosofi, som får oppmerksomhet. Hans ordspråk "Klokest er den som vet at han ikke vet" blir brukt på en fin måte i historien.
Jeg har lest boken i dag og syns den var spennende. Litt uvant å lese en barnebok for meg selv, men der var såpass med nerve i handlingen at jeg nesten glemte at dette er for 10-14 åringer. Nå gjenstår det bare å høre hva Sondre synes om påskekrimmen sin :)
Oppmuntrer du aktivt barna dine til å lese?

Litt stas med hilsen fra forfatteren i boken

Dødelig aften på Studia, i selskap med fem krimforfattere

Studia steller i med jevne mellomrom i stand noen veldig fine sammenkomster, og i kveld var det krim for alle penga. De hadde invitert, ikke mindre enn fem krimforfattere til å fortelle om sine siste utgivelser. De fleste var kjente fjes, men der var også noen ukjente. Jeg som er ganske kjapp på avtrekkeren når det gjelder å lese nykommere, hadde faktisk lest to av bøkene, og står allerede på venteliste hos biblioteket på to andre. Studia er et veldig inspirerende sted å være på foredrag. De serverer vin og ost, og lokalet blir fylt av leselystne bergensere. Jeg må holde meg fast i stolen, for ikke å gå rundt i butikken å plukke med meg alle titlene jeg står i kø på biblioteket for.
Egil Foss Iversen, debuterer som krimforfatter, i moden alder med romanen Ørnens Skygge. Jeg forstod det sånn at han debuterte med denne boken, men han har gitt ut bøker før, så det må være som krimforfatter han er fersk i faget. Spennende bok, i alle fall, fra andre verdenskrig.
Eirik Huseby Sæther har skrevet Lobotomisten, som er en psykologisk thriller av den skikkelig skumle typen.
Etterpå var det Hans Olav Lahlum sin tur. Han snakket litt om de to bøkene som leder opp til denne tredje, som han nå kom ut med, Katalysatormordet. Jeg har lest den første, "Menneskefluene" og likte den veldig godt. Plukket med meg pocketutgaven av toeren, "Satellittmenneskene", og skal kose meg med denne mens jeg venter på tur til å låne den siste boken.
Etter pausen var det Chris Tvedt sin tur. "Av jord er du kommet" har jeg lest (før den kom ut (barnslig glede...)) En verdig oppfølger i serien om Mikael Brenne, selv om hovedpersonen fikk en birolle denne gangen. Jeg syntes boken hadde litt vel mange løse tråder, men Chris Tvedt beroliget oss i kveld med at de blir nøstet opp i neste kapittel.
Til slutt var det Jørn Lier Horst sin tur. Han hadde med seg to bøker i kveld. "Salamandergåten" er første bind i en serie på 12 bøker for barn i alderen 10-14. Han serverer med denne serien et knippe mysterier med litt kinderegg-effekt. Hver bok har sin hovedhistorie som blir løst innen boken. Samtidig introduserer han en filosof, og dens tenkning i hver bok, sånn at barna får litt "snik-pedagogikk". I tillegg har han et plott som blir introdusert i bok 1 som vi får små ledetråder til i bok 2 og 3 og som blir løst i bok 4. Dette scenarioet gjentar seg tre ganger... Jeg begynte å lese boken på bussen hjem, og skal definitivt lese den ferdig før Sondre får den. Etter å ha fortalt oss litt om sin egen bakgrunn som politimann, snakket han litt om den andre boken sin, "Vinterstengt". Denne fikk vi til jul av mamma og pappa, og jeg anbefaler villig vekk.
Takk til Marianne og mamma`en for kjempekoselig selskap, til Studia for flott arrangement og selvfølgelig til gutta boys som forteller levende og morsomt om seg selv og bøkene de har skrevet.
Jeg kommer igjen!

Egil Foss Iversen	Eirik Huseby Sæther
Hans Olav Lahlum	Chris Tvedt

Jørn Lier Horst

Håper dere er glad i oldemorteppene deres

Mitt aller aller første oldemor teppe er ferdig

Det er nok sånn med det meste, at en må holde på med det selv for virkelig å sette pris på en ting. Jeg er ikke spesielt tålmodig, men ganske utholdende, derfor greier jeg som oftest å gjøre ferdig håndarbeidsprosjekter jeg setter i gang med.
Tålmodigheten tar derimot fort slutt hvis jeg må knote for å få det til, og når jeg for første gang i mitt lange liv prøvde meg på oldemor ruter, var det bare så vidt jeg kom i mål.
Ikke at det var så forferdelig komplisert, men det gikk i rykk og napp, og jeg fant liksom aldri roen med det.
For det første skulle man skifte farge på tråden hele tiden. Så skulle 10 tråder festes når lappen var ferdig. Når alle 35 lappene var ferdig heklet, var det tid for å hekle dem sammen, først på kryss og så på tvers. Stønn...
Jeg vrei opp teppet og la det til tørk på badegulvet, og var ikke særlig begeistret. Jeg bestemte meg for å la oldemor være oldemor, og arkivere erfaringen under "done that". Helt til det gikk opp for meg at jeg har glemt å hekle kant rundt. Som sagt så gjort, jeg hakket meg videre, og teppet ble plutselig pent.
Nå har jeg ikke lang tid på meg til å bestemme et påskehåndarbeid, så hvis ikke det skal bli restesokker, så blir det gjerne et oldemorteppe til.
Husk neste gang du ser et sånt teppe, å sende kunstneren en tanke, for det er mange timers arbeid lagt ned i noe sånt. Jeg hadde ikke greid dette uten inspirasjon fra Lise og hjelp fra bloggen Mer enn bare ord.

