lørdag 7. november 2009

Skjerjavasshovden 1264 moh


Dette er høyeste toppen i Vaksdal Kommune. Og hit måtte jo vi.
På WWV`s side så vi at vi er de eneste som har gått denne turen i år. Dette var en tur uten sti, varder eller T`er, men kartet og vår eminente kartleser var med. Dessuten kunne vi se toppen hele tiden. Det var meldt litt vind men ikke regn, og vi satset på at det ikke var kommet så mye snø enda. Turen inn til Mo og videre inn Eksingedalen til Fjellanger tok drøye 1,5 time. På Fjellanger banket vi på hos en bonde som gladelig lånte oss nøkkelen til bommen som stenger veien oppover i fjellet. Veien er 6-7 km. men det var vel 2,5 km igjen da de holdt på å fixe på veien så vi måtte gå fra bilen der. Turen gikk altså først på vei, og da vi kom opp til demningen krysset vi over og gikk rundt det store vannet som ligger der. Vannet var tappet ned så vi gikk i det øde beltet langs vannkanten. Det var veldig glatt og isete, men det gikk bra. Så startet klatringen mot toppen. Vi gikk på snø hele turen, noe vi gikk gjennom med 10 cm. og litt hvor vi skled oppå. På toppen blåste det veldig, så vi knipset og kom oss litt i ly nedi bakken.


Vindpose ble kjøpt inn for en stund siden, men vi tenkte vi skulle prøve den før evt. krise, og Sondre fikk innføring i hvorfor vi går å bærer på noe sånt. Turen tok oss 5 timer t/r bilen, den kraftige vinden gjorde oss god og rød i ansiktet, men solen skinte på oss de siste 4 kilometerene.

onsdag 4. november 2009

Eidsvågsfjellet og bursdagsbesøk


I dag fylte Hannah 7 år, og Sondre og jeg tok turen opp til dem med gave og gratulasjoner, for å snike litt bursdagskake. Før vi ringte på døren, svingte vi oppom Eidsvågsfjellet for å få en kode til samlingen til Sondre. Klokken var 17 da vi var der oppe. Skumringen var godt igang, og lommelykter måtte tas fram for nedturen. Full måne og skyfritt var det også, så vi fikk en fin stemning. Hos Hannah og Gunn etterpå koste vi oss sånn at vi glemte tiden, med masse leking/skravling og deilige kjeks og kake.

tirsdag 3. november 2009

Hanne Ørstavik på Landmark i kveld

Dette skriver forlaget hennes Oktober om henne: "Hanne Ørstavik er født i 1969 i Finnmark. Hun debuterte med romanen Hakk i 1994, og har utgitt til sammen åtte romaner. Hanne Ørstavik har mottatt en rekke litterære priser, blant annet Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen og Doblougprisen. I 2007 fikk hun Aschehougprisen for hele forfatterskapet, og bøkene hennes er oversatt til mange språk. "
Jeg har tidligere lest "Presten" i 2004 og "Kallet" i 2006. Rimelig fornøyd med begge to. Hun skriver temmelig prosaisk, så man må lese rolig og med ettertanke for å få utbytte av det.
Årets bok "48 rue Defacqz" er ikke en bok som glir av seg selv. Tvillingene det handler om lever i en tidløs uvirkelighet, samtidig er noe virkelig, men hva og hvordan? Historien går som en svak tynn tråd gjennom boken, godt oppstykket av psykedeliske drømmer, og tilbakeblikk. Hun sper på med noen intime scener uten sammenheng, som blir mer porno enn noe annet, siden det ikke henger sammen. Temmelig ullent, og jeg gleder meg til å høre på forfatteren i kveld for å se om jeg ved å kjenne henne litt bedre også får bedre grep om boken.
Jeg gidder ikke late som boken ga meg noe, og jeg er sikkert ikke særlig littereær av meg når jeg gir den en 2`er...
Det var fullt på Landmark i går når Hanne Ørstavik skulle tale. Hun hadde skrevet et manus som hun leste opp fra, og det var ikke åpent for spørsmål. Litt i stil med boken synes jeg. Det hun sa ga ingen dyp innsikt i hvordan boken kan leses for at den skal gi mening. Hun bekreftet faktisk at den ikke har handling, men foregår på 1 minutt, mens de tre hovedpersonene står ved tegnebordet til Paul. Men for all del, hun har vakker stemme og det var "godt" å være der.

mandag 2. november 2009

Naturlig forebygging av influensa

Jeg formidler dette videre i håp om at flere skal forstå at det finnes effektive måter å redusere sjansen for å få influensa, uten å komme nær en vaksine. Dr. Mercola har kommet med mye nyttig informasjon, og i dag gjør de oss oppmerksom på noe som jeg har etterlyst.
Hvis vi ser bort fra de dødsfallene fra H1N1 hvor pasienten har hatt andre ting å stri med, så er det alltid noen få som har fått influensa og dødd av det, uten tilsynelatende annen grunn enn viruset. I USA har de nå funnet ut at disse tilsynelatende friske har alle hatt en bakterie infeksjon.
H1N1 er en mildere enn normalt influensa, og det er tilstanden til ditt immunsystem – ikke viruset selv, som avgjør om du vil bli syk eller ikke, uavhengig om du kommer i kontakt med viruset eller ikke.
Følger du disse enkle rådene gjør du en god jobb for å styrke ditt immunforsvar:

