Bjørg Viks vei av sønnen Lars Vik

Bjørg Vik født 11 september 1935 død 7 januar 2018 - i år kom boken om henne, skrevet av hennes egen sønn Lars Vik. Jeg har ikke lest noe av denne henne, men en bloggomtale (som jeg ikke finner igjen), fristet meg til å lære om Bjørg Vik. Boken gjorde meg nysgjerrig på forfatterskapet, så neste lydbok ble derfor, første del av trilogien om Elsi Lund, så jeg er allerede i gang å utforske denne spennende forfatteren.

Forlaget om boken:
Få norske forfattere i forrige århundre satte preg på sitt samfunn i samme grad som Bjørg Vik. Gjennom elleve novellesamlinger og fem romaner, i tillegg til en lang rekke skuespill, tematiserte hun kvinners liv og erfaringsbakgrunn som ingen andre.

I en varm skildring av sin mor leverer Lars Vik et ærlig og nært portrett av forfatteren, samfunnsaktøren og privatmennesket Bjørg Vik, bygget på hennes dagbøker, brev og utallige samtaler med de som omga henne. Boken gir et vell av nye opplysninger om en av våre viktigste kulturpersonligheter. I spennet mellom liv og diktning trer det frem et menneske av uvanlig format, med store ambisjoner og stort gjennomslag. Men den viser også suksessens pris.

Lars Vik gir oss et nyansert og fint bilde av sin mor, den kreative og alltid aktive feministen Bjørg Vik. Boken er lettlest, for han bruker flere innfallsvinkler i sin beskrivelse av moren, både dagboken hennes, det som har stått på trykk om henne og gjengivelser av samtaler med mennesker som kjente henne. Det flotteste synes jeg, er det vi kan lese i kursiv, en slags dialog han har med moren, hvor hun kommer med innspill og kritikk, det er ikke tvil om at han hadde god kontakt med moren også etter hun gikk bort.

I begynnelsen refereres det fra Elsi Lund, som er tre romaner, (IKKE en selvbiografi, i følge henne selv) At hun skriver ut fra sitt eget liv er det ikke tvil om, og inntrykket jeg fikk minnet meg om måten Joyce Carol Oates skriver. 

Boken er kronologisk satt opp, vi hører om barndom og oppvekst, om journalistutdannelsen hun gjennomførte, før hun fikk jobb i en avis i Porsgrunn og flyttet hit. Her møtte hun Hans Jørgen Vik, vi har kommet til 1956, og Bjørg var allerede en aktiv dame med mange interesser hun brant for. 

Da hun og arkitekten fikk barn noen år senere, ble Bjørg hjemmeværende, for det fantes ikke noen barnehager i Porsgrunn på denne tiden. Rastløs som hun var, skaffet hun seg etter hvert barnepike, så hun kunne skrive, både for avisen og på novellene hun senere debuterte med i 1963.

Det er en lang og variert bibliografi hun har etterlatt seg, bare se her. Ti år senere er hun med å starte det feministiske tidsskriftet Sirene, sjekk ut "stillingsannonsen" de hadde i bladet i 1973, tøffe damer må jeg si.

Lars vil skrive om det vonde i livet hennes også, om de psykiske plagene hun hadde. I kursiv klager moren på at han skriver om dette, er det hans egne kvaler om hvor tett på han kan/vil gå? at han til slutt forsvarer seg med at hun har jo skrevet om ham i mange av bøkene, så det at hennes sikring, i en periode var overbelastet, holder han ikke tilbake.

Det er en vakker og verdig bok Lars Vik har skrevet, han skjemmer ikke ut noen, men skriver med respekt og kjærlighet, frem et nyansert og flott bilde av en sterk og aktiv kvinne, kone og mor midt i kvinnefrigjøringens travleste tid. Boken anbefales på det varmeste, også for deg som ikke har lest noe av Bjørg Vik. Har du en favoritt å anbefale kanskje?

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2021

Sider: 390

Kilde: Biblioteket