Kjempegod sjokoladepudding uten egg, melk og sukker

Denne sjokoladepuddingen bør spises flere ganger i uken! Den er proppfull av næringsstoffer, og en perfekt måte å få i barn de gode fettsyrene fra avocado. Sammenlignet med kjøpe-pudding er denne mye mektigere, så lag små porsjoner. Dette rekker fint til 4-5 stykker. Vaniljepulver og rått sjokoladepulver finner du hos helsekosten.
1/2 dl ferske dadler
1/2 dl vann + litt til...
2 ss honning
1/2 ts vaniljepulver
2 stk. små avocadoer
1/2 dl rå kakao eller carob
Kjør de 4 første ingrediensene i en foodprosessor. Ha deretter i resten og kjør igjen. Spe med vann til en fin konsistens. Ha i dessertskåler, pynt med bringebær, blåbær eller annet godt, og sett i kjøleskapet.
Holder seg i kjøleskapet i 3 dager, eller i fryseren i 2 uker.

Jeg har fått min mening på trykk i BT i dag

Av og til blir jeg så irritert at jeg bare må si min mening høyt. Hadde jeg vært fjorten hadde jeg påstått at vi har det sykt godt her i landet, så hvorfor skal vi ikke gi noe tilbake til de som bidrar til vår luxus? Etter å ha studert byrådssak 34/12 og blitt mektig irritert, satt jeg meg ned å skrev dette, som mitt bidrag til BT Debatt.

Bergen som Fairtradeby

Hvorfor er det så vanskelig å få til dette i Bergen, når Oslo får det til?  Jeg er veldig for at alle skal bidra med sitt her i livet. En utrolig viktig forutsetning for å skape sitt eget liv, er at vi alle har rettferdige leve- og arbeidsvilkår. I Norge er det meste regulert, og vi nyter godt av et forholdsvis rettferdig handelssystem.
Sånn er det ikke i mange land hvor vi får varer fra.
Fairtrade er et handelssystem som er basert på partnerskap mellom produsenter i utviklingsland og forbrukere i industriland. Fairtrade sikrer produsenter i utviklingsland markedsadgang og rettferdig råvarebetaling. Bøndene og arbeiderne kan da leve av lønnen sin, planlegge fremtiden og i større grad ta styringen over egne liv og bidra til en positiv utvikling i lokalmiljøet.
Det er Fairtrade Max Havelaar som setter grunnleggende kriterier for hvilke byer som får være Fairtradebyer.
Det var Unge Venstre som i desember 2006 startet det møysommelige arbeidet med å gi Bergen den fine tittelen fairtradeby.
I mai 2007 ble det vedtatt i Bystyret at Bergen Kommune skulle arbeide for å bli godkjent som fairtradeby.
I oktober 2009 jublet jeg over Bergen bystyre`s vedtak som ga klarsignal fra Fairtade Max Havelaar til at Bergen er en fairtradeby.
Dette forplikter, og Max Havelaar har mange kriterier for at Bergen Kommune skal beholde sin status.  Styringsgruppen for Fairtade-byen Bergen ble opprettet med representanter fra Business Region Bergen AS, Universitetet i Bergen og Bjørgvin Bispedømme, i tillegg til de politisk oppnevnte representantene. Dette er altså de som har fått ansvaret for å utvikle Bergen som fairtradeby. Bergen Kommune bevilget den nette sum av kroner 50.000,- til dette arbeidet, (til sammenligning bevilget Oslo  4 millioner til samme arbeidet i sin kommune).
Når jeg nå har lest byrådssak 34/12 ”Videreføring av Bergen som Fairtradeby” lurer jeg alvorlig på hva de driver med, de som skal være med å bestemme i denne byen. Det står ”I Bergen har fairtrade arbeidet så langt vært krevende, og kommunen har få synlige resultat å vise til”. Senere leser jeg ”Bystyrerepresentantene deltok sjelden eller aldri på styringsgruppens møter”. Hva??
I januar i år anbefalte Byrådet bystyret om å fatte vedtak om å legge ned arbeidet med å videreutvikle Bergen som fairtradeby.
Jeg synes det er galematias, at ikke det er mulig å vise solidaritet med mennesker som har det så mye verre enn oss. Vi mesker oss med sjokolade, kaffe og appelsiner (for å nevne noe) og jeg synes det forplikter! Klart vi skal nyte velstanden vi lever i, men det koster oss forsvinnende lite å gi noe tilbake.
Jeg er flau over å være bergenser, når Byrådet tar sånne beslutninger på mine vegne.

Er du opptatt av rettferdighet når du handler?

Søndagsrunde fra Svartediket rundt Rundemanen og ned igjen

Fra helt grått til blått på noen minutter

Synd det bare varte en veldig kort stund

Siden tåken lå tykk i dag ble det plan B og en runde rundt Rundemanen. Sondre var innstilt på å få oss opp og ut tidlig, siden han har både håndballkamp og fotballtrening på tapetet senere i dag. Da klokken plutselig måtte skrus frem en time, fikk han kraftig tidsnød, og var klar til å gå før vi hadde fått skvulpet i oss tekoppen.
Vi parkerte ved Svartediks demningen og gikk oppover mot demningen ved Tarlebøvannet. Derfra fortsatte turen oppover i jevn stigning til vi kom til Rundemanen.
Frode og Sondre hadde en diskusjon gående om vi kom til å få se blå himmel eller ikke, og rett før toppen fikk Frode rett, da tåken dampet vekk i den varme solen. Vi knipset bilder og nøt varmen og de blide ansiktene som kom imot oss på stien.
Ikke før vi hadde passert Rundemanen var tåken på plass igjen, og kulden tilbake. I dag støttet vi Skansen Bataljon ved å handle vafler på Brushytten, før vi satte opp farten nedover bakkene mot bilen igjen.