Styrk dine Vitamin D nivåer. Veldig viktig å ha fult lager, for å stå i mot all sykdom, ikke bare influensa. Det er godt dokumentert at vitamin D øker produksjonen av over 200 stoffer som sloss mot infeksjoner.
Unngå sukker. Sukker har en enormt negativ virkning på immunforsvaret hver eneste gang det inntas.
Få nok hvile. Det er vanskeligere for deg å få dine daglige gjøremål gjort hvis du er trøtt, på samme måte reagerer kroppen, når du er trøtt får den problemer med å sloss mot influensa.
Stress. Ikke la stress styre livet ditt. Kroppen din vil ikke være i stand til å bekjempe sykdom hvis du til stadighet er veldig stresset. Sett av tid til ro, (uten tv) pust dypt ned i magen, og føl hvor godt det gjør.
Mosjon. Når du trener øker du blod sirkulasjonen. Da er også komponenter i ditt immunsystem bedre sirkulert, noe som betyr at sjansen for å finne en sykdom før den sprer seg øker.
Omega 3. Ta en god kilde til den essensielle fettsyren Omega 3 som Krillolje hver dag.
Vask hendene. Vasker du hendene vil du minke muligheten for å spre virus fra hendene til nesen og munnen eller andre mennesker. Men, ikke bruk antibakteriell såpe, for det er helt unødvendig, og de gjør mer ugang enn nytte.

søndag 1. november 2009

Fotasperrnuten 1194 moh

Fra Kvamskogen er det faktisk mange turer å gå, også uten snø og ski. Lørdag la vi i vei oppover Steinkvanndalen. Til fots denne gangen, siden vi ikke skulle lengre en halvveis før vi gikk inn på sti. Sist lånte vi nøkkel til bommen av NAF`en. Vel oppe ved hyttene i Steinkvanndalen satte vi nesen mot toppen som ruvet foran oss. Vi hadde ikke regnet med at det gikk sti opp, men tenk det gjorde det. Der hvor stien ikke var tydelig var det for lenge siden malt noen T`er og piler i rødt, så vi fant veien. Mot toppen lå det litt snø og her fulgte vi i fotefarene til en som må ha gått etter sist snøfall, for sporene var store og dype, mens vi ikke klarte å trakke hull i snøen. Noen steder hadde det regnet oppå snøen for så å fryse på igjen, så det ble klink is. Da hadde vi to store en fordel i vekta, Sondre fløy oppå isen og var litt "bambi".
På toppen var det en liten varde, som vi fotograferte før vi bakset oss ned det værste stykket. Fra toppen så vi oss også ut et par andre spennende topper som vi får ta en annen gang. Vi må huske å ta på oss gamasjer og ta med rompeakebrett.
Turen ble på ca. 13 km, og vi brukte 5,5 timer, så vi var godt slitne da vi kom oss inn i hytten igjen.

fredag 30. oktober 2009

Høsten er egentlig en herlig tid


I alle fall når himmelen er blå og det er fredag og vi skal på fjellet. Fredagskvelden går med til å få varme i hytten, og duggen ut av vinduene. Lørdag har vi planer om tur. Hvor langt opp vi kommer, avhenger av hvor snø og frost gjør det vanskelig å gå, men stien (evt. veien) opp Steinkvanndalen er fin å gå på, også kan vi forsøke oss på "Fotasperrnuten". Toppen med det artige navnet ligger på 1194 moh. så det spørs om vi kommer oss opp, men vi skal gjøre et hederlig forsøk. Det blir lange kvelder når det blir mørkt kl. 17:30, men vi har utstyrt oss med strikketøy, lesestoff, puslespill og anna morro.
God helg og god høst alle sammen, til uken igjen er vi inni november...

søndag 25. oktober 2009

3 turer på en eneste søndag

I dag hadde Sondre seg en innspurt for å få sølvmerke (15 topper). Klokken 8:30 la vi i vei til Storsåta. Den som hadde husket å skru klokken... hadde jeg vist at klokken bare var 7:30 så hadde jeg krøpet opp i sengen igjen.
Det var naturlig nok ikke mye folk opp til denne populære toppen, men vi møtte faktisk tre enslige da vi var på vei ned igjen.
Etter en skive til lunch og dagens første kopp te, satt vi oss i bilen og kjørte opp i Øyorden. Herfra går en av stiene til Eidsvågsfjellet. Ingen lang tur dette, så Sondre følte den var "lettkjøpt". Utsikten inn til by`n var kjempeflott fra denne toppen.

Turen videre gikk til Ulriken. Vi bestemte oss for å ta banen i dag, og da vi sto og skulle kjøpe billett oppdaget vi at lommeboken lå igjen hjemme. En rask tur/retur gjennom Fløyfjellstunnellen og vi var på plass igjen. Denne gangen hadde vi gjort hjemmeleksen vår, og vi fant Trimtoppkoden på Ulrikens høyeste punkt (1,5 km. bak masten).

Det blåste friskt her oppe, og siden vi hadde god tid (bedre enn vi ante for vi hadde ennå ikke oppdaget at vi skulle skru klokken) før vi skulle hente Frode på Flesland unnet vi oss en lapp og en kopp te.
Så kjørte vi til Flesland, og oppdaget etter en sund at den halve timen vi trodde vi måtte vente hadde vokst til enogenhalv...
Etter å ha ventet litt ble vi utålmodige, og bestemte oss for å kjøre på sightseeing. Det endte med at vi kjørte oss litt vill, så Frode sto å ventet når vi kom til Flesland igjen.