Fler og fler går over til et kosthold med mindre karbohydrater. Lavkarbo har blitt et begrep som de fleste har hørt om. Spise oss mett flere ganger for dagen skal vi jo, så hvis vi ikke skal spise karbohydrater hva da? Mange husker myndighetenes gamle råd om å kutte på fettet, og skremselen om at høyt kolesterol er farlig. Les videre og bli beroliget, om at du trygt kan bytte ut brødmat, ris, pasta og poteter med godt fett både fra kjøtt og fisk, fra gode oljer og matvarer som avokado og valnøtter, uten å skjenke kolesterolet en tanke.
Verden vil bedras: Kolesterol, fett og fet fortjenesteMedia og medisinske fagtidsskrifter verden over har i flere årtier advart oss mot at mye fett i maten fører til en sterk økning av kolesterolnivåene i blodet, samt at dette er den viktigste årsaken til hjerte- og karsykdom. Frykten er spesielt stor for mettet fett, som det finnes mest av i animalske kilder. Revurdering av gamle studer og nyere forsking på andre årsaksfaktorer har ført til at disse dogmene nå står for fall…
Kroppen lager sitt eget kolesterol
Den første bommerten som gjøres av de som frykter kolesterol, er at de overser det faktum at dette livsnødvendige molekylet lager kroppen i rikelige mengder i alle celler (mest i leveren). Faktisk lager kroppen selv i gjennomsnitt 80-85 prosent av kolesterolet i blodbanen, dvs. at kun de siste 15-20 prosentene kommer fra maten, om man spiser som folk flest. Vi er så viselig innrettet at dersom vi spiser mer kolesterol, lager kroppen mindre.
Kolesterol er en viktig antioksidant, det er en del av alle cellemembraner og er byggestein for alle kroppens livsnødvendige steroidhormoner som progesteron, kortisol, dehydroepiandrosteron (DHEA), testosteron og østrogener. Våre celler omkranses av en komplisert sammensatt dobbeltmembran som består av fettstoffer, kolesterol, proteiner, karbohydratsidekjeder med mer. Membranen er mer eller mindre ”flytende” eller bevegelig fordi cellene har behov for å sende stoffer ut og inn over til cytosol (væsken inne i cellen) og cellekjernen (for å regulere genene). Hvis andel flerumettede fettsyrer (finnes blant annet mye av i planteoljer, tran, fet fisk og Udo’s Choice) i membranen øker, vil den ta opp mer kolesterol for å stabilisere den. Dette er m.a.o. en av årsakene til at inntak av flerumettede fettsyrer senker blodets kolesterolnivå.
Kolesterol tilført fra mat er av
mindre betydning for mengden kolesterol i blodet. Totalt i vår organisme finnes det kanskje 4000 forskjellige enzymer som er nødvendige for at millioner av ulike kjemiske reaksjoner skal kunne skjer hvert eneste minutt. Normalt skjer kjemiske reaksjoner ved relativt høye temperaturer, men enzymene muliggjør kjemiske reaksjoner ved så lav temperatur som ca. 37o celsius. Et av disse
enzymene er HMG CoA reduktase, som er nødvendig for å bygge opp kolesterol fra nedbrytningsprodukter av fett eller glukose. Kolesterol kan som sagt dannes i nesten alle celler i kroppen til internt bruk. Dessuten kan leveren og tynntarmen produsere så mye kolesterol at det også blir frigjort ut i blodet. Jo mer aktivt HMG CoA reduktase er, desto mer kolesterol blir produsert.
Av særlig interesse er at det anabole hormonet insulin aktiverer HMG CoA reduktase, og dermed øker insulin kroppens produksjon av kolesterol. Hvis man ønsker å holde kolesterolnivået lavt, er det følgelig viktig å holde insulinmengdene under kontroll. Siden insulin skilles ut fra bukspyttkjertelen som svar på det vi spiser, er det viktig å vite hvordan forskjellige matvarer påvirker insulinnivået. Forskning har vist at de mest insulinpåvirkelige matvarene inneholder lettopptakelige karbohydrater, mens protein har mindre virkning, og fett i liten grad påvirker utskillelsen av insulin hvis det inntas alene.
