Etter å ha fulgt Roy Jacobsen sin serie fra Barrøy, De usynlige, Hvitt hav, Riegels øyne og Bare en mor, var jeg nå spent på hvordan det ville bli å befinne seg i Oslo i en av hans bøker.
I Roy Jacobsens roman De uverdige følger vi en gjeng gutter og jenter fra en bygård på østkanten i Oslo under den tyske okkupasjonen. De lever i fattigdom, men bidrar på kreativt vis ved å svindle, stjæle som ravner, forfalske dokumenter og begå omfattende innbrudd. De kvier seg heller ikke for å utnytte fienden.
Med denne barneflokken tegner den prisbelønte forfatteren et brutalt ærlig og varmt portrett av et miljø, en tid og en hverdag som til nå har vært nær sagt fraværende i krigshistorien.
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2022
Sider: 288
Kilde: Leseeksemplar
Carl, Olav og Roar, tre kompiser som sammen med flere nabolagsunger skaffer seg det de trenger, mens de også frembringer mat og nødvendigheter til familiene sine. De stjeler sykler som de fixer opp og selger, Carl går med avisene, og fyller den tomme avissekken med koks på vei hjem. Mammen som alle kaller mor i huset, spør aldri hvordan koksbingen fylles opp, men stilltiende bruker av forrådet.
Hadde det ikke vært for eplene i villahagene og brødet Carl napper med seg hjem, så hadde det vært smått om stell hjemme. Når Carl har solgt tyvegods, går han innom butikkene hvor mammen har kritet, og gjør opp for henne. Når noen spør henne hvor de har fått penger fra, blir hun akutt tunghørt.
Far forsvinner ut av bildet, men legger igjen en beskjed til Carl om å oppsøke den tyske forlegningen i nærheten. Beskjeden var kryptisk, men etter hvert greier Carl å finne ut hva det var faren ville at han skulle gjøre.
De uverdige tar oss med tilbake til en tid hvor barn, og også voksne holdt seg med gjengen sin. De småkriminelle hadde sine territorium, og de fant trygghet i gjengen. Hver og ens personlige historie bar de utenpå, men nøden knyttet dem sammen, så det finnes også mye kjærlighet og samhold her.
Romanen beskriver tidsånden med detaljer som føles troverdig. Kampen for tilværelsen skildres med varme og humor, men slipper aldri tak i alvoret som preget hverdagen. Det er en neddempet oppvekstskildring dette her, noe min leseopplevelse også bar preg av, da den var litt "seig". Historien er absolutt velskrevet, Roy Jacobsen briljerer med sin kunnskap og innsikt, men romanen gjorde ikke like stort inntrykk på meg, som det andre jeg har lest av ham.
Siden du skriver at den er litt seig, skal jeg vente til den kommer som lydbok. Men en ting er sikkert, en dag skal jeg få med meg denne. Ha en fin helg, Tine! :)
SvarSlettIkke dumt å vente på lydbokversjonen, ser ikke ut som den er innlest enda, spent på hvem som får æren av å lese den inn :)
SlettHar denne liggende, og ser frem til å lese den. Har den i heftet versjon, så den blir nok med på en eller annen tur;)
SvarSlettPaperback er perfekt for tur, kanskje turen du er på nå ikke er årets siste?
SlettNei da... en årlig desembertur til GranCa og familiejul i Lofoten gjenstår:)
SlettIkke farlig å spare boken til neste tur da, det er jo ikke lenge til :)
SlettEr på slutten av lydboken nå - interessant nok, men ikke av Roy Jacobsens beste, etter mitt syn. "Litt seig" er nevnt, kan gå med på den. Kanskje litt rotete også - men poenget får man med seg, og den gir god tidskoloritt. (Terningkast 4 fra meg)
SvarSlett