Med Klør viser Ida Frisch at hun også er en glimrende forfatter.
Hun er snart ferdig utdannet veterinær. Han er en begavet sanger. Hun leter etter en vei inn i ham, han leter etter en vei inn i musikken. Leiligheten deres er full av noter og konserthefter, og når han synger, er det som om sangen eier ham. Til hvilke skritt kan hun gå for å få ham til å bli hennes igjen? Hvor går grensen mellom kjærlighet og eierskap? I hvilken grad kan man være i besittelse av et annet menneske?
Klør er et febrilt sjalusidrama om underkastelse og begjær, fortalt i et språk som gir leseren små overraskelser på hver eneste side.
Forlag: Tiden
Utgitt: 2018
Sider: 120
Kilde: Leseeks
Nær sagt, som vanlig begynte jeg lesingen av boken uten å ha satt meg inn i hva den skulle handle om. Coveret lover meg en roman, så overraskelsen var stor da jeg oppdaget at språk og setningsstruktur aller mest minner meg om noen av langdiktene jeg har lest.
Etter kun få sider, når lesetempo har sunket og interessen min har blitt vekket, er det ikke tvil om at Ida Frisch har en stemme som vil bli hørt. Romanen har en rammefortelling det er lett å følge med på, og den dystre stemningen vi dras inn i tar makten over meg.
De to hovedpersonene musikeren og veterinærstudenten forblir anonyme (tror jeg...) de to andre karakterene i romanen får derimot navn vi kan styre etter gjennom historien. Det er "Sangen" som er en personifisering av sjalusien hun føler overfor kjærestens yrkesutfoldelse også har vi Tomorrow, en sliten narkoman som hun får litt omgang med.
Karakteroppbyggingen er gjort på glimrende vis, og selv om jeg ikke liker hovedpersonen veldig godt, og synes synd på mannen i hennes liv, så vekker hun følelser i meg.
den som er sint, er et tog som ikke stopper ved noen stasjoner,
den som må forklare seg, er en heliumballong noen har mistet,
Forlaget tipset om denne romanen i forbindelse med Valentinesday, og ut i fra deres presentasjon over her, skal dette være en roman om kjærlighet. I mitt hode handler det om en psykisk syk kvinne, som gjør syke ting og som oppfører seg på en syk måte. Hun ser ikke sin kjæreste for annet enn de legemlige bestanddelene han er satt sammen av (ref. veterinærutdannelsen hennes), men vil at han skal være noe for henne som han helt tydelig ikke greier. Dette handler ikke om kjærlighet men om eiertrang og forakt.
Det blir spennende å høre hva andre synes om Klør, og om det er noen som har tolket romanen på den måten jeg har gjort. Ida Frisch er en spennende norsk debutant, som jeg gjerne vil lese mer av!
Her kan du lese Beathes omtale!
Fin omtale av boken,Tine! :-) Nå var jeg ferdig med mitt innlegg og kunne trygt lese innlegget ditt. Jeg fikk i grunnen litt vondt av hun hovedpersonen eller veterinærstudenten jeg. Han musikeren virket temmelig egosentrisk spør du meg og kunne strengt tatt forsvunnet ut av det forholdet for lenge siden. Samtidig må det være forferdelig å være så eiertrang som hun veterinæren var.
SvarSlettHusker jeg leste en roman i fjor også som hadde samme oppsettet som denne, man følte man leste et langdikt.
Gleder meg til å lese omtalen din :) Klart det var synd i hovedpersonen, men hun er jo syk og trenger hjelp. At boken handler om kjærlighet må det et øvet øye til for å se. Jeg følte i alle fall ingen kjærlighet her, for hovedpersonen var bare opptatt av seg selv.
SlettRar måte å skrive roman på, hadde hun kalt det for et langdikt, ville det havnet i en kategori jeg kunne kjent teksten igjen i, men disse tingene går vel over i hverandre.
Ja, klart hun trenger hjelp men jeg likte omsorgen hun viste for Tomorrow da samtidig ble hun jo litt tafatt også men nå skal jeg ikke røpe noe i kommentarfeltet her i tilefelle noen leser som ikke har lest denne men har planer om det! ;-)
SlettVar det omsorg eller var det i egen vinning hun gjorde det hun gjorde? Slutten sier i alle fall noe om dette, og nei, vi må ikke røpe mer, håper mange vil lese :)
SlettHøres interessant ut. Har boka liggende her så den blir nok lest etterhvert.:) Ha en fin søndag Tine!
SvarSlett