Brenda Ann likte ikke mandager av Bjørn Bottolvs

Bjørn Bottolvs er forhenværende 1.betjent ved Oslo politidistrikt. Etter å ha skrevet barnebøker i fire år, debuterte han som krimforfatter med Kometen i 1999. Serien som startet med Kometen, kom opp i 10 bøker og hadde sin handling fra Majorstua Politistasjon, hvor han selv jobbet. Etter noen skjønnlitterære titler, er han med årets utgivelse tilbake i krimsjangeren. 

Forlaget om handlingen: 
Nitten år gamle Ingrid drømmer om å gifte seg med Lars Monsen når han blir lei av syngedama si. Isteden skyter hun en drosjesjåfør med pistolen hun har funnet i morfarens hytte. 

Mens hun etter fattig evne prøver å skjule sporene etter ugjerningen og komme seg hjem, reflekterer den sorgtunge jenta over forholdet sitt til bestefaren som to uker tidligere gikk gjennom isen på Grunntjønn. Selv om det hadde vært unormalt kaldt, var det ingen som trodde at isen kunne holde en voksen mann. Og det gjorde den jo heller ikke. Samtidig jobber politiet for å finne ut hvem som drepte drosjesjåføren. Kan han ha blitt drept av en kvinnelig passasjer mens han forsøkte å voldta henne?

Det er en ung dame i sorg vi møter i denne historien. Savnet etter Moffa sitter dypt i henne, hun snakker ikke om det med noen, men den forvirrede oppførselen hennes og ikke minst tankene hennes sier alt.

Handlingen utspiller seg over knappe to døgn. I begynnelsen veksles det mellom den kvelden og dagen før, så leseren er hele tiden på det rene med at det er Ingrid som har drept drosjesjåføren. Jeg var i undringsmodus da jeg leste, og siden årsaken til drapet ikke sa seg selv med det første, så varte spenningen rundt dette lenge.

Jeg lot meg begeistre over alle minnene Ingrid har fra naturopplevelser med sin kjære Moffa. Her skildres gleden over å høre lydene fra skogsstien, over å nå frem til den faste hvilestenen, og å stryke fingeren over tynne ishinner på pyttene underveis.

Moffa lærte henne å sette pris på neglesprett og ikke minst den øredøvende stillheten, som en kan oppleve i skogen eller på fjellet, hvis en er heldig. Når lydene fra fuglene generelt og rugden spesielt blir et tema, vris handlingen umerkelig mot det som kan være en utløsende årsak til ugjerningen hennes.

Tittelen på boken er fra I don`t like Mondays, Bob Geldof sin sang fra 1979. Flere referansetips til handlingen får vi gjennom Tarjei Vesaas, i Unn og Siss fra Is-slottet, og Mattis fra Fuglane. Nå skjønner leseren fort årsaken til hvorfor Moffa spente på seg skøytene når han visste at isen ikke holdt ham, og kanskje også i litt videre betydning, hvorfor Ingrid klikket denne dagen.

Å være alene om stor sorg og ikke ha noen å dele savnet sitt med, gjør den som lider ekstra ensom. Dette er et heftig tema, som det burde være umulig å skildre godt på 152 sider, men det greier Bjørn Bottolvs med glans. 

Ved hjelp av kjente referanser blir antydningene i denne historien tydelige for de fleste. Når en i tillegg får skildret en relasjon som er fylt av tillit og kjærlighet, og det hele krones med dyp respekt og kjærlighet til hva naturen har å si oss, så er jeg som leser solgt. 

Når dette er sagt, intrigen bygges i følelsene, men handlingen holdes i hverdagen. Politiet blir koblet inn, og de driver sin etterforskning som seg hør og bør. Det er altså en krim dette, men for meg ble det en dypt rørende roman som engasjerte og fengslet fra første til siste side. 

Brenda Ann likte ikke mandager må du virkelig få med deg ⚅

Forlag: Liv

Utgitt: 2025

Sider: 152

Kilde: Leseeksemplar