Drømmehuset av Veronica Henry

Feelgood er ikke hverdagskost i min bokhylle, men siden Kindelen min var på utlån da denne dukket opp, satt jeg meg ned med den. Historien har virkelig hjertet på rett sted, jeg kom meg gjennom utfordringen det er å lese utenfor komfortsonen, uten varige men.

Forlaget om handlingen:
Villa Høstmåne er det perfekte drømmehuset. Huset, som ligger i den lille engelske landsbyen Peasebrook, har vært i familien Willoughbys eie i mer enn femti år. Nå må eierne selge det elskede huset, og til det får de hjelp av eiendomsmegler Belinda Baxter.

For Belinda er det å selge hus som å selge drømmer, og nå er det hennes oppgave å finne en familie som igjen kan fylle huset med kjærlighet, vennskap og barnelatter. 

Men salget av Villa Høstmåne avdekker en rekke familiehemmeligheter, og samtidig som Belinda blir kjent med en fargerik og hjertevarm familie, må hun også ta oppgjør med sin egen vanskelige fortid.

Hjertevarmt og vakkert tenker jeg er de to superlativene som passer best til denne romanen. Den tar oss med til en liten landsby i sørengland, til en familie som vi møter i to forskjellige faser i livet. 

I nåtid møter vi eiendomsmegleren Belinda, som skal selge den vakre eiendommen som har vært Sally og Alexander sin i flere generasjoner. De er ikke så veldig gamle, men Alexander har fått en sykdom som gjør at de vil finne noe enklere.

1967 er året den tidligste historien starter, her er Sally en ung jente som lever livet i London. Hun jobber som cocktailvertinne på en klubb, og den natten hun skjønner hvilken type klubb hun er ansatt hos, får hun fyken når hun ikke vil gå med en kunde som vil ha henne. På vei hjem ramler Alexander om kull foran henne, og plutselig befinner hun seg i Villa Høstmåne som reddende engel (eller hushjelp) for familien hans.

Det er lenge siden jeg har lest denne typen roman, og jeg må innrømme at jeg nå ble minnet på hvorfor. Det ultrakoselige passer meg rett og slett ikke lenger. Her var det ingen friksjon, ingen overraskende avsløringer og ingen dramatikk av noe slag. Jeg kjedet meg ikke da jeg leste, men var utålmodig etter å bli ferdig. 

Smakebiten fra boken valgte jeg ved å åpne boken på en tilfeldig side og ta det som traff øynene. Her møter vi Margot, forfattermoren til Alexander som ikke får sin mann Dai med seg på fest:

            Det er bare kjedelige mennesker som kjeder seg, sa Margot bestemt. Og jeg har gitt deg tilbudet. Det er ikke for sent til at du kan ta deg et bad og bli med meg.
            Jo, det er det. Det vil ta altfor lang tid.
Margot sukket og himlet med øynene. Jenter, ikke gift dere med en mann som ikke vil bli med i selskap. Jeg har ikke ord for hvor lei jeg er av det. 
            Sally krympet seg. Hun hadde registrert at Margot kunne være ondskapsfull. 

Er du glad i å lese om sterke familiebånd, om mennesker som yter sitt beste og får til det de setter seg fore, så er dette en koselig historie å sette seg ned med i høstmørket.

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2022

Sider: 384

Kilde: Leseeksemplar