En nøkkel til kolesterolsyntesen ligger dermed i mengden karbohydrater vi spiser fordi et stort inntak, indirekte øker kroppens kolesterolsyntese. Dette er stikk i strid med det mange tror, nemlig at fett er det eneste byggematerialet for kolesterol. Faktisk kan det hele forholde seg motsatt: Hvis vi øker inntaket av fett på bekostning av ”raske karbohydrater”, vil bukspyttkjertelen skille ut mindre insulin, og dermed nedreguleres kroppens produksjon av kolesterol. Selv om animalsk fett inneholder kolesterol, blir nettoeffekten av et lavglykemisk kosthold som gjerne kan inneholde mye fett, som oftest reduserte kolesterolverdier.
En av de første som viste dette, var den østerrikske legen Wolfgang Lutz. Senere har andre oppdaget det samme. Den amerikanske legen Diana Schwarzbein hevder til og med at
et kosthold som inneholder mer kolesterol, kombinert med et lavt inntak av karbohydrater, er å foretrekke framfor et kolesterolfattig kosthold med mye karbohydrat. Årsaken er at kroppen da lettere kan regulere kolesterolnivået. At kroppen foretrekker å få kolesterol fra kosten i stedet for å lage det selv, er også en teori som forfektes av den polske legen Jan Kwasniewski. Hans erfaring er at hvis kroppen hele tiden blir tilført molekyler den trenger uten å måtte danne dem selv, vil kroppen få et overskudd som kan brukes på å helbrede seg med.
Når det snakkes om skadeeffektene av mettet fett, skiller man sjelden mellom ”kunstfett” (hydrolysert fett, som både inneholder ugunstige transfettsyrer og fettsyrer ødelagt av oksygen) og naturlige fettkilder som kokos, kumelk og nøtter. Heller ikke tas det hensyn til at det bør være et bestemt forhold mellom de essensielle omege-3- og omega-6-fettsyrene. I vestlige land inntar de fleste alt for mye av sistnevnte fettsyrer pga. et høyt inntak av korn, margariner og planteoljer som inneholder lite omega-3-fettsyrer som alfalinolensyre og ikke noe av de lange, flerumettede fettsyrene EPA og DHA. Det betyr at de fleste vil være tjent med et tilsudd av omega-3-kilder, gjerne i form av feit fisk og tran.
Nyere studier som er gjort på lavkarbohydratdietter, deriblant to basert på Robert C. Atkins’ kostholdsanbefalinger, men også andre, viser i all hovedsak at de ulike blodlipidverdiene (totalkolesterol, HDL- og LDL-kolesterol, triglyserider) endres i en retning som norske myndigheter mener er bra: mer HDL-kolesterol, mindre LDL-kolesterol og triglyserider. Litteraturen er tilgjengelig for alle som måtte ønske å vite mer. Påstanden om at det ikke er gjort langtidsstudier, faller på sin egen urimelighet når vi vet at William Banting (se M&H 5/2003) publiserte resultatene av egne forsøk med lavkarbohydratkosthold allerede i 1862 og når hundretusener av pasienter er blitt undersøkt på alle bauger og kanter av legene Lutz, Atkins, Kwasniewski, Schwarzbein og andre.
Triglyserider er den vanligste formen for fett i kroppen og utgjør ca. 65 prosent av innholdet i fettvevet.
Mange trekker feilaktig konklusjonen at fett i kosten automatisk øker fettinnholdet i blodet og dermed sjansen for hjerte- og karsykdom. Imidlertid vil erstatning av høyglykemisk mat med mer fett senke nivået av triglyserider i blodbanen. Forklaringen er at dersom man er fysisk lite aktiv og spiser mye karbohydrater, vil energioverskuddet i kosten bli omgjort til fett (triglyserider) som særlig ender opp rundt magen (”insulinmage”).
Jo mer karbohydrater man spiser, desto mer fett dannes av overskuddet, og desto høyere nivåer av triglyserider vil man finne i blodet. Ved å legge om kostholdet til mer fett og mindre karbohydrater vil nivåene av triglyserider reduseres nesten umiddelbart fordi insulinnivået synker. På den måten blir LDL-kolesterolet mindre farlig (eller kanskje det blir bra), også om verdien ikke skulle bli redusert.
Kolesterol er livsnødvendig
Kolesterol inngår ikke bare som en viktig
bestanddel i alle cellemembraner (cellevegger), hvor det blant annet har ansvar for at membranene ikke blir for ”løse”.
