Anna Skjervum sin debutroman Kvelertak kom ut i 2019, jeg leste den, og mottakelsen her hos meg var ikke bare positiv. Siden jeg skrev i omtalen min at puslespillbitene falt på plass mot slutten, var dette halmstrået jeg klamret meg til, da jeg leste Skjervums utgivelse av året.
I En historie om kjærlighet møter vi en ung kvinne som begynner behandling hos en psykolog, og etter hvert utvikler det seg en slags forbindelse mellom dem. For hovedkarakteren Sara, er psykiatrien en ny erfaring. Som lykkelig gift tobarnsmamma har hun alt det ytre på plass. Noe inni henne er likevel ødelagt, og for å ikke gå til grunne søker hun hjelp.
De neste årene møter Sara til ukentlige samtaler med psykologen Bjørn. Psykiatrien er en formell verden med diagnoser og metoder, men psykologen Bjørn er varm og nysgjerrig. Sara opplever en nærhet til psykologen som stadig blir vanskeligere. Etter hvert som relasjonen til Bjørn utvikler seg, blir Sara usikker på hva slags forhold dette egentlig er.
En pasient nærer nok etter vært følelser for behandleren sin, det er forståelig. Det er jo denne som lytter til problemene, som enten ikke er delt med andre, eller som alle andre er dritlei av å høre på. Sara stiller høye krav til Bjørn, hun fremstår for meg som beregnende, når hun vurderer hvordan hun vil fremstå, og ser med et kynisk blikk på mekanismene i terapisituasjonen.
Det sier seg selv at mange av de som går til psykologisk behandling, ikke nødvendigvis fungerer dårlig i samfunnet, men Sara tror jeg rett og slett ikke på. Mannen er forståelsesfull og gjør livet lett for henne, så også de to barnehagebarna deres. Hun er på høyden på jobben, og alt ytre fungerer godt. Derfor er det rart at hun "truer" med selvmord hver gang hun er hos Bjørn, og grunnen hun har til å trenge samtaler, vil hun helst unngå å snakke om.
Psykologen snakker om forskjellen på å bli sånn og å være sånn, at noe er arv og noe er miljø, og han prøver med personlighetstester å finne grenselandet mellom nevrose og psykose. Jeg lærte litt om psykologi som fagfelt, mens jeg leste om Bjørn og Saras kartlegging av Saras vanskelige følelser.
Mens jeg leste så ventet jeg på denne forløsningen som kom sent i Kvelertak, men forgjeves. Romanen førte liksom ikke noe sted, og selv om det var interessant å lese om en konsultasjon hos psykolog, så ble det veldig mye repetisjon, siden hele historien utspiller seg her.
I henhold til markedsføringsloven er jeg forpliktet til å merke bokomtaler som er skrevet på grunnlag av et mottatt leseeksemplar fra forlaget, med «reklame». At jeg har mottatt et frieksemplar påvirker ikke det jeg skriver om boken.
Hei og velkommen hjem:) Virker litt interessant denne boka, men kanskje ikke så godt gjennomført ut fra det du skriver?
SvarSlettNå er jeg i Sandefjord og skal til Tønsberg senere i dag. Innedag i dag, regn og vind, og litt lesing.
Ha en fin dag Tine:)
Takk, godt å være hjemme, selv om vi har hatt det veldig fint. Fikk med meg en ørebetennelse så nå har jeg truet meg til en legevakttime kl 17. Malaga var superfin, og vi hadde det flotte hotellet, beste sengen på hele ferien. Blogger om turen om litt. Kos deg sørafor, det er innevær i Bergen også, brå overgang fra all den solen :)
SlettUff da, god bedring:) Bra ferien var vellykket. Ja, Malaga er fin by.
SlettSer frem til innlegg:)
Velkommen tilbake fra ferie. Denne boka er nok ikke noe for meg. Ser du har funnet frem Axel biografi du også. Lest i begynnelsen av mnd Gran sin bok, men fikk først tid i dag til å blogge om den. Giftet bort datteren min på lørdag, så det har gått i ett!
SvarSlettGratulerer masse med giftet datter, klart du ikke har tid til annet da. Ja, jeg koser meg med Torgrim Eggens tanker om Axel, han skriver så levende, jeg føler nesten at jeg er der.
Slett