Organismen kan ikke leve uten fett og protein, men karbohydrater og kolesterol kan den lage selv. Særlig
hjernen og de beskyttende myelinlagene rundt nervene inneholder mye kolesterol. Myelin er et lag isolerende fett og minner om isolasjonen rundt elektriske ledninger. Siden kolesterol danner utgangspunkt for produksjonen av steroidhormoner, vil
hormonbalansen og
evnen til å føde barn bli forstyrret om ikke kroppen danner eller får tilført nok kolesterol.
Det ”farlige” kolesterolet inngår også i syntesen av
vitamin D, som i virkeligheten er et hormon. Vitamin D er bl.a. nødvendig for opptak av kalsium fra tarmen og for å bygge sterke knokler, men motvirker også en rekke forskjellige kreftformer (prostata, bryst og tykktarm), regulerer blodtrykket og motvirker leddslitasje (osteoartritt). Kolesterol omdannes i leveren til gallesalter, som skilles ut i tynntarmen og er nødvendig for å løse opp og fordøye fett fra maten. Kolesterol fungerer dessuten som
antioksidant i blodet og kan til en viss grad kompensere for mangelen på vitamin C og E.
Disse viktige oppgavene til kolesterol har fått forsker Uffe Ravnskov til å advare mot kolesterolsenkende medisiner, som kan redusere kolesterolverdiene for mye. Han har i en rekke artikler argumentert for at
kolesterol ikke spiller noen viktig rolle i å utløse hjerte- og karsykdom. Ved hjelp av bilder tatt inni arteriene har han påvist at det ikke er noen sammenheng mellom endringer i blodets kolesterolnivå og arteriosklerose (fortykning av åreveggen som kan føre til blokkering av blodstrømmen). De utløsende faktorene til arteriosklerose anses å være andre enn forhøyet kolesterol, slik som f.eks. et forhøyet nivå av den giftige aminosyra homocystein (som utløser frie radikaler), betennelse i åreveggen pga. mangel på næringsstoffer, frie radikaler (som skyldes mangel på antioksidanter), forhøyet blodtrykk og svake årevegger (pga. mangel på vitamin C og protein til å bygge kollagen).
Hvis kolesterol ikke er annet enn en ”gratispassasjer” i dannelsen av arteriosklerose, vil det være galt å senke kolesterolnivået. Bruk av medikamenter kan redusere nivået mer effektivt enn kostholdet, men studier viser at
medikamenter kan ha alvorlige bivirkninger ved at også produksjonen av den viktige antioksidanten koenzym
Q10 hemmes. Siden en rekke dyrestudier med medikamenter har vist økende kreftrater, ses det ikke bort fra at vi om noen år opplever en epidemi av kreft hos mennesker som resultat av overdreven bruk av medikamenter.
Siden Q10 er en viktig antioksidant og protondonor i mitokondriene, anbefaler stadig flere forskere tilskudd av Q10 dersom man bruker medikamenter mot høyt kolesterol. Medikamentene hemmer det tidligere nevnte enzymet HMG CoA reduktase, som også kreves for å danne Q10 i leveren. Hjertemuskulaturen har spesielt mange mitokondrier (cellenes ”energifabrikker”) og har derfor behov for rikelig med Q10. Dermed kan kolesterolsenkende medikamenter øke sjansen for å utvikle svakere hjerte, med hjertesvikt som mulig resultat. Q10 har i mange studier vist positive resultater mot blant annet hjertesvikt, men også ved andre former for energiunderskudd. Tilskudd i doser på 300-400 mg/d har dessuten vist seg å bedre prognosen ved ulike former for kreft.
Diskusjonen omkring årsakene til hjerteinfarkt er blitt mye mer nyansert blant forskere de siste par tiårene, selv om man ikke skulle tro det var slik om man kun hørte på norske eksperter. Et godt råd er derfor å lytte til begge sider, foreta de blodprøvene som anbefales å kunne gi gode indikasjoner om framtidig infarktrisiko (homocystein, LDL-kolesterol, triglyserider, CRP og HbA1c) – og å følge med i hva som skjer i takt med at du legger om kostholdet og livsstilen.
Er det så umulig å bli enige om noe? Vel, det er i hvert fall ingen uenighet om at det er lurt å spise mindre sukker, kaker og annet snop, samt å kutte røyken. Gjør du det, vil du leve lengre i landet, enten du baserer deg på rådene til Lutz, Atkins eller Statens ernæringsråd.
Kilde: http://www.kursagenten.no/artikkel/359/Kolesterol-og-fett-Er-det-farlig-419.